Debatt ● Kjersti Tokstad

Skal vi virkelig ikke kunne diskutere og kritisere Israel?Replikk til Glastad

Vi risikerer at vi ikke klarer å kjenne igjen virkelig antisemittisme, når den måtte dukke opp, fordi det allerede er ropt «ulv» for mange ganger.

Dersom man ønsker å utrydde voldelig palestinsk motstand, er den mest forskningsbaserte tilnærmingen å starte med at Israel avslutter okkupasjonen og de systematiske menneskerettighetsbruddene, skriver kronikkforfatteren.
Kjersti Tokstad
Seniorrådgiver ved Politihøgskolen og cand.philol. med hovedfag i religionsvitenskap fra NTNU Kjersti Tokstad
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Robert Clay Glastads svar til meg i Khrono 4. april er, i likhet med hans første såkalte essay, like uklart og usammenhengende, og det er utfordrende å forstå kjernen i argumentene hans. 

«Verken krigen, nakba, sionismen eller noe annet er «kontekst» for å angripe norske jøder. Slike angrep er like forkastelige som de er uforklarlige», skriver Glastad. Jeg har da vitterlig ikke uttalt at det er legitimt å angripe jøder, uansett nasjonalitet, hvor har han det fra? 

Det jeg etterspør, er hva Glastad mener med at Norge er en jødehaterstat og om han kan gi konkrete eksempler på hvordan dette kommer til uttrykk. Det kan han ikke, og i stedet påstår han at jeg har misforstått ham. Det får stå for hans regning.

Jødehat og reell antisemittisme er selvsagt noe vi må ta på alvor, og Israels krigføring rettferdiggjør ikke jødehat, verken i Norge eller andre steder. Trakassering av og vold mot jøder er akkurat like uakseptabelt som trakassering av og vold er mot andre folkegrupper — ja, faktisk mot alle mennesker.

Uten å relativisere eller å «kontekstualisere» jødehatet synes jeg at det likevel er betimelig å stille spørsmål om hva det er vi mener når vi snakker om antisemittisme. Er kritikk av Israel egentlig en skjult form for antisemittisme, som Glastad og enkelte av dem han støtter seg på, ser ut til å mene?

International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA) vedtok i 2016 en såkalt arbeidsdefinisjon av antisemittisme, hvor hele syv av elleve punkter i eksempellisten omhandler staten Israel. Disse eksemplene har blitt kritisert av så vel FNs tidligere spesialrapportør for menneskerettigheter, Michael Lynk, som den israelske journalisten Gideon Levy.

På bakgrunn av Israels diskriminerende lovgivning har begge anklaget Israel for å være en apartheidstat. I henhold til punkt syv i eksempellisten er det antisemittisk å påstå at staten Israel er rasistisk, så den logiske konklusjonen blir her at israeleren (og jøden) Gideon Levy er en antisemitt. Likeledes vil det å støtte én felles, demokratisk stat med like rettigheter for israelere og palestinere være antisemittisk i henhold til punkt syv, fordi det bryter med jødisk selvbestemmelsesrett.

Når terskelen for å anvende (les: misbruke) betegnelsen antisemittisme blir så lav, havner vi ut i det absurde, og vi risikerer at vi ikke klarer å kjenne igjen virkelig antisemittisme, når den måtte dukke opp, fordi det allerede er ropt «ulv» for mange ganger. Dessuten er det også et spørsmål om ytringsfrihet: skal vi virkelig ikke kunne stå fritt til å diskutere og kritisere alle aspekter ved Israel, slik vi kan diskutere og kritisere alle andre stater?

Glastad skriver at vi må fordømme Hamas. Jeg vil opplyse om at Hamas flere ganger siden 1989 og opp gjennom 1990-tallet har tatt initiativ til å forhandle med Israel om langvarig våpenhvile, men Israel har avslått hver gang. I stedet har de sett nytten av å ha Hamas som fiende. Dette, i tillegg til mye annet, har Odd Karsten Tveit behørig dokumentert i sin siste bok, Palestina. Israels ran, vårt svik, som jeg oppfordrer Glastad til å lese.

Den beste måten å bli kvitt Hamas på er å gjøre Hamas irrelevant. Historisk og statsvitenskapelig forskning viser tydelig at okkupasjon, kolonisering og systematisk undertrykking fostrer voldelig motstand. Dette er en empirisk observasjon og må ikke tolkes normativt. Dersom man ønsker å utrydde voldelig palestinsk motstand, er den mest forskningsbaserte tilnærmingen å starte med at Israel avslutter okkupasjonen og de systematiske menneskerettighetsbruddene.

Imens fortsetter Israel å massakrere og sulte palestinerne, utradere skoler, universiteter, sykehus — ja, hele palestinernes kultur, historie og deres minner. Israel dreper journalister og hjelpearbeidere og ødelegger all infrastruktur, samtidig som de beskylder alle som ber dem om å stanse, for å være antisemitter og Hamas-tilhengere. Det er like utilgivelig som det er absurd, men det ser ut til å ha gått hjem hos Glastad.

antisemittisme debatt robert clay glastad gaza israel kjersti tokstad palestina meninger akademisk boikott
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS