Debatt ● Æsøy, Helsvig, Aas og Bjarnø

Skole og lærerutdanning: Hva må gjøres?

Æsøy, Helsvig, Aas og Bjarnø kommer i innlegget med konkrete tiltak for å forbedre den statlige styringen av skolen.

Hvorfor faller søkertallene til lærerutdanningen så dramatisk?, spør de fire forfatterne av dette innlegget. Bildet er hentet fra lærerpraksis i klasse 2A på Rykkinn skole i 2015.
Knut Ove Æsøy
Førsteamanuensis Knut Ove Æsøy
Kim Gunnar Helsvig
Professor Kim Gunnar Helsvig
Per Anders Aas
Professor Per Anders Aas
Vibeke Bjarnø
Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Vibeke Bjarnø
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Hvorfor faller søkertallene til lærerutdanningen så dramatisk? Vi tror mye handler om hvordan yrket blir oppfattet i samfunnet. Vår tese er at ungdommen har gjennomskuet den politiske dobbeltmoralen og den kaotiske framstillingen av hva det vil si å være lærer.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Ledelsen ved OsloMet har tidligere kommet med tre råd til politikerne. Her vil vi presisere noen konkrete tiltak for å forbedre den statlige styringen av skolen.

Det er i utgangspunktet rart at ikke flere søker om å bli lærere. I læreryrket får du jobbe tett med mennesker, det er meningsfullt og du får oppleve barns utvikling og mestring. Mange mener det er det viktigste yrket. Lærere har betydning for fremtidens samfunn og for lokalsamfunnet skolen er en del av. Det er et trygt yrkesvalg, og fulle arbeidsuker gjennom skoleåret gir nesten to måneders sammenhengende avspasering kombinert med ferie hver sommer. Likevel synker søkertallene.

Myndighetene har tatt et konkret grep for å styrke kvalitet og status med masteroppgraderingen av læreryrket. Problemet er at økningen i antall år med studier, selv om grunnskolelærerne nå får lektorlønn, ikke har gitt en proporsjonal økning i lønn sammenlignet med andre 5-årige utdanninger. Det er mange som har påpekt dette, men ingen gjør noe med det. Vi tror løsningen er en enhetlig og myndig arbeidsgiver. I dag styrer både KS, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. At lærerne dermed må forholde seg til et «trehodet troll» er uholdbart. De trenger en ledelse de kan samarbeide med, og som har myndighet til å ta bestemmelser til skolens beste.

Myndighetenes håndtering av lærerstreiken er et eksempel på dobbeltmoral. Det hjelper ikke å hevde at læreryrket er verdens viktigste yrke og samtidig avblåse streiken fordi elevene kunne få helseplager av å ikke gå på skole. Tvungen lønnsnemnd ble brukt med lærernes omsorgsrolle som argument. Den profesjonelle læreren er først og fremst en fagperson og ikke en omsorgsperson som har tilsyn med de unge mens foreldre er på jobb. Tilsyn kunne blitt gjort av ufaglærte til en billig penge for kommunene. Her er det nødvendig med et politikerløft, og en endring i hvordan vi offentlig omtaler og behandler en viktig yrkesgruppe.

De siste 20-30 årene er det etablert et nytt og kraftfullt styringsregime på skole- og utdanningsfeltet. Dette var det gode grunner til, men kulturforskjellene mellom den styringstenkningen som har vokst fram i departementet og lærernes tradisjonsrike yrkesidealer har blitt store. Det må bli slutt på å pålegge lærere stadig flere oppgaver; man må heller framheve deres kjerneoppgave i skolen. Kjerneområdet er didaktisk fagledelse. Faglig kompetanse og god undervisning er relasjonsskapende og forebygger problemadferd og utbrenthet. Det må igjen gjøres klart hva som er lærerens primære oppgaver, og det må gjøres tydelige grep for å redusere antall oppgaver både overfor foreldre og tverretatlig samarbeid. Dette vil gjøre skolehverdagen bedre for både elever og lærere.

Det er stor oppmerksomhet om problemene i skolen. Dette er uheldig i et yrke der det å tørre å gjøre feil er nødvendig for å bli bedre. Vi må rette blikket mot det som faktisk fungerer og framheve skolehverdagens mange gylne øyeblikk. Samtidig må laget rundt elevene styrkes slik at lærerne i større grad enn i dag får støtte og avlastning for i størst mulig grad kunne ivareta sin rolle som en tydelig og faglig rollemodell. Målet både for lærere, elever og andre må være å gjøre mer av det vi er gode til og mindre av det vi ikke får til.

Den sterkere internasjonale konkurransen - ansporet av OECD - om å utvikle elevenes individuelle «ferdigheter for det 21. århundre» truer den norske skolens helt sentrale historiske rolle i å bygge tillit og fellesskap. Historisk kunnskap og danning må vektlegges for å øke tilliten til kunnskap og til de menneskene som tar vare på kunnskapen. Det er dette kunnskapsperspektivet som gjør læreryrket til et viktig yrke for den oppvoksende generasjonen, og det er dette vi må fremheve om vi skal øke status og respekt for læreryrket.

På OsloMet ønsker vi å arbeide i denne retningen, men også vi merker trøkk fra utenomfaglige krav og forventninger. Det kan også diskuteres om vår rammeplan tar på alvor de utfordringer vi her peker på. For å snu skuta trenger vi politikerne på laget - med en tydelig og kunnskapsrik skipper om bord.

søkertall meninger lønn lærerutdanning kunnskapsdepartementet ks knut ove æsøy kim gunnar helsvig utdanningsforbundet debatt per anders aas oecd oslomet vibeke bjarnø
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS