Debatt ● Simen Bø

Skinndemokrati på NHH

Vi har lyktes godt med internasjonal rekruttering, men vi svikter på noe av det viktigste, skriver Simen Bø.

Om du er i Norge i fire år for en doktorgrad eller to-tre år for en postdoktorstilling er det faktisk for mye å forlange at man må mestre norsk for å delta i demokratiet, skriver artikkelforfatteren.
Simen Bø
Doktorgradsstipendiat Simen Bø
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

NHH ønsker å være en internasjonalt ledende handelshøyskole. Vi har lyktes godt med internasjonal rekruttering, men vi svikter på noe av det viktigste: muligheten for demokratisk deltakelse. Ved å aktivt ekskludere internasjonale ansatte mister vi sentrale stemmer i hvordan vi skal styre handelshøyskolen inn i fremtiden.

Årsrapporten vår levner liten tvil om at vi leder an internasjonalt. Vi er nå trippelakkreditert av AASCB, AMBA og EQUIS. For de som ikke snakker business flytende betyr det at veldig viktige folk syns at vi er en god handelshøyskole, at vi har gode studieprogrammer og at vi har relevant utdanning for fremtidens ledere.

På rekrutteringssiden gjør vi det også godt. 71,6% av doktorgradsstillingene og 78,4% av postdoktorstillingene er besatt av ansatte som kommer fra utenfor Norge. Dette er langt over det uttalte målet på 50%. Våre internasjonale, midlertidig ansatte er ikke bare i flertall blant de midlertidige, de er også sentrale i at undervisningen og forskningen ved NHH holder et høyt internasjonalt nivå.

Alt dette er vel og bra. Det urettferdige er at de internasjonale, midlertidig ansatte ikke kan delta ordentlig i høyskoledemokratiet. Som en del av de språkpolitiske retningslinjene har styret vårt vedtatt at «Norsk er administrasjonsspråket ved NHH.» Dette har ikke medført noen reelle utfordringer for styret før i fjor, da vi midlertidig ansatte valgte en internasjonal ansatt til å representere oss.

Representanten for de midlertidig, vitenskapelig ansatte velges hvert år. Ved valget i 2022 klarte styret det mesterstykket det er å kun informere om språkkravet i utlysningen som ble skrevet på norsk, og ikke den som ble skrevet på engelsk. Vår representant var dermed helt uforberedt på en ganske urimelig forventning om at dersom man representerer en gruppe mennesker der majoriteten er internasjonale, skal man altså mestre norsk på et byråkratisk nivå.

Dette er utvilsomt urimelig. Om du er i Norge i fire år for en doktorgrad eller to-tre år for en postdoktorstilling er det faktisk for mye å forlange at man må mestre norsk for å delta i demokratiet. Det er ikke vanskelig å sørge for at internasjonale ansatte også kan delta i norske styremøter. Andre universiteter, slik som UiO, fant fint en løsning med simultantolkning og engelske sammendrag. Så det er mulig. Det er bare viljen til styret det står på.

For de som har fått med seg debatten fra NTNU og UiO om språk og universitetsdemokrati er det velkjent at kravene til norskkunnskaper blant styremedlemmer er omdiskutert. Nå er det på tide at debatten kommer til NHH. Vi kommer ikke til å sitte stille og bevitne demokratisk ekskludering av våre egne. De som kan litt historie vet at manglende representasjon har vært krutt for langt tyngre skyts enn offentlig debatt.

Signalet styret vårt sender er at det viktigste for oss, som handelshøyskole, er å kunne smykke oss med akkrediteringer og sterk rekruttering av internasjonale ansatte. Det fremstår som viktigere enn å faktisk sørge for god integrering, gode muligheter for medborgerskap og muligheten for demokratisk deltakelse. Det er ingenting som hindrer NHH fra å sørge for at de internasjonale, som er den klare majoriteten blant midlertidig ansatte, faktisk får delta fullt ut i høyskoledemokratiet.

Det paradoksale er jo også at denne ekskluderingen går rett mot flere av de andre språkpolitiske retningslinjene som styret har vedtatt at vi skal jobbe etter. Vi skal «praktisere parallellspråklighet der det er hensiktsmessig» og alle ansatte skal få «relevant informasjon på et språk de forstår». Er det ikke hensiktsmessig å tilrettelegge for parallellspråklighet i høyskoledemokratiet? Er det ikke relevant for internasjonale styrerepresentanter å få informasjon om styresakene på et språk de forstår?

UiO har vist at dette er enkelt å løse. Simultantolkning og sammendrag på engelsk bidro til at det var mulig for en internasjonal, midlertidig ansatt å representere sin velgergruppe. Selv om debatten fremdeles pågår virker erfaringene å ha vært hovedsakelig positive. Det finnes også flere andre løsninger, blant annet å ha saksdokumentene på norsk men selve styremøtene på engelsk.

Dette er så enkelt å implementere. Det krever så fryktelig lite. Likevel klarte ikke styret å sørge for en god løsning for den som representerer oss i inneværende valgperiode. Jeg har ingen tiltro til at styret klarer å stelle i stand en ordentlig løsning hvis den representanten vi velger for neste periode også er internasjonal. Dette inntrykket forsterkes av at styret heller ikke har lagt inn noen beskrivelser i valgutlysningen om hvilke tiltak som iverksettes hvis den som blir valgt til å representere de midlertidig ansatte er internasjonal.

For at vi med rak rygg skal kunne representere oss selv som en del av en internasjonalt ledende handelshøyskole må ledelsen vår sørge for at internasjonalisering ikke bare er det nyeste eksemplet på greenwashing, men at vi faktisk er internasjonale, tvers gjennom.

internasjonalisering debatt meninger norsk fagspråk nhh språk simen bø
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS