Korona
Nå kommer korona-reglene for høyere utdanning
Kunnskapsdepartementet har varslet regelendringer for å få utdanninger til å gå rundt. Rektor ved Høyskolen Kristiania er fornøyd med den første.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Kunnskapsdepartementet opplyste tidligere i denne uken at de nå vil følge opp utfordringer knyttet til regelverk, slik at man kan legge til rette for at nødvendig undervisning og eksamener kan gjennomføres.
Det er med andre ord planer om å endre flere regler og forskrifter, for at utdanning i Norge kan fullføres.
Lempe på reguleringer
— Vi er i en sektor som er veldig stramt regulert. Reguleringene er der for å gi forutsigbarhet og kvalitet, men i en sånn situasjon kan det være behov for å vesentlig lempe på stram regulering og lang omstillingstid, sier rektor ved Høyskolen Kristiania til Khrono.
Det kan være at det vi må gjøre nå, vil føre til å utvikle måter å jobbe på også etter at krisen er over. Dette er en disruptiv situasjon, og det er da radikale endringer skjer.
Arne Krumsvik
I går tok han det opp på et møte med forsknings- og høyere utdanningsministeren og nå er den første endringen på plass: Nokut varsler at de endrer sin fagskoletilsynsforskrift, slik at fagskoleutdanning kan tilpasses og vitnemål deles ut — til tross for at det avviker fra akkrediteringen.
For Krumsvik og Høyskolen Kristiania betyr det at fagskoleutdanning som kun er akkreditert på sted, også kan gjennomføres digitalt.
— I går spilte vi inn behovet for digitalisering av fagskoleutdanninger som bare var akkreditert på sted, og klarsignalet kom i dag. Det er akkurat den fleksibiliteten vi trenger nå, og det er helt klart at dette er til beste for studentene, sier Krumsvik.
Vil ha endringer for praksis-avvik
Lignende utfordringer er det også i høyere utdanning.
— Et stort problem vi ser nå, er gjennomføring av praksis, sier rektor ved Høgskolen i Østfold, Lars-Petter Jelsness-Jørgensen til Khrono.
Høgskolen har flere hundre sykepleiestudenter i praksis, som nå potensielt kan stoppe opp.
— Dette ligger også litt utenfor Kunnskapsdepartementets kontroll, for det er styrt av EU-direktiver, men her må vi finne løsninger for hvordan vi kan kompensere for eventuell bortfall av praksis. Mange studenter stiller også i beredskapsteam for helsesektoren, og vi er opptatt av å få svar på om det for eksempel kan regnes som en del av praksis hvis man bidrar der, sier Jelsness-Jørgensen.
— Slipp sektoren fri
Krumsvik ved Høyskolen Kristiania mener nedstengte universiteter og høgskoler tross alt kan føre noe godt med seg.
— Det kan være at det vi må gjøre nå, vil føre til å utvikle måter å jobbe på også etter at krisen er over. Dette er en disruptiv situasjon, og det er da radikale endringer skjer, sier rektoren.
Han sier seg enig med Jelsness-Jørgensen i behov for nytenking på helsefeltet, og løfter selv også fram kunstutdanningene som høgskolen til Krumsvik har slått seg opp på de siste par årene.
— Det krever oppfinnsomhet og kreativitet for å digitalisert undervisning og eksamen i kunstfaglige fag. Jeg tror at det å slippe sektoren fri i denne situasjonen, vil ha samme gode formål som reguleringene, nemlig å gi studentene utdanning til god kvalitet. Når støvet har lagt seg og vi ser hvordan dette har blitt løst, kan vi kanskje se at måter vi har regulert sektoren på kan være lurt å gjøre på en annen måte i framtiden.
(Saken er oppdatert 13.mars kl 15.55 med en presisering om at praksis for sykepleiestudenter ved Høgskolen i Østfold potensielt kan falle bort).