Ny koronarapport

Korona­kommisjonens dom: Betydelig belast­ning for studentene

Studentene, spesielt førsteårsstudenter, er blant de mest utsatte under pandemien, mener koronakommisjonen.

Koronakommisjonens leder Stener Kvinnsland overleverte kommisjonens sluttrapport til statsminister Erna Solberg på Statsministerens kontor i Oslo onsdag.
Ragnhild Vartdal og NTB-Marius Helge Larsen og Eirik Husøy
Tekst: Ragnhild Vartdal og NTB-Marius Helge Larsen og Eirik Husøy
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

— Vi mener at det på høgskole- og universitetsnivå er veldig viktig å være oppmerksom på at man forsøker å kompensere for det disse har erfart, sa koronakommisjonens leder, professor emeritus Stener Kvinnsland, da han la fram kommisjonens rapport onsdag.

— Jeg har selv jobbet en del i universitetssektoren og har vært veldig opptatt av spesielt førsteårsstudentene og hvordan de klarer seg gjennom dette, la han til.

Betydelige negative konsekvenser

Koronakommisjonen har gransket myndighetenes håndtering av pandemien.

I rapporten har de også et eget avsnitt hvor de går nærmere inn på hvordan pandemien har påvirket de rundt 290 000 studentene i landet. Der er konklusjonen som følger:

«Samlet sett framstår de negative konsekvensene av koronapandemien og smitteverntiltakene som betydelige for studentene. Det er særlig grunn til bekymring for studenter som startet utdanningen sin høsten 2020, med sterkt begrensete muligheter til å bli en del av et studentmiljø.»

FAKTA

Kommisjonen oppsummerer hvordan pandemien har påvirket studentene slik:

  • Omtrent en fjerdedel av fagskolestudentene er enige i at koronapandemien gjør det vanskeligere å fortsette med utdanningen. Ifølge Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er det sannsynlig at koronapandemien vil føre til et større frafall fra studiene enn vanlig.
  • Fagskolestudentene lærte mindre under perioden med hjemmeundervisning. Den digitale undervisningen blir beskrevet som lite motiverende og ensomt.
  • Rundt sju av ti studenter opplevde at undervisningstilbudet ble redusert. Manglende tilgang til et velegnet sted å jobbe har vært en stor utfordring for mange studenter.
  • Omtrent halvparten sier at de har vært mer ensomme i tiden etter 12. mars 2020.
  • Noen læresteder har sett en økning i utsettelser av innlevering av bachelor- og masteroppgaver.
  • Studiepoengproduksjonen innenfor høyere utdanning har økt fra 2019 til 2020, både samlet og per student. Strykprosenten har gått ned og det er flere studenter som har fått toppkarakteren A i 2020 enn i 2019.

Kilde: Koronakommisjonens rapport

Kommisjonen peker på flere av problemstillingene som stadig har blitt nevnt i Khronos spalter.

De trekker frem utfordringene som oppstår når studenter ikke får tilgang på læresteder, utstyr og øvingslokaler og konsekvensene dette får for studieprogresjonen.

Ikke minst at den begrensede muligheten til å møte medstudenter fysisk, både i kollokviegrupper og seminarundervisning, er negativ både for kunnskapsutveksling og læringsutbytte.

«Å ikke få tilgang til campus kan dessuten føre til svekket motivasjon, mindre trivsel, dårligere psykisk helse og økning i ensomhet», skriver kommisjonen.

De uttrykker også bekymring for «koronakullene» som har fått avlyst sine eksamener i videregående skole, og hvordan disse kan utkonkurrere andre unge som har valgt å ta seg friår eller bytte studie, i jakten på studieplasser.

«Dette betyr at «koronakullene» kan komme enklere inn på vanskelige studier, men med et læringsgrunnlag som kanskje er noe svakere etter perioder med hjemmeskole og digital undervisning», skriver kommisjonen.

— Alvorlig svikt

Overordnet konkluderer kommisjonen med at regjeringens håndtering av pandemien samlet sett har vært god, men at det finnes flere kritikkverdige forhold, særlig ved beredskapen.

Der er dommen klinkende klar: En alvorlig svikt, mener koronakommisjonen om hvordan regjeringen hadde forberedt seg på en mulig pandemi.

— Regjeringen visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Dette har vært fremhevet lenge, og gjentatte ganger i inn- og utland, sa Kvinnsland da han la fram sin rapport onsdag.

Han viser til at det senest ble påpekt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) senhøsten i 2019, altså bare måneder før pandemien slo inn.

— Vi mener det er en alvorlig svikt at de likevel ikke var forberedt da covid-19-pandemien kom, sa Kvinnsland.

Khrono skrev allerede i mars 2020 om hvor lite forberedt kunnskapssektoren - og deriblant Kunnskapsdepartementet var - da pandemien slo inn for fullt. En gjennomgang av korrespondansen mellom universiteter/høgskoler og departementet i ukene før nedstengingen 12.mars dokumenterer dette.

Mulig grunnlovsbrudd

Kommisjonen påpeker også positive sider ved håndteringen. Blant annet at myndighetene handlet raskt da smitten begynte å spre seg for alvor i mars i fjor.

— Faktisk var det vel slik i mars 2020 at vi hadde den høyeste smittetetthet i de nordiske landene. Så det var absolutt grunn til å gjøre noe, sa Kvinnsland.

Samtidig påpeker kommisjonen at måten det ble gjort på, nemlig at beslutningen ble tatt av Helsedirektoratet, kan være i strid med Grunnloven.

— Vi er vel tett på å mene det. Beslutninger av store nasjonale konsekvenser skal fattes av Kongen i statsråd, sa Kvinnsland.

Fortsetter arbeidet

Regjeringen fortalte onsdag at de ønsker at koronakommisjonen fortsetter arbeidet til pandemien er over.

Så godt som alle medlemmene, flere av dem fra akademia, har takket ja til å fortsette arbeidet.

— Vi må lære av krisen vi nå står midt oppe i, slik at vi er bedre forberedt neste gang noe skjer, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun fikk overlevert koronakommisjonens rapport onsdag.

studenthelse psykisk helse nyhetsvarsel nyheter koronakommisjon korona stener kvinnsland student
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS