Skal kun undervise på norsk: — Regner med det blir debatt

— Både foreleserne og studentene vil beherske norsk bedre enn engelsk.

Det sier professor i cybersikkerhet Geir Myrdahl Køien til Khrono.

Høsten 2022 fikk Universitetet i Sørøst-Norge (USN) godkjent masterprogrammet i e-business og cybersikkerhet ved campus Vestfold.

Til høsten starter de første studentene på den toårige masteren, som har norsk som undervisningsspråk.

les også:

Må lære universitets­­norsk på to år. Det skaper reaksjoner

— Ikke vanlig

Dette er ikke uvanlig i for eksempel sykepleieutdanningen eller lærerutdanningen, men i masterutdanninger i naturvitenskapelige, økonomiske og teknologiske fag, hører det absolutt til sjeldenhetene.

— Det er ikke vanlig at masterprogrammer i teknologifag kun har norsk som undervisningsspråk, sier Geir Myrdahl Køien.

Han peker på at det i flere tiår har vært en trend i universitets- og høgskolesektoren at man ønsker å tiltrekke seg utenlandske studenter for å fylle opp studiene.

Engelsk fagspråk

Å legge til rette for internasjonalisering er ikke galt i seg selv, men samtidig er det ofte slik at både foreleserne som er norske, og de norske studentene, vil beherske norsk bedre enn engelsk, mener Køien, som understreker at det skriftlige fagspråket på masteren fortsatt i stor grad vil være på engelsk.

— Norsk gjør seg ikke alltid like godt når vi snakker om selve fagspråket. Men studentene på dette programmet må gjerne skrive prosjektrapporter og innleveringer på norsk, sier cybersikkerhetsprofessoren.

På spørsmål om det er litt dumt at eventuelle utenlandske studenter vil få problemer med å følge undervisningen på norsk, svarer Køien at det synes han ikke.

— Foreløpig har vi også konsentrert oss mest om å rekruttere lokale bachelorstudenter her hos oss, sier Køien, før han legger til:

— Men på et eller annet tidspunkt vil vi jo sørge for at vi når ut til en litt bredere målgruppe.

les også:

Krever massivt forskningsløft: 2.000.000.000.000

Interessante spørsmål

I tillegg til å være professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, er Køien også sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Han understreker at han ikke uttaler seg på vegne av FFI når han lar seg intervjue av Khrono i forbindelse med denne saken, men er tydelig på at data- og IT-sikkerhet også har vært et moment som har spilt en rolle i valget av kun norsk som undervisningsspråk.

— Ja, sikkerhetsklarering har vært et moment. Mange av de vi utdanner i disse fagene vil trenge sikkerhetsklarering for å få de jobbene som de etter hvert vil søke seg til. Det er ikke til å stikke under en stol at det er enklere å få sikkerhetsklarering dersom man kommer fra Norge eller et annet NATO-land, sier Køien.

Han presiserer at USN ikke har noe med sikkerhetsklareringer å gjøre.

— Men når undervisningsspråket er norsk, vil det nok være et flertall med norsk statsborgerskap, som vil få det enklere med tanke på framtidig sikkerhetsklarering. Når det er sagt, kan man selvsagt bli nektet dette selv om man er norsk.

— Er det ikke litt diskriminerende?

— Det synes jeg ikke. Det er en tilleggsdimensjon som vi har tatt hensyn til, og som er litt ekstra spesiell når det kommer til fag og utdanninger som har med cybersikkerhet å gjøre, svarer Køien.

Han regner med at valget av norsk som eneste undervisningsspråk på en master vil skape debatt.

— Uavhengig av vårt program, kan det være interessant å få frem flere synspunkter rundt akkurat dette. Det handler litt om hva vi vil med de ulike utdanningene og hvorfor vi gjør som vi gjør. Det er kanskje ikke noen fasit her, men det kan dukke opp en del interessante spørsmål.

les også:

Varslar handlingsplan for norsk fagspråk