Debatt
Nå må vi snakke sammen
«I fravær av entydige og konsekvente anbefalinger og tiltak fra nasjonale myndigheter overlates det, i for stor grad, til lokale fortolkninger. Det holder ikke mål. En aktør som burde ta en langt mer proaktiv rolle i møte med sektoren er kunnskapsdepartementet.»
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I møte utfordringene knyttet til koronavirus forsøker flere av oss å orientere oss i mylderet av informasjon. I fravær av entydige og konsekvente anbefalinger og tiltak fra nasjonale myndigheter overlates det, i for stor grad, til lokale fortolkninger. Det holder ikke mål. En aktør som burde ta en langt mer proaktiv rolle i møte med sektoren er kunnskapsdepartementet.
Den 26. februar i år får allmennheten informasjon om at det første tilfellet av koronasmitte er oppdaget i Norge. I dag, omtrent to uker senere, er de siste tallene fra Folkehelseinstituttet 400 og vi er, ifølge helseminister Høie, på vei inn i en ny fase.
I møte med en pandemi som potensielt kan ha store konsekvenser og som setter institusjonene, ansatte og studenter på prøve, uteblir hasteinnkallingene. Det er og blir fullstendig uforståelig.
Lars-Petter Jelsness-Jørgensen
Ved Høgskolen i Østfold ble det satt krisestab 28. Februar for å sikre best mulig koordinert innsats og informasjon til våre studenter og ansatte. Siden den gang har krisestaben hatt daglige møter og dialog med kommunehelsetjenesten. Målet nå er å utsette og begrense smitte blant våre studenter og ansatte, svare på spørsmål, sikre kritiske funksjoner som primært retter seg mot studentenes studieløp og eksamen, samt bistå helsetjenesten med nødvendig og tilstrekkelig kompetanse. Selv om vi høyst sannsynlig kan forvente en bølge av smitte, må det en nasjonal dugnad til for at denne bølgen fordeles utover. Hensikten er å bidra til å forhindre at helsetjenestens kapasitet til å håndtere antall smittede ikke overskrides.
At denne situasjonen kunne inntreffe kan ikke ha vært totalt ukjent. Derimot mottok institusjonene først 3. mars brev fra KD med beskjed om at «departementet p.t. ikke hadde andre konkrete råd til UH-sektoren enn det som fremgikk av folkehelseinstituttets temasider». Departementet la videre til grunn at alle virksomheter skulle følge med på og forholde seg til de rådene som ble gitt. Vurderingen om og eventuelt hvilke tiltak som skulle iverksettes ble overlatt til den en enkelte virksomhets selvstendige ansvar. Departementet ga også ettertrykkelig beskjed om at de ikke gir helsefaglige råd.
Dette siste er fullt ut forståelig, men når vi samtidig de siste uker har forholdt oss til ulike kommunale tilnærminger og mangelfulle nasjonale føringer, er det behov for sterke koordinering. Riktignok har Universitets- og Høgskolerådet (UHR) opprettet en egen nettside der informasjon om de ulike institusjoners tiltak er linket opp. Et eget møte mellom KD og UHR ble også avholdt 5. mars, der det gjentas at KD ikke gir helsefaglige råd og at den enkelte institusjon henvises til lokale myndigheter.
At neste møte mellom de to er først 18. mars, er helt ubegripelig.
Like før jul mottok jeg, og mange andre rektorer med meg, en hasteinnkalling for å gjennomgå midlertidighetstallene til institusjonen. I møte med en pandemi som potensielt kan ha store konsekvenser og som setter institusjonene, ansatte og studenter på prøve, uteblir hasteinnkallingene.
Det er og blir fullstendig uforståelig.
Når krisestaben i tillegg må lese Aftenposten for å få vite at departementet har tenkt til å sende brev til institusjonene om å legge opp til alternativ eksamen, blir ikke saken bedre