Endrer valgreglement: Nå må kandidater mestre norsk

Under torsdagens styremøte legger styret fram et endelig forslag til et nytt valgreglement ved NTNU. I styrepapirene heter det at blant annet at «valgreglementets bestemmelser om valg av studentrepresentanter hadde videre behov for en oppdatering, da det ikke var samsvar mellom reglement og gjeldende praksis.»

Endringene kommer etter at vårens studentvalg skapte mye oppstyr rundt hvordan det eksisterende reglementet skulle tolkes. Under valget ved styrekandidater til universitetsstyret, ble det klart at to kandidater ble promotert etter at styrevalg var i gang. Et par uker senere måtte valgvinneren trekke seg, ettersom det ikke var tydeliggjort at alle kandidatene måtte beherske et minimumsnivå av norsk.

— NTNU er såpass store internasjonalt, at det ville vært veldig rart å ikke gi internasjonale studenter en stemme der det teller, sa Mahgol Afshari til Khrono etter at hun måtte trekke seg.

LES OGSÅ

Vant valget overlegent. Så kom beskjeden om at hun ikke var god nok i norsk

Krevde juridisk avklaring

I etterkant ble det rettet flere spørsmål om hvorvidt NTNU hadde lovlig grunnlag for å stille krav til språkferdighet for styrekandidater. Jussprofessor Eirik Holmøyvik ved UiB var en av de som stilte seg tvilende til hvorvidt NTNU fulgte universitetsloven.

— Fordi dette kravet kan utelukke en større gruppe vitenskapelige ansatte og studenter fra å stille til valg, bør NTNU få avklart juridisk om dette vilkåret om norskferdigheter ligger innenfor universitetets kompetanse til å fastsette regler for valg etter paragraf 9-4 siste ledd i universitet- og høyskoleloven, sa han til Khrono i mai.

NTNU sendte derfor et brev til Kunnskapsdepartementet tidligere i år for å få avklart hvorvidt deres reglement fulgte loven eller ikke. KD svarte følgende på NTNUs henvendelse:

«Forskjellsbehandling er ikke i strid med forbudet mot å diskriminere når den har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles, jf. LDL § 9. Kunnskapsdepartementet legger til grunn at norskkunnskaper kan være relevant kvalifikasjonskrav ved ansettelse. Videre legger departementet til grunn at dette tilsier at NTNU kan vurdere å fastsette krav til norskkunnskaper i reglementet for valg til universitetets styre.»

LES OGSÅ

NTNU ber departementet om råd om språkkrav ved valg

Presiserer paragraf om språkferdigheter

Styret foreslår derfor følgende endringer i reglementets § 4 nr 2, som går spesifikt på arbeidsspråk ved NTNU:

Nåværende § 4 nr 2: Norsk er offisielt arbeidsspråk ved NTNU. Aktuelle kandidater må ha dokumenterte språkferdigheter til å skjøtte vervet. Tvilstilfeller avgjøres av valgstyret.

Forslag til revidert § 4 nr 2: Norsk er offisielt arbeidsspråk ved NTNU.2 For å kunne skjøtte vervet må valgbare kandidater ha meget god norsk språkforståelse, dvs. realkompetanse i norsk tilsvarende det som kreves for opptak til norskspråklige studieprogram og fast vitenskapelig stilling. Tvilstilfeller avgjøres av valgstyret innen kunngjøringsfristen på grunnlag av kandidatens dokumenterte språkferdigheter på nominasjonstidspunktet.

Videre heter det at «valgreglementet må ivareta universitetsdemokratiet og sikre åpenhet og forutsigbarhet for velgere, forslagsstillere og kandidater. Reglene må videre være enkle å praktisere for valgstyrene.»

Foreslåtte kandidater må derfor kunne dokumentere sine språkferdigheter på nominasjonstidspunktet, slik at valgstyret raskt kan avklare deres valgbarhet før fristen for kunngjøring av kandidatlisten. Dersom det innen kunngjøringsfristen ikke er dokumentert at kandidaten oppfyller kravene, vil nominasjonen ikke bli godkjent.

Ikke hensiktsmessig med egne regler for valgkamp

Ved NTNU er det direkte valg av studentrepresentanter til NTNUs styre, mens det er indirekte valg av representanter til fakultetsstyrer og medvirkningsorgan på instituttene. På fakultets- og instituttnivå er det i praksis de tillitsvalgte selv som avgjør hvem av dem som skal være de faste representantene i styrings- og medvirkningsorganene. Dette er nå tydelig spesifisert i det nye reglementet.

Når det gjelder klagesaken fra våren om utydelige regler rundt valgkamp, anser universitetsstyret det ikke som hensiktsmessig å utforme detaljerte regler om valgkamp i selve reglementet, og har lagt inn at «nærmere spilleregler for valgkampen avtales med kandidatene».

Valgreglementet i sin reviderte versjon kan leses i sin helhet her.

LES OGSÅ

Vedtak i Eikrem-saken utsatt til torsdag