Ny koronarapport

Korona­kommisjonens dom: Betydelig belast­ning for studentene

Studentene, spesielt førsteårsstudenter, er blant de mest utsatte under pandemien, mener koronakommisjonen.

Koronakommisjonens leder Stener Kvinnsland overleverte kommisjonens sluttrapport til statsminister Erna Solberg på Statsministerens kontor i Oslo onsdag.
Ragnhild Vartdal og NTB-Marius Helge Larsen og Eirik Husøy
Tekst: Ragnhild Vartdal og NTB-Marius Helge Larsen og Eirik Husøy
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

— Vi mener at det på høgskole- og universitetsnivå er veldig viktig å være oppmerksom på at man forsøker å kompensere for det disse har erfart, sa koronakommisjonens leder, professor emeritus Stener Kvinnsland, da han la fram kommisjonens rapport onsdag.

— Jeg har selv jobbet en del i universitetssektoren og har vært veldig opptatt av spesielt førsteårsstudentene og hvordan de klarer seg gjennom dette, la han til.

Betydelige negative konsekvenser

Koronakommisjonen har gransket myndighetenes håndtering av pandemien.

I rapporten har de også et eget avsnitt hvor de går nærmere inn på hvordan pandemien har påvirket de rundt 290 000 studentene i landet. Der er konklusjonen som følger:

«Samlet sett framstår de negative konsekvensene av koronapandemien og smitteverntiltakene som betydelige for studentene. Det er særlig grunn til bekymring for studenter som startet utdanningen sin høsten 2020, med sterkt begrensete muligheter til å bli en del av et studentmiljø.»

FAKTA

Kommisjonen oppsummerer hvordan pandemien har påvirket studentene slik:

  • Omtrent en fjerdedel av fagskolestudentene er enige i at koronapandemien gjør det vanskeligere å fortsette med utdanningen. Ifølge Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er det sannsynlig at koronapandemien vil føre til et større frafall fra studiene enn vanlig.
  • Fagskolestudentene lærte mindre under perioden med hjemmeundervisning. Den digitale undervisningen blir beskrevet som lite motiverende og ensomt.
  • Rundt sju av ti studenter opplevde at undervisningstilbudet ble redusert. Manglende tilgang til et velegnet sted å jobbe har vært en stor utfordring for mange studenter.
  • Omtrent halvparten sier at de har vært mer ensomme i tiden etter 12. mars 2020.
  • Noen læresteder har sett en økning i utsettelser av innlevering av bachelor- og masteroppgaver.
  • Studiepoengproduksjonen innenfor høyere utdanning har økt fra 2019 til 2020, både samlet og per student. Strykprosenten har gått ned og det er flere studenter som har fått toppkarakteren A i 2020 enn i 2019.

Kilde: Koronakommisjonens rapport

Kommisjonen peker på flere av problemstillingene som stadig har blitt nevnt i Khronos spalter.

De trekker frem utfordringene som oppstår når studenter ikke får tilgang på læresteder, utstyr og øvingslokaler og konsekvensene dette får for studieprogresjonen.

Ikke minst at den begrensede muligheten til å møte medstudenter fysisk, både i kollokviegrupper og seminarundervisning, er negativ både for kunnskapsutveksling og læringsutbytte.

«Å ikke få tilgang til campus kan dessuten føre til svekket motivasjon, mindre trivsel, dårligere psykisk helse og økning i ensomhet», skriver kommisjonen.

De uttrykker også bekymring for «koronakullene» som har fått avlyst sine eksamener i videregående skole, og hvordan disse kan utkonkurrere andre unge som har valgt å ta seg friår eller bytte studie, i jakten på studieplasser.

«Dette betyr at «koronakullene» kan komme enklere inn på vanskelige studier, men med et læringsgrunnlag som kanskje er noe svakere etter perioder med hjemmeskole og digital undervisning», skriver kommisjonen.

— Alvorlig svikt

Overordnet konkluderer kommisjonen med at regjeringens håndtering av pandemien samlet sett har vært god, men at det finnes flere kritikkverdige forhold, særlig ved beredskapen.

Der er dommen klinkende klar: En alvorlig svikt, mener koronakommisjonen om hvordan regjeringen hadde forberedt seg på en mulig pandemi.

— Regjeringen visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Dette har vært fremhevet lenge, og gjentatte ganger i inn- og utland, sa Kvinnsland da han la fram sin rapport onsdag.

Han viser til at det senest ble påpekt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) senhøsten i 2019, altså bare måneder før pandemien slo inn.

— Vi mener det er en alvorlig svikt at de likevel ikke var forberedt da covid-19-pandemien kom, sa Kvinnsland.

Khrono skrev allerede i mars 2020 om hvor lite forberedt kunnskapssektoren - og deriblant Kunnskapsdepartementet var - da pandemien slo inn for fullt. En gjennomgang av korrespondansen mellom universiteter/høgskoler og departementet i ukene før nedstengingen 12.mars dokumenterer dette.

Mulig grunnlovsbrudd

Kommisjonen påpeker også positive sider ved håndteringen. Blant annet at myndighetene handlet raskt da smitten begynte å spre seg for alvor i mars i fjor.

— Faktisk var det vel slik i mars 2020 at vi hadde den høyeste smittetetthet i de nordiske landene. Så det var absolutt grunn til å gjøre noe, sa Kvinnsland.

Samtidig påpeker kommisjonen at måten det ble gjort på, nemlig at beslutningen ble tatt av Helsedirektoratet, kan være i strid med Grunnloven.

— Vi er vel tett på å mene det. Beslutninger av store nasjonale konsekvenser skal fattes av Kongen i statsråd, sa Kvinnsland.

Fortsetter arbeidet

Regjeringen fortalte onsdag at de ønsker at koronakommisjonen fortsetter arbeidet til pandemien er over.

Så godt som alle medlemmene, flere av dem fra akademia, har takket ja til å fortsette arbeidet.

— Vi må lære av krisen vi nå står midt oppe i, slik at vi er bedre forberedt neste gang noe skjer, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun fikk overlevert koronakommisjonens rapport onsdag.

studenthelse psykisk helse nyhetsvarsel nyheter koronakommisjon korona stener kvinnsland student
Siste fra forsiden:

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS