Debatt ● asle toje

Religionsfriheten i Norge er under angrep

Prosessen mot NLA Høgskolen er et eksempel på en stat som ikke kjenner sine grenser.

— Det er derfor ikke overraskende at Nokut har laget en prosess der NLAs grunnsyn ikke er representert blant de som i realiteten er dommerne, skriver Asle Toje
Asle Toje
Forsker, spaltist og forfatter Asle Toje
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Nokut – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – overser høyskolene i Norge. Styret i Nokut har igangsatt en «prosess» der målet synes å være å frata den kristne NLA Høgskolen akkrediteringen. NLA har nå to år på seg til å «rette opp» det som blir påpekt som mangler.

«Mangelen» i denne sammenheng er at skolen står for et tradisjonelt syn på ekteskapet. Skolen står også i fare for å miste statsstøtten på 281 millioner kroner. Dette betyr i praksis nedleggelse av skolen som har utdannet lærere siden 1968.

Konteksten er at flere offentlige skoler i Oslo nektet praksisplass til lærerstudenter ved NLA Høgskolen. Begrunnelsen var en formulering i høgskolens verdidokument: «Seksuelt samliv utenom det monogame ekteskap mellom kvinne og mann er i strid med Bibelens ord.»

Nokuts forskningsetiske komité hevder dette er uforenlig med hva de kaller «full akademisk frihet». «Full» i denne sammenhengen er tydeligvis ikke å bli belemret med religion ved en kristen høyskole. Dette slår meg som underlig, all den tid det finnes førsteklasses universiteter i USA som har samme uttalte verdisyn. Ta det verdensledende Notre Dame, for eksempel.

Aldri nok| Siden er dokumentet blitt skrevet om i mildere ordelag. «Ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA Høgskolen står i forstått som bærende norm i samlivsetikken.»

Dette har ikke fått kritikerne til å roe seg, uten at de har formulert noe konkurrerende syn på ekteskapet. Men de mener at deres syn skal gjelde, også på en kristen høyskole. Det er urovekkende at forsøk på kompromiss blir møtt med nye krav og nye trusler om kansellering.

Dette er en erfaring kristne har gjort seg gang på gang, det er aldri nok. Toleransens forsvarere kan være svært intolerante når de støter på synspunkter de ikke er enige i. «Mangfold» synes ofte å bety et fravær av konservative stemmer. Stadig oftere brukes kvasijuridiske skinnprosesser som maktmiddel.

Det er derfor ikke overraskende at Nokut har laget en prosess der NLAs grunnsyn ikke er representert blant de som i realiteten er dommerne. Fædrelandsvennen skriver på lederplass: «Skal vi tillate at private aktører driver høyskoler i Norge, må vi også tillate at de kjemper for sitt verdigrunnlag».

Religionsfriheten| Da må vi altså stole på at noen av dem innser at de er i ferd med å forbryte seg mot religionsfriheten her til lands. § 16 i Grunnloven sier «Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse». Og det er nettopp hva denne saken handler om, religionsutøvelse.

Religionsfrihet betyr retten til å velge hvilken religion å følge og tilbe uten innblanding. Det er vanskelig å se kravet – om at NLA skal endre sitt trosgrunnlag for ikke å bli utslettet – som noe annet enn nettopp det: innblanding.

Naturligvis var det lutheranerne de ga seg på. De gir seg jo alltid. Men la oss tenke at Nokut valgte å drive prosess mot en katolsk høyskole, på samme grunnlag. Ikke på grunn av noe som minner om lovbrudd, men fordi de forsvarte kjernefamilien med religiøse argumenter?

Universitets- og høyskoleloven, § 1-5 (2), slår fast: «[H]øyskoler har ellers rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor de rammer som er fastsatt i eller i medhold av lov.» Hva Nokut forsøker å knesette, er at det ikke finnes religion, bare politikk og forvaltning av politikk.

Spørsmålet blir da om det finnes religionsfrihet i et samfunn der du står fritt til å mene hva du vil, men å praktisere troen er grunn til oppsigelse? Du kan ikke både ha religionsfrihet og offentlig kansellering av de troende. Dette blir presserende i et samfunn der staten samler penger fra alle og omfordeler.

Finansiering| I andre land ville NLA være privatfinansiert, men i Norge har vi en stor stat som finansierer store deler av sivilsamfunnet. Dette spørsmålet er langt større enn NLA. Vi har nemlig fått en ny lov for tros- og livssynssamfunn.

Livssynsloven er en bro fra statsreligion til statsreligioner. Skattebetalerne skal få betale for alle. Andre trossamfunn er så blendet av pengene, at de er nesten rørende ubevisste at de ved å ta disse pengene aksepterer storsamfunnets normer som teologiens prøvestein.

Den norske kirke har måttet akseptere at det knapt finnes noen annen etikk enn stortingsflertallet. Derfor har kirken mer å si om kjøttfrie måltider, enn om bekvemmelighetsbegrunnet abort på halve tvillingpar.

Det er forståelig at staten ser seg tjent med en ordning der det skjeve forholdet mellom kirke og stat overføres på alle «livssynssamfunn». Staten vil således få et avgjørende pressmiddel. Burka-saken og Islamsk råd er et annet frempek. Burka er ikke forbudt, men støtten røk lell. Dette gir seg uttrykk i høringsnotatets «forslag om klarere og noe mer omfattende vilkår enn de som gjelder» i dag.

Nyeste artikler

Mest lest

Et av de foreslåtte kravene vedrører praksis som er «skadelig» for barns utvikling, noe som jo er åpent for fortolkning, for å si det mildt. Det er grunn til å spørre seg om livssynslovens stålsatte ideal vil oppleves som å gi mindre, og ikke mer, religionsfrihet når minoriteter opplever å bli overkjørt i spørsmål om det de holder hellig.

Religiøst motivert diskriminering| I en ideell verden ville det vært en prest, eller en biskop i Den norske kirke som skrev denne spalten, men de er opptatt med annet enn å forsvare kristne mot statlige overgrep. Kirkemøtet har en tiltaksliste når det gjelder klima som overgår flere politiske partier i detalj og radikalisme.

NLAs syn er at de har satt foten ned og sagt som Martin Luther: «Jeg verken kan eller vil tilbakekalle noe, for det verken er sikkert eller frelsebringende å gjøre noe mot ens samvittighet. Gud hjelpe meg, Amen.» De vil trolig vinne denne saken.

Men Nokut da kan søke tilflukt i mer skjønnspregede argumenter knyttet til andre «kritikkverdige forhold». Dette er en kjent strategi, også i kirken. Da man ville bli av med den unge presten, Mikael Bruun, gjorde de det ikke i åpent lende. Han stod jo på Bibel-grunn i sitt syn på kvinnelige prester.

I stedet startet de en kvasijuridisk tilsynssak der nyord som «psykososialt miljø» stod sentralt. Kirken er jo opptatt av klima. Han fikk støtte av mange kolleger, men i skjul. Hvorfor i skjul? Kan det være at de er redde for at det oppdages «psykososiale utfordringer» hos dem?

Det som nå foregår, er religiøst motivert diskriminering. Signalet er at jobben din kan stå i fare hvis du bekjenner et minoritetsstandpunkt i sensitive politiske eller religiøse spørsmål. Prosessen mot NLA er et eksempel på en stat som ikke kjenner sine grenser.

Innlegget ble først publisert i Minerva

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

debatt religionsfrihet notre dame university nokut uh-loven nla høgskolen mikael bruun meninger martin luther grunnloven diskriminering staten asle toje stortinget
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS