Debatt ● Svein Stølen og Åse Gornitzka
Fremragende forskning for europeisk konkurransekraft
Europa henger etter i den globale konkurransen. Det trengs mer innovasjon, mer økonomisk vekst, og en større, bedre og mer moderne europeisk industri. Og Norge deler utfordringene.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Den 9. september publiserte EU-kommisjonen rapporten «The Future of European Competitiveness» — også kjent som Draghi-rapporten. Rapporten ble bestilt av president von der Leyen sammen med en rapport om det indre marked av Enrico Letta («Much more than a Market», april 2024). Draghi-rapporten har mye å si om forskning, innovasjon og kunnskapsbehov, og vil i betydelig grad påvirke diskusjonene rundt EUs kommende rammeprogram, FP10.
Både Draghi og Letta er tydelige på at Europa i økende grad henger etter. Parallellen til situasjonen for 25 år siden, da EU lanserte Lisboastrategien med ambisjon om å utvikle EU til den mest konkurransedyktige kunnskapsøkonomien er betydelig.
Gapet mellom hvordan Europa lykkes med kunnskaps- og teknologiutvikling sammenlignet med andre deler av verden begrunner nok en gang behovet for nytenkning. Siden Lisboastrategien ble lansert har dessverre pilene pekt i feil retning. Den geopolitiske situasjonen har gjort den svekkede konkurranseevnen enda mer prekær.
Draghi-rapporten sier klart og tydelig at Europas hovedutfordring er å lukke innovasjonsgapet. Siden 2000 har den reelle disponible inntekten økt nesten dobbelt så mye i USA som i EU. Dette skyldes en rekke strukturelle faktorer som tungrodde regelverk og mangelen på et reelt og stort europeisk hjemmemarked. Nesten hele vekstforskjellen mellom EU og USA skyldes vekst drevet av avanserte teknologier.
Bare 4 av verdens 50 største teknologiselskaper er europeiske, og fra 2013 til 2023 falt EUs andel av globale teknologiinntjeninger fra 22 til 18 prosent. Samtidig økte USAs andel fra 30 til 38 prosent. Europas næringsliv henger igjen i forrige århundres teknologier. Europas tre største private investorer i forskning og innovasjon har vært bilselskaper; i USA er de teknologiselskaper. Andelen sektorer der Kina konkurrerer direkte med EU har økt fra 25 til 40 prosent.
Draghi-rapportens tanker om det neste rammeprogrammet er selvsagt svært viktig for oss som universitet. Den utfordrer det de mener er svakheter i dagens Horisont Europa.
Svein Stølen og Åse Gornitzka
Gitt at EUs arbeidsstyrke er anslått å krympe med 2 millioner per år — kreves en dramatisk økning i produktiviteten. Områder som er identifisert inkluderer energimarkedet, grønne teknologier, farmasi og kunstig intelligens.
Draghi-rapportens tanker om det neste rammeprogrammet er selvsagt svært viktig for oss som universitet. Den utfordrer det de mener er svakheter i dagens Horisont Europa.
FP10 må bli mindre fragmentert. Selv om det ikke nevnes hvilke deler som bør avvikles, anbefaler rapporten å fokusere på utfordringsorienterte utlysninger med færre og EU-tilpassede prioriteringer. Draghi foreslår, som vi har gjort gjennom The Guild, å doble budsjettet for FP10 til 200 milliarder euro. Imidlertid er denne økningen betinget av at de reformene han anbefaler, følges opp.
Draghi anerkjenner den essensielle rollen til det europeiske forskningsrådet (ERC) i «konkurranseevnen til europeisk vitenskap» og mener at ordningen ikke fullt ut realiserer sitt potensial på grunn av for lavt budsjett. Derfor anbefaler han å øke antallet ERC-stipender betydelig, ved å doble budsjettet for ERC. Han fremhever også behovet for å bevare utformingen og verne uavhengigheten til ERC. Dette er uhyre viktig premiss som også er i tråd med ønsker vi har fremmet hardnakket overfor EUs beslutningstakere via The Guild.
Rapporten oppfordrer til å orientere rammeprogrammet mot finansiering av disruptiv innovasjon (nå bare 5 prosent av Horisont Europas budsjett). Draghi anbefaler EU å reformere EIC Pathfinder etter modellen til US Advanced Research Projects Agencies (ARPA). Dette innebærer å fokusere mer på å støtte gjennombruddsinnovasjoner.
Utfordringene med å tiltrekke og beholde de beste forskningstalentene bekymrer.
Svein Stølen og Åse Gornitzka
Ifølge Draghi er det lave antallet verdensledende universiteter i Europa en av årsakene til at Europa ikke har en innovasjonskraft som er på høyden med forskningsstyrken. Rapporten bruker her, overraskende nok, internasjonale rangeringer som indikator for kvalitet. Han utfordrer både byråkratiet og vår evne til ledelse og prioritering av kvalitet. Utfordringene med å tiltrekke og beholde de beste forskningstalentene bekymrer.
Rapporten påpeker videre at koblingene mellom akademia og industri er for svake. Draghi mener universiteter og individuelle forskere ikke har tilstrekkelige insentiver og kapasitet til å engasjere seg i å ta kunnskapen vi skaper i bruk (og rapporten er her teknologisk orientert).
Basert på erfaringer med nasjonale ordninger for fremragende forskning, foreslår Draghi derfor å introdusere en ERC-ordning for institusjoner. Målet er at noen universiteter skal ha «en kritisk masse» av toppforskere og gjennom det utvikle seg til virkelig verdensledende universiteter.
Ordningen vil være konkurransebasert og langsiktig. Kriteriene vil inkludere «et betydelig antall verdensledende forskere» og «undervisning på toppnivå til høyt kvalifiserte studenter». I konkurransen skal vitenskapelig kvalitet stå helt sentralt, men også «evne til teknologioverføring, opprettelse av oppstartsselskaper, utvikling av innovasjonsklynger og stimulans for forskere til å engasjere seg i entreprenøraktiviteter og samarbeide med selskaper».
UiOs betydelige suksess i ERC og vår nytenkning innen utdanning vil forhåpentligvis sammen med vår ledelse i arbeidet med å skape et reelt økosystem for forskningsbasert innovasjon gjennom Oslo Science City sette oss i en fordelaktig posisjon.
Draghi mener europeiske universiteter i for liten grad evner å skape attraktive arbeidsforhold for verdensledende forskere. Som en konsekvens anbefaler rapporten å innføre «EU Chairs». Disse vil bli valgt «utelukkende på meritter». Tildelingen vil være personlig. Det vil være fritt å bytte forskningsinstitusjon innenfor EU.
Dette er et forslag det er litt vanskelig å forstå og tro på, men som trolig relaterer seg til den økende hjerneflukten fra Europa. Den bør bekymre!
Det er åpenbart at disse endringene er kvalitetsfokusert. Draghi vil stimulere fremragende forskere og fremragende institusjoner. Det handler om prioritering i en tid hvor EUs oppskrift i betydelig grad har vært å spre ressursene bredt og tynt.
Den norske regjeringen har nå et betydelig arbeid foran seg. Det nye rammeprogrammet skal styrke EUs konkurransekraft, og fokuset på selve EU er sterkt i rapportene. Vi trenger tilsvarende å styrke Norges konkurransekraft, og det er viktig at Norge gjennom vår særdeles viktige EØS-avtale får tilgang til de nye konkurransebaserte kvalitetsinstrumentene.
Og kanskje kan fokuset på kvalitet inspirere også vår nasjonale forskningspolitikk?
