Korona

Slik var kontakten mellom departe­mentet og sektoren da krisen bygget seg opp

Khrono har gjennomgått korrespondansen mellom Kunnskapsdepartementet og utdanningsinstitusjonene de to ukene fra korona-smitten ble bekreftet i Norge, til universiteter og høgskoler selv stengte dørene.

Henrik Asheim, statsråd for forskning og høyere utdanning
Henrik Asheim, statsråd for forskning og høyere utdanning
Publisert

Onsdag 26. februar bekreftet norske helsemyndigheter det første tilfellet av korona-smitte i Norge. Deretter økte antallet smittede dag for dag. Torsdag 12. mars beordret regjeringen alle universiteter og høgskoler stengt.

Men det var universitetene og høgskolene selv som tok de første beslutningene om å stanse fysisk undervisning og stenge campus. NTNU sendte hjem studenter ved to campus etter en uavklart smittesituasjon på formiddagen tirsdag 10. mars.

Ettermiddagen, kvelden og natten 11. mars — to uker etter at smitte var bekreftet i Norge — fulgte 13 universiteter og høgskoler opp med å avlyse undervisning og etterhvert stenge sine campus.

Hva slags informasjon fikk universitetene og høgskolene fra Kunnskapsdepartementet (KD) før de selv begynte nedstengingen?

Ifølge rektor ved Høgskolen i Østfold, Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, var det lite. Khrono har bedt om innsyn i all korrespondanse fra KD til insitusjonene mellom første bekreftet smitte 26. februar og stansen i undervisning 11. mars, da Norge hadde 631 bekreftede tilfeller av korona-smitte.

Jeg tror de fleste kan kjenne seg igjen i at dette er en situasjon som har utviklet seg raskt og med stor grad av usikkerhet. Men akkurat nå handler det faktisk først og fremst om å ta vare på hverandre.

Henrik Asheim, statsråd

Slik var tidslinjen

Før viruset kom til landet, ble alle utdanningsinstitusjoner den 10. januar bedt om å oppdatere sin pandemiplan, ha kontroll på studenter og ansatte i utlandet og å følge med på Folkehelseinstituttets nettsider.

Etter at viruset ble bekreftet i Norge 26. februar, sendte Kunnskapsdepartementet den 28. februar den samme påminnelsen til alle sine underliggende og tilknyttede virksomheter. Siden universitetene og høgskolene fikk denne påminnelsen 10. januar, var de ikke på mottakerlista denne gang.

3. mars - seks dager etter smitte i Norge: I det første brevet sendt fra Kunnskapsdepartementet til universitetene og høgskolene etter at smitten kom til Norge, fremgår det at universitetene og høgskolene har rettet mange spørsmål til departementet om håndtering av smitten allerede i løpet av seks dager. Departementet skriver i brevet at det er virksomhetene selv som har ansvar for å vurdere tiltak, og viser til generelle råd fra Folkehelseinstituttet og generelle reiseråd.

«Kunnskapsdepartementet har p.t. ikke andre konkrete råd til UH-sektoren», heter det.

4. mars - sju dager etter smitte i Norge: Departementet informerer orienterer universitetene og høgskolene om Helsedirektoratets råd til institusjoner med samfunnskritiske funksjoner. Få ansatte i universiteter og høgskoler går inn i definisjonene på samfunnskritiske funksjoner.

5. mars — åtte dager etter smitte i Norge: 5. mars hadde Kunnskapsdepartementet og Universitets- og høgskolerådet (UHR) et møte, der leder Dag Rune Olsen og generalsekretær Alf Rasmussen i UHR møtte fem representanter fra departementet. Fra møtet ble det skrevet et referat som dagen etter ble sendt ut til utdanningsinstitusjonene fra departementet, og UHR oppdaterte sine nettsider.

5. mars — åtte dager etter smitte i Norge: Kunnskapsdepartementet sender ut en veileder i kontinuitetsplanlegging fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Denne handler om hvordan man kan planlegge drift utifra høyt fravær av personell, og departementet ber sektoren om å ta denne i betraktning.

9. mars/10. mars — 12 dager etter smitte i Norge: Kunnskapsdepartementet skal ifølge statsråden ha hatt et møte med det såkalte Beredskapsrådet i UH-sektoren 9. mars. Dagen etter sender departementet et brev til Beredskapsrådet, med universiteter og høgskoler på kopi, der de gjentar de generelle rådene de har vist til tidligere.

10. mars — 13 dager etter smitte i Norge: Departementet sender et tosiders brev der de framover ber om ukentlig rapportering fra universiteter, høgskoler og andre underliggende organer, om hvordan korona-viruset påvirker dem. Her skriver Kunnskapsdepartementet også at universiteter og høgskoler i utgangspunktet har handlingsrom til selv å bestemme hvordan undervisning og eksamen skal gjennomføres, og presiserer at studenter ikke må forsinkes i utdanningen.

Det er også her at høyere utdannings- og forskningsminister Henrik Asheim, via Aftenposten, ber om at det utredes alternative eksamener, og sier at de har satt i gang dialog for å finne ut om det er behov for tilpasning av regelverk for å kunne få til tilpasninger av undervisning og praksis.

Kunnskapsdepartementet sendte totalt seks brev/e-poster til universitetene og høgskolene mellom 26. februar og 11. mars. Fire av dem inneholdt generelle råd og veiledere og ett inneholdt et referat fra møte med universitets og høgskolerådet.

Det siste brevet sendt 10. mars, 13 dager etter smitten kom til Norge, må sies å være det klart mest detaljerte brevet universitetene og høgskolene får. Dagen etter velger altså en rekke av dem å stoppe fysisk undervisning på eget initiativ.

Beredskapsråd uten pandemiråd

Både Kunnskapsdepartementet og og Universitets- og høgskolerådet har vist til at de har hatt uformell kontakt med universiteter og høgskoler i perioden.

KD har også vist til at de har hatt kontakt med Beredskapsrådet i UH-sektoren. Beredskapsrådet er frivillig råd som skal «styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i et bredt lag av kunnskapssektoren». Beredskapsrådet og Kunnskapsdepartementet hadde ifølge departementet også et møte dagen før, 9. mars. Korrespondansen mellom dem har hovedsakelig dreid seg om korona-virusets påvirkning på en beredskapskonferanse og -øvelse i Bodø i slutten av april.

På Beredskapsrådets nettsider heter det at «En viktig oppgave for rådet vil være å legge til rette for utvikling av en samordnet praksis i sektoren på områder det vurderes hensiktsmessig, og bidra til deling av beste praksis og erfaring mellom virksomhetene».

Khrono har også bedt om innsyn i all korrespondanse rådet har hatt med universiteter og høgskoler etter 26. februar, datoen da smitten kom til Norge.

Til Khrono opplyser rådets prosjektleder at rådet etter dette ikke har sendt ut særlig informasjon utover å formidle standard informasjon fra myndighetene, samt brev som KD har sendt. Rådet har ikke kapasitet til å påta seg definerte operative roller i akutte hendelser, og jobber først og fremst langsiktig med beredskap, opplyses det.

Rådet har ikke lagt ut nyheter på nettsidene sine siden i vinter. Siste møte i rådet var 16. desember. Pandemi eller smittevern fremgår ikke som et tema på nettsidene.

Alf Rasmussen, generalsekretær i UHR, møtte Kunnskapsdepartementet 5. mars.
Alf Rasmussen, generalsekretær i UHR, møtte Kunnskapsdepartementet 5. mars.

Sju personer til stede

I tillegg til kontakt med Beredskapsrådet, hadde Kunnskapsdepartementet et møte med Universitets- og høgskolerådet (UHR) 5. mars. UHR er universitetenes og høgskolenes interesseorganisasjon som skal bidra til samordning og arbeidsdeling i sektoren, og skape møteplasser for universiteter og høyskoler, nasjonale myndigheter samt andre nasjonale aktører.

På møtet møtte UHR-leder Dag Rune Olsen og generalsekretær Alf Rasmussen fem representanter fra departementet. Fra møtet ble det skrevet et referat som dagen etter ble sendt ut til utdanningsinstitusjonene.

9. mars ble det gjort tilgjengelig UHRs nettsider, der UHR opprettet en egen korona-side.

I referatet står det at det blant annet følgende:

  • Det er betydelig risiko for at universiteter og høyskoler kan bidra til smittespredning ved at store ansamlinger av studenter og ansatte er en del av daglig drift.
  • UH-sektoren må forberede seg på eventuelle forbud mot store ansamlinger.
  • Det må planlegges for alternative undervisningsformer, for eksempel nettbaserte løsninger.
  • Man må planlegge for hvordan eksamen kan avvikles hvis dagens etablerte eksamensavvikling ikke kan benyttes.
  • Studentene bør så langt det lar seg gjøre oppleve likebehandling over hele landet. UHR vil etablere digitale arenaer som tilrettelegger for erfaringsutveksling mellom UH-institusjonene om beste praksis.

Etter møtet dro leder for UHR, Dag Rune Olsen, til Sør-Afrika. Olsen kommer hjem i natt, men svarer på telefon at de digitale arenaene i første omgang var å legge ut lenker til andre nettsider. I tillegg står det på nettsiden til UHR at universitetene og høgskolene kan dele informasjon på e-postlister.

UHR og Kunnskapsdepartementet skal ha et nytt møte 18. mars.

— Ikke særlig iøynefallende

Rektor ved Høgskolen i Østfold, Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, kritiserte i forrige uke den samordnede innsatsen mot korona-smitte i kunnskapssektoren.

På spørsmål om han så noe til en digital arena for erfaringsutveksling, svarer han:

— Det er i alle fall ikke noe som var veldig iøynefallende.

Jelsness-Jørgensen sier at de så fort de ble oppmerksomme å at det hadde vært et møte mellom Kunnskapsdepartementet og UHR, var inne på UHRs nettsider.

— Men selv satte vi krisestab 28. februar og og så på hvordan institusjonene håndterte dette. Vi la oss på streng linje og så at NTNU gjorde noe av det samme. Det er jo bra UHR har samlet informasjon, men så har kanskje ikke informasjonsflyten og de spesifikke tiltakene for universiteter og høgskoler vært rask nok.

— Hver dag teller for dere?

— Ja, nettopp. Vi jobber døgnkontinuerlig for å håndtere studentene våre.

— Hvilken rolle har UHR i å koordinere og samordne krisetiltak?

UHR-leder Dag Rune Olsen er nå tilbake i Norge. Før han reiste til Sør-Afrika rakk han å møte Kunnskapsdepartementet 5. mars, men Olsen sier UHR ikke har noen spesiell rolle når det kommer til koordinering av krisetiltak.

— UHR er en interesseorganisasjon. Verken mer eller mindre. Vi koordinerer sektorens interesser, i første rekke opp mot departementet. Det er relativt lite vi bistår med av tjenester, sier han til Khrono.

Dag Rune Olsen, leder for Universitets- og høgskolerådet og rektor ved Universitetet i Bergen.
Dag Rune Olsen, leder for Universitets- og høgskolerådet og rektor ved Universitetet i Bergen.

Olsen påpeker samtidig at den type situasjon Norge er i nå, verken er noe UHR, institusjonene eller Kunnskapsdepartementet har vært oppi før.

— Det vi i første rekke gjør i UHR, er å dele beste praksis i sektoren. Men vi er helt tydelige på at det helsemessige ansvaret ligger helt og fullt hos myndighetene, og mer spesifikt hos helsemyndighetene og Helsedirektoratet, og det de gir beskjed om skal vi bare følge helt og fullt. Hvis det er behov for å fortolke det, henvender vi oss til Kunnskapsdepartementet.

— Så når det kommer til å koordinere sektoren i en krisesituasjon, så er det Kunnskapsdepartementet som skal gjøre det?

— Det er ikke tvil om at det er Kunnskapsdepartementet som instruerer oss innen for det utdanningsfaglige lovverket. De helsemessige tiltakene er det helsemyndighetene som bestemmer. Men det viktige er dialogen mellom sektoren og departementet.

— Har det vært en god koordinering, synes du?

— Det er ikke sånn at alle har behov for de samme tiltakene. Det vil være ulike tiltak som er riktig, så lenge man har en lik tilnærming til problemet. De fleste overordnede tiltak kommer fra helsemyndigetene, og så er det lokale bestemmelser institusjonene også skal følge. Jeg synes ikke det er veldig merkelig. Det som er viktig med tanke på utdanning, er at Kunnskapsdepartementet hjelper oss å koordinere, så vi kan greie å levere utdanning. Vi har forskrifter vi kanskje ikke klarer å leve opp til, og da må vi få hjelp fra departementet til det.

NMBU-rektor Sjur Baardsen synes informasjonen de fikk var tilstrekkelig.
NMBU-rektor Sjur Baardsen synes informasjonen de fikk var tilstrekkelig.

Fornøyd rektor

NMBU-rektor Sjur Baardsen er langt på vei enig med Olsen. Baardsen er ikke like misfornøyd som det Jelsness-Jørgensen ved Høgskolen i Østfold har ga uttrykk for forrige uke

— Jeg tror faktisk at vi har litt forskjellig behov. Jeg forstår godt at de som er avhengig av praksisplass på sykehus og skoler, følte at det var manglende informasjon. Den informasjonen vi mottok her, synes vi var tilstrekkelig og vi agerte i forhold til den, sier Baardsen.

Han sier at slike situasjoner skjer i faser, og at det først og fremst er et spørsmål om tid for når informasjon skal sendes ut.

— Noen tenker det har vært en treg reaksjon, men vi har en forståelse for at konsekvensene er store når man for eksempel stenger et universitet. Jeg skjønner at man da må ta en ordentlig vurdering, sier Baardsen.

Rektor ved Høyskolen Kristiania, Arne Krumsvik, sier høgskolene og universitetene kan ta ansvar selv.

— Jeg tenker at vi som institusjoner har et selvstendig ansvar for å løse oppgavene vi er satt til. Det vi trenger når det er en vanskelig situasjon, er fleksibilitet. Det betyr at vi trenger aktiv innovasjon og rammebetingelser som gjør det mulig å gjennomføre studiene, sier Krumsvik.

Statsråd Henrik Asheim.
Statsråd Henrik Asheim.

Statsråden lover hyppig kontakt framover

Khrono sendte fredag ett spørsmål til Kunnskapsdepartementet: Burde Kunnskapsdepartementet opptrådt mer koordinerende i de to ukene fra utbrudd og til universiteter stenger?

Kunnskapsminister Henrik Asheim svarer utfyllende:

Det er en tid for alt. Som med mye annet skal vi også se på og evaluere håndteringen av den pandemien vi nå står midt oppi. Jeg tror de fleste kan kjenne seg igjen i at dette er en situasjon som har utviklet seg raskt og med stor grad av usikkerhet. Men akkurat nå handler det faktisk først og fremst om å ta vare på hverandre. Vi skal alle gjøre vårt for å forhindre smitte og passe på at de svakeste i samfunnet beskyttes.

Det er en tid for alt. Som med mye annet skal vi også se på og evaluere hånd­ter­ingen av den pande­mien vi nå står midt oppi.

Henrik Asheim, statsråd

Han trekker fram Kunnskapsdepartementets kontakt med sektoren, som Khrono har gjort rede for i denne saken: Pålegg om oppdaterte pandemiplaner i midten av februar, møte med UHR 5. mars og møte med Beredskapsrådet 9. mars.

Asheim påpeker også at de hadde møte 12. mars med alle rektorer, samskipnadsrådet og Norsk studentorganisasjon. Det kommer også hyppig kontakt med andre deler av sektoren framover, lover han:

Fremover kommer jeg til å ha hyppig kontakt med blant annet institusjonene, studentene, Ansa og studentsamskipnadene. Vi skal gi informasjon og vi skal svare på spørsmål, og viktigst av alt så skal vi ta vare på studentene våre.

Etter at det ble besluttet å stenge universiteter og høgskoler, hadde som nevnt departementet et møte med alle rektorer og Norsk studentorganisasjon den 12. mars. Dette kom fram i møtet.

Siden har departementet intensivert og varslet flere tiltak, som regelendringer når det kommer til stipend og innhold i studiene.

Departementet har også opprettet spørsmål-svar-sider for både for studenter i Norge og for studenter i utlandet på nettsidene sine.