Debatt ● Simen Bø
Skinndemokrati på NHH
Vi har lyktes godt med internasjonal rekruttering, men vi svikter på noe av det viktigste, skriver Simen Bø.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
NHH ønsker å være en internasjonalt ledende handelshøyskole. Vi har lyktes godt med internasjonal rekruttering, men vi svikter på noe av det viktigste: muligheten for demokratisk deltakelse. Ved å aktivt ekskludere internasjonale ansatte mister vi sentrale stemmer i hvordan vi skal styre handelshøyskolen inn i fremtiden.
Årsrapporten vår levner liten tvil om at vi leder an internasjonalt. Vi er nå trippelakkreditert av AASCB, AMBA og EQUIS. For de som ikke snakker business flytende betyr det at veldig viktige folk syns at vi er en god handelshøyskole, at vi har gode studieprogrammer og at vi har relevant utdanning for fremtidens ledere.
På rekrutteringssiden gjør vi det også godt. 71,6% av doktorgradsstillingene og 78,4% av postdoktorstillingene er besatt av ansatte som kommer fra utenfor Norge. Dette er langt over det uttalte målet på 50%. Våre internasjonale, midlertidig ansatte er ikke bare i flertall blant de midlertidige, de er også sentrale i at undervisningen og forskningen ved NHH holder et høyt internasjonalt nivå.
Alt dette er vel og bra. Det urettferdige er at de internasjonale, midlertidig ansatte ikke kan delta ordentlig i høyskoledemokratiet. Som en del av de språkpolitiske retningslinjene har styret vårt vedtatt at «Norsk er administrasjonsspråket ved NHH.» Dette har ikke medført noen reelle utfordringer for styret før i fjor, da vi midlertidig ansatte valgte en internasjonal ansatt til å representere oss.
Representanten for de midlertidig, vitenskapelig ansatte velges hvert år. Ved valget i 2022 klarte styret det mesterstykket det er å kun informere om språkkravet i utlysningen som ble skrevet på norsk, og ikke den som ble skrevet på engelsk. Vår representant var dermed helt uforberedt på en ganske urimelig forventning om at dersom man representerer en gruppe mennesker der majoriteten er internasjonale, skal man altså mestre norsk på et byråkratisk nivå.
Dette er utvilsomt urimelig. Om du er i Norge i fire år for en doktorgrad eller to-tre år for en postdoktorstilling er det faktisk for mye å forlange at man må mestre norsk for å delta i demokratiet. Det er ikke vanskelig å sørge for at internasjonale ansatte også kan delta i norske styremøter. Andre universiteter, slik som UiO, fant fint en løsning med simultantolkning og engelske sammendrag. Så det er mulig. Det er bare viljen til styret det står på.
For de som har fått med seg debatten fra NTNU og UiO om språk og universitetsdemokrati er det velkjent at kravene til norskkunnskaper blant styremedlemmer er omdiskutert. Nå er det på tide at debatten kommer til NHH. Vi kommer ikke til å sitte stille og bevitne demokratisk ekskludering av våre egne. De som kan litt historie vet at manglende representasjon har vært krutt for langt tyngre skyts enn offentlig debatt.
Signalet styret vårt sender er at det viktigste for oss, som handelshøyskole, er å kunne smykke oss med akkrediteringer og sterk rekruttering av internasjonale ansatte. Det fremstår som viktigere enn å faktisk sørge for god integrering, gode muligheter for medborgerskap og muligheten for demokratisk deltakelse. Det er ingenting som hindrer NHH fra å sørge for at de internasjonale, som er den klare majoriteten blant midlertidig ansatte, faktisk får delta fullt ut i høyskoledemokratiet.
Det paradoksale er jo også at denne ekskluderingen går rett mot flere av de andre språkpolitiske retningslinjene som styret har vedtatt at vi skal jobbe etter. Vi skal «praktisere parallellspråklighet der det er hensiktsmessig» og alle ansatte skal få «relevant informasjon på et språk de forstår». Er det ikke hensiktsmessig å tilrettelegge for parallellspråklighet i høyskoledemokratiet? Er det ikke relevant for internasjonale styrerepresentanter å få informasjon om styresakene på et språk de forstår?
UiO har vist at
dette er enkelt å løse. Simultantolkning og sammendrag på engelsk bidro til at
det var mulig for en internasjonal, midlertidig ansatt å representere sin
velgergruppe. Selv om debatten fremdeles pågår virker erfaringene å ha vært hovedsakelig positive. Det finnes også flere andre løsninger,
blant annet å ha saksdokumentene på norsk men selve styremøtene på engelsk.
Dette er så enkelt å implementere. Det krever så fryktelig lite. Likevel klarte ikke styret å sørge for en god løsning for den som representerer oss i inneværende valgperiode. Jeg har ingen tiltro til at styret klarer å stelle i stand en ordentlig løsning hvis den representanten vi velger for neste periode også er internasjonal. Dette inntrykket forsterkes av at styret heller ikke har lagt inn noen beskrivelser i valgutlysningen om hvilke tiltak som iverksettes hvis den som blir valgt til å representere de midlertidig ansatte er internasjonal.
For at vi med rak rygg skal kunne representere oss selv som en del av en internasjonalt ledende handelshøyskole må ledelsen vår sørge for at internasjonalisering ikke bare er det nyeste eksemplet på greenwashing, men at vi faktisk er internasjonale, tvers gjennom.
