Debatt ● Mari S. Kannelønning og Anders Braarud Hanssen

Skal vi vinne i KI-kappløpet må vi gå motstrøms

Kan det å skynde seg for å være med i det globale KI-kappløpet virkelig gi Norge en ledende plass som KI-nasjon? Eller vil det å ta seg bedre tid og heller satse på det som er vår klare styrke, være det som fører oss til toppen?

For omtrent et år siden presenterte statsminister Jonas Gahr Støre og tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch en stor forskningssatsning på kunstig intelligens. Her sammen med UiO-rektor Svein Stølen.
Mari S. Kannelønning
Forsker ved UiO og Nasjonalt senter for e-helseforskning. Mari S. Kannelønning
Anders Braarud Hanssen
Tech-filosof og seniorrådgiver ved OsloMet Anders Braarud Hanssen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

KI-kappløpet. Både regjeringen og representanter fra norske forskningsmiljøer, mener det må satses hardt på å gjøre Norge til et land i verdenstoppen når det kommer til å utvikle avansert KI-teknologi.

Egenutviklet KI skal ikke bare redde oss fra en økonomisk usikker fremtid, den skal også bidra til at vi blir mindre avhengige av utenlandske aktører og bevarer suvereniteten vår. Spørsmålet er om Norge overhodet kan holde tritt med land som satser enorme ressurser på KI og allerede er ledende på feltet? Et annet, og kanskje viktigere spørsmål, er om det er denne konkurransen vi egentlig ønsker å delta i?

Av erfaring vet vi at ukritisk IT-implementering i høy hastighet ikke nødvendigvis gir de økonomiske gevinstene som mange håper på. I stedet ser vi at det blant annet fører til økt arbeidsbelastning, ledelsesutfordringer og en rekke andre uintenderte konsekvenser. Helseplattformen er bare ett av flere eksempler her.

Noe det snakkes overraskende lite om i dagens KI-debatt, er at landene vi ønsker å konkurrere mot, som USA og Kina, har helt andre verdier enn oss. Å delta i samme teknologikonkurranse kan derfor være litt vrient, for hvilken teknologi er det vi vil bli raskest og best på: En som er forankret i våre behov og sosialdemokratiske verdier eller en som på overflaten ser forlokkende ut, men i praksis er forankret i mer markedsorienterte og liberalistiske eller autokratiske tankesett?

Annerledeslandet. I Norge er vi gode på å gå motstrøms. Vi er ‘annerledeslandet’ med fokus på ansvarlig ressursbruk (som med bruken av oljefondsmidler) og god forvaltning av langsiktige nasjonale interesser i offentlig og privat sektor. I tillegg har vi lenge hatt en restriktiv politikkutforming og regulativ praksis rundt nye og muliggjørende teknologier, i kontrast til andre europeiske land. Slik vi ser det, kan dette også være Norges helt særlige styrke når det kommer til KI-utvikling.

Med en tilnærming som tar utgangspunkt i den sterke tradisjonen vi har for kollektive beslutninger og samfunnsengasjement, men også aktsomhet, har vi en unik mulighet til å representere en alternativ måte å utvikle og ta i bruk KI på.

For at ny KI-teknologi skal bli brukt på en forsvarlig og god måte må den forstås av oss som skal bruke dem. Den bør også implementeres på en måte som gjør at felles interesser, som trygg sysselsetting og rett til medbestemmelse er tatt hensyn til. En KI som har tillit og troverdighet i befolkningen er dessuten avhengig av at vi får til ansvarlig utprøving av teknologiene i den virkelige verden. Uten slike erfaringer kan ingen av oss ta gode beslutninger for veien videre, fordi vi ikke vet hva det egentlig handler om.

For at ny KI-teknologi skal bli brukt på en forsvarlig og god måte må den forstås av oss som skal bruke dem.

Kannelønning og Hanssen

Selv om en slik verdibasert, kollektiv og aktsomt utprøvende tilnærming vil være tidkrevende og resultatet ikke nødvendigvis ender med å bli så radikalt, vil sjansene for å utvikle mer innovative og bærekraftige løsninger (for oss) være høyere enn om vi forsøker å holde tritt og gjøre som alle andre.

Behov for bedre forståelse. Kritiske røster til denne mindre heseblesende tilnærmingen vil si at det er næringslivets ønske om umiddelbare konkurransefordeler som må styre satsingen. Men trenger det egentlig å være det?

Hvis det er et bærekraftig samfunn med KI-teknologi som er målet, må mer kunnskap om vår dynamiske virkelighet og samfunnets reelle behov være en helt sentral del av teknologiutviklingen. Og ett av disse behovene er særlig grunnleggende; vi må forstå teknologiene vi utvikler og hvilke mulige implikasjoner bruken av dem vil ha, også fremover i tid. Denne forståelsen har vi ikke nå.

For å få mer kunnskap om det vi ikke vet og utvikle KI som bygger på våre verdier, må vi, utover å få til mer ansvarlig utprøving, ha nok incentiver til at forskere på tvers av disipliner samarbeider. Forskere fra en disiplin, kan ikke alene avgjøre hvilke verdier som skal kodes inn i teknologien. KI-utviklingen må rett og slett baseres på kollektiv læring og ikke bare på maskinlæring. For som i all forskning er det som fungerer på laboratoriet ikke en presis indikator på at det samme vil fungere i en dynamisk og kompleks virkelighet. Da er kjennskap til det siste, og hvordan teknologiene virker inn i det eksisterende, helt sentral for å få til en bærekraftig utvikling.

Trygt valg på lang sikt. Går vi motstrøms på denne måten kan vi ende opp med det mest innovative og bærekraftige resultatet av alle — også for fremtidige generasjoner.

Men for å få til dette må dagens strategi for hvordan vi skal konkurrere om pallplass i KI-kappløpet revurderes. Politikken må endres fra et fokus på hastighet til det verdibaserte, kollektive, utprøvende og samtidig aktsomme. Slik kan Norge også ha en sjanse for å bli globalt ledende innen KI.

debatt universitetet i oslo anders braarud hanssen oslomet mari serine kannelønning meninger kunstig intelligens
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS