Debatt ● berge, vedøy, ytrehus
Sleivspark fra Asle Toje
Tojes angrep på akademisk frihet og skeives rettigheter ved NLA Høgskolen føyer seg inn i et bilde hvor krefter fra det politiske ytre høyre har satt det liberale demokratiet under press, mener innleggsforfatterne.
Publisert
Oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Asle Toje har laget seg en fortelling om hvordan akademia, kirken, Nokut og ellers litt av hvert, eller nær sagt det meste i det norske samfunnet har gjort seg til venstrevridde ideologiforkjempere for kanselleringskultur og «woke».
Denne kulturen rammer blant annet NLA Høgskolens eieres religionsfrihet. Tojes bidrag er en mildt sagt uetterrettelig fortelling om hvordan et ideologidrevet Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) driver religiøst motivert diskriminering, når de krever at NLA forholder seg til forskningsetikken og alminnelige lover og regler for universitets- og høgskolesektoren.
Fortellinger må Toje gjerne lage. Men det er ikke greit at en akademisk fagperson, som er forpliktet til sannhet, bruker sin posisjon og sin spalte i Minerva til å fortelle rene usannheter.
Toje hevder for eksempel at NLA har utdannet lærere siden 1968, mens NLAs lærerutdanning først ble opprettet i 1996.
Deretter hevder han at Nokut varslet sin revisjon av NLA-høgskolens akkreditering da lærere i Oslo-skoler sa opp sine stillinger som praksisveiledere for NLA vinteren 2021. Sannheten er at Nokut varslet dette arbeidet i desember 2019, over et år i forkant.
Toje vet også at Nokut-tilsynet ikke har det ringeste å gjøre med saken med Oslo-skolene. Det var de to største fagforeningene til vitenskapelig ansatte ved NLA, Forskerforbundet og Utdanningsforbundet, som varslet Nokut sommeren 2019. Årsaken var ikke at ansatte ønsket å endre ekteskapssynet NLAs eiere står for. Årsaken var at NLAs eiere avkrever ansatte en faglig og grunnleggende problematisk lojalitetsforpliktelse til sitt eget syn, og krever unntaksrettigheter fra diskrimineringsloven i tilsettingssaker.
Det Toje argumenterer for er NLAs politiske kamp mot noen av samfunnets demokratisk vedtatte fellesskapsverdier (...)
Innleggsforfatterne
Dette protesterer ansatte mot, siden det strider mot anerkjente forskningsetiske normer og prinsipper både nasjonalt og internasjonalt. Toje sammenligner NLA med Notre Dame University. Men det er i beste fall villedende. Også Notre Dame University i Indiana anerkjenner og erklærer seg forpliktet av de samme normene.
Når Toje går i krigen for NLA kan han med andre ord ikke skyve Notre Dame foran seg. Notre Dame står mye nærmere det vi på norsk, evangelisk-luthersk mark finner hos MF vitenskapelige høgskole, VID vitenskapelige høgskole og Dronning Mauds Minne Høgskole. De har det til felles at de har en generell trosforankring, men de sorterer ikke ut lærere eller binder dem mot spesifikke etiske standpunkt som disse skal formidle.
Notre Dame avkrever ikke ansatte lojalitet i lærespørsmål og de fraviker heller ikke universalismenormen ved tilsettinger. Det gjør heller ikke anerkjente livssynsbaserte høgskoler i Norge. Skal Toje sloss videre for at NLA skal kunne begrense ansattes akademiske frihet, bør han i det minste finne mer holdbare og legitime argumenter enn å vise til Notre Dame.
Når han så hevder at det er «mangfold» man vil til livs ved å sette NLAs praksis under lupen, er det nettopp det samme mangfoldet han argumenterer mot. Det ideologiske grunnlaget NLAs styre krever ansatte forpliktet på, fører til ensretting. Fagforeningene ved NLA har arbeidet nettopp for mangfold. Ikke for å kvele noens stemmer, men for å åpne rammene for en informert faglig og vitenskapsbasert dialog på vitenskapens egne premisser. Derfor er det også Nokut som behandler NLA-saken, og ikke Den norske kirke eller et annet trossamfunn.
Toje på sin side behandler NLA som et trossamfunn, og ikke som en høyere utdanningsinstitusjon. NLA Høgskolen eies av syv organisasjoner. Disse organisasjonene har ulik teologi i samlivsspørsmål. Hva som i praksis skjer på NLA handler ikke om ekteskapssyn, dette er et skinnargument. I praksis handler det om at NLAs styre gjør høyere utdanning om til en politisk kamparena mot skeives rettigheter.
Det Toje argumenterer for er NLAs politiske kamp mot noen av samfunnets demokratisk vedtatte fellesskapsverdier, mot ansattes akademiske frihet, og mot rettigheter som skeive og personer som støtter skeive har kjempet seg til på de fleste områder ellers i samfunnet. Saken har ført til et rekordhøyt antall oppsigelser blant vitenskapelige ansatte siste to år, og en rasering av flere sentrale fagmiljøer på høgskolen.
De senere årene har vi vært vitne til at det liberale demokratiets beskyttelse av akademisk frihet og skeives rettigheter i samfunnet er satt under press i en rekke land av krefter fra det politiske ytre høyre. NLA har de seneste årene mer og mer søkt og fått støtte hos personer på høyresiden i norsk politikk. Tojes angrep på akademisk frihet og skeives rettigheter ved NLA føyer seg inn i dette bildet.
Line Alice Ytrehus er leder for Forskerforbundets lokallag ved NLA Høgskolen
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronis meningsside
Nyeste artikler
Ny læringsteknologi kan bidra til økt læringsutbytte
Hvor er oljepengene når vi trenger dem?
Student ble utestengt i ett år for fusk. Nå har hun tapt to rettssaker
Går hardt ut mot rektor i lokalavisa
Det trengs en framtidsrettet politikk for profesjonsutdanningene
Mest lest
Vurderte Kjerkols oppgave og kom til en annen konklusjon enn nemnda
Reaksjoner etter Kjerkol-avgangen: — Ren sleiphet
Takk og farvel, masteroppgaven
I Kjerkol-sakens kjølvann
Tekstlikhet, plagiat, fusk — samme sak?