Debatt ● Kjersti Tokstad

Skal vi virkelig ikke kunne diskutere og kritisere Israel?Replikk til Glastad

Vi risikerer at vi ikke klarer å kjenne igjen virkelig antisemittisme, når den måtte dukke opp, fordi det allerede er ropt «ulv» for mange ganger.

Dersom man ønsker å utrydde voldelig palestinsk motstand, er den mest forskningsbaserte tilnærmingen å starte med at Israel avslutter okkupasjonen og de systematiske menneskerettighetsbruddene, skriver kronikkforfatteren.
Kjersti Tokstad
Seniorrådgiver ved Politihøgskolen og cand.philol. med hovedfag i religionsvitenskap fra NTNU Kjersti Tokstad
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Robert Clay Glastads svar til meg i Khrono 4. april er, i likhet med hans første såkalte essay, like uklart og usammenhengende, og det er utfordrende å forstå kjernen i argumentene hans. 

«Verken krigen, nakba, sionismen eller noe annet er «kontekst» for å angripe norske jøder. Slike angrep er like forkastelige som de er uforklarlige», skriver Glastad. Jeg har da vitterlig ikke uttalt at det er legitimt å angripe jøder, uansett nasjonalitet, hvor har han det fra? 

Det jeg etterspør, er hva Glastad mener med at Norge er en jødehaterstat og om han kan gi konkrete eksempler på hvordan dette kommer til uttrykk. Det kan han ikke, og i stedet påstår han at jeg har misforstått ham. Det får stå for hans regning.

Jødehat og reell antisemittisme er selvsagt noe vi må ta på alvor, og Israels krigføring rettferdiggjør ikke jødehat, verken i Norge eller andre steder. Trakassering av og vold mot jøder er akkurat like uakseptabelt som trakassering av og vold er mot andre folkegrupper — ja, faktisk mot alle mennesker.

Uten å relativisere eller å «kontekstualisere» jødehatet synes jeg at det likevel er betimelig å stille spørsmål om hva det er vi mener når vi snakker om antisemittisme. Er kritikk av Israel egentlig en skjult form for antisemittisme, som Glastad og enkelte av dem han støtter seg på, ser ut til å mene?

International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA) vedtok i 2016 en såkalt arbeidsdefinisjon av antisemittisme, hvor hele syv av elleve punkter i eksempellisten omhandler staten Israel. Disse eksemplene har blitt kritisert av så vel FNs tidligere spesialrapportør for menneskerettigheter, Michael Lynk, som den israelske journalisten Gideon Levy.

På bakgrunn av Israels diskriminerende lovgivning har begge anklaget Israel for å være en apartheidstat. I henhold til punkt syv i eksempellisten er det antisemittisk å påstå at staten Israel er rasistisk, så den logiske konklusjonen blir her at israeleren (og jøden) Gideon Levy er en antisemitt. Likeledes vil det å støtte én felles, demokratisk stat med like rettigheter for israelere og palestinere være antisemittisk i henhold til punkt syv, fordi det bryter med jødisk selvbestemmelsesrett.

Når terskelen for å anvende (les: misbruke) betegnelsen antisemittisme blir så lav, havner vi ut i det absurde, og vi risikerer at vi ikke klarer å kjenne igjen virkelig antisemittisme, når den måtte dukke opp, fordi det allerede er ropt «ulv» for mange ganger. Dessuten er det også et spørsmål om ytringsfrihet: skal vi virkelig ikke kunne stå fritt til å diskutere og kritisere alle aspekter ved Israel, slik vi kan diskutere og kritisere alle andre stater?

Glastad skriver at vi må fordømme Hamas. Jeg vil opplyse om at Hamas flere ganger siden 1989 og opp gjennom 1990-tallet har tatt initiativ til å forhandle med Israel om langvarig våpenhvile, men Israel har avslått hver gang. I stedet har de sett nytten av å ha Hamas som fiende. Dette, i tillegg til mye annet, har Odd Karsten Tveit behørig dokumentert i sin siste bok, Palestina. Israels ran, vårt svik, som jeg oppfordrer Glastad til å lese.

Den beste måten å bli kvitt Hamas på er å gjøre Hamas irrelevant. Historisk og statsvitenskapelig forskning viser tydelig at okkupasjon, kolonisering og systematisk undertrykking fostrer voldelig motstand. Dette er en empirisk observasjon og må ikke tolkes normativt. Dersom man ønsker å utrydde voldelig palestinsk motstand, er den mest forskningsbaserte tilnærmingen å starte med at Israel avslutter okkupasjonen og de systematiske menneskerettighetsbruddene.

Imens fortsetter Israel å massakrere og sulte palestinerne, utradere skoler, universiteter, sykehus — ja, hele palestinernes kultur, historie og deres minner. Israel dreper journalister og hjelpearbeidere og ødelegger all infrastruktur, samtidig som de beskylder alle som ber dem om å stanse, for å være antisemitter og Hamas-tilhengere. Det er like utilgivelig som det er absurd, men det ser ut til å ha gått hjem hos Glastad.

antisemittisme debatt robert clay glastad gaza israel kjersti tokstad palestina meninger akademisk boikott
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vil ha sjukepleie frå hausten 2025

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

    Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

    — Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

    Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

    Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

  • SiN har fått nytt styre

    Joar Hystad

    Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.

    Det fremkommer i en pressemelding.

    Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.

    Resten av det nye styret ser slik ut:

    • Nestleder: Claire Degail, TODOS
    • Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
    • Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
    • Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
    • EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc

    Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.

    Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.

    — Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.

    Her er det nye styret i Stipendiatorganisasjonene i Norge.

  • 34-åring blir NHH-professor

    Elise Lystad

    Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.

    — Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.

    Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.

    — Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.

    I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.

    Ingar Haaland syns det er fantastisk å bli professor. Tidligere i år ga han Khrono sine tips til god bruk av ChatGPT.

  • Ny direktør ved Arkeologisk museum

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.

    — Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.

    Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.

    — Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.

    Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:

    • 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
    • 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
    • 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)

    Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.

    Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.

  • Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren

    Joar Hystad

    I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.

    Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).

    I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.

    Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.

    Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.

  • «Gutter til helsefag» blir nasjonalt prosjekt

    Joar Hystad

    Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.

    Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.

    Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.

  • Gjennomførte sitt største arrangement noensinne

    Joar Hystad

    I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

    CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

    Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

    Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

    — Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

    Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

    Lørdag var det full fest i Grieghallen i Bergen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS