pengebruk

Skal sjekke effekten av norske bistandsmidler

Et nytt forskningssamarbeid i Bergen skal finne ut av hvor effektiv bruken av de norske bistandsmilliardene er.

Ingvild Fossgard Sandøy (professor ved UiB) (fra v.), Ottar Mæstad (direktør ved CMI), Kjetil Bjorvatn (professor ved NHH), Espen Villanger (forskningsleder ved CMI) og Hilde Selbervik (forskningsleder ved CMI) er pådriverne bak Development Learning Lab.
Tor Arne Fanghol
Tekst: Tor Arne Fanghol
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det norske bistandsbudsjettet er på rundt 40 milliarder kroner. Men effekten av disse midlene er høyst usikker, ifølge de som står bak Development Learning Lab (DLL), et nytt senter som skal forske på bruken av norske bistandsmidler. Torsdag denne uken er det høytidelig åpning.

Stor avstand

— Skremmende at vi ikke helt vet virkningen når det brukes såpass mye penger i bistandsarbeidet?

— Ja, iallfall når vi har eller kan skaffe oss bedre kunnskap er det litt skremmende. Utfordringen med bistand er en stor avstand fra dem som betaler til de som blir tilgodesett av innsatsen. Dermed blir det ekstra viktig å finne ut av hvilke tiltak som virker, og hva som ikke har den tilsiktede effekten, sier forskningsleder Espen Villanger ved Christian Michelsens Institutt.

Han skal lede det nye forskningssenteret som får navnet Development Learning Lab. Bak står Christian Michelsens Institutt (CMI), Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole og Samfunns- og næringslivsforskning (SNF).

Fredspristiltak traff ikke

— Hva er kroneksempelet på bistandstiltak som ikke virker etter hensikten?

— Mikrofinansiering ble lansert som løsningen på å redusere fattigdom. Muhammad Yunus og Grameen Bank fikk jo fredsprisen for arbeidet de gjorde med mikrofinansiering. Men studier i ettertid viser at dette ikke virker spesielt bra med tanke på å redusere fattigdom. Det hadde noen effekter på konsumutjevning, men altså ikke mot problemet som det egentlige skulle motvirke, sier Villanger.

Han understreker at det ikke er slik at norske bistandsmidler ikke virker generelt sett.

— Vi sier ikke at det ikke har noen virkning. Men vi må vite bedre hvordan og hvilke tiltak som virker mot hva. Mikrofinansiering er et godt eksempel på at ting virker, men ikke slik vi hadde trodd, sier Espen Villanger.

Komplisert

— Og nå trengs et senter for å finne ut av dette?

— Vi ser at det ikke er enkelt for oppdragsgiverne heller å finne ut av effektene av bistand. Det er gjerne veldig lange og kompliserte rapporter, de som skulle benyttet seg av informasjonen har ofte liten tid og konklusjonene er ikke tilgjengeliggjort for dem på en god måte. Vårt mål er å etablere en felles plattform der forskere og bistandsaktører kan bruke nødvendig tid og lære hverandre målsetting og teori for å finne frem til de beste virkemidlene, sier Espen Villanger.

— Hvor mange vil være tilknyttet DLL?

— Det avhenger av finansieringen. Nå har vi fått ni millioner kroner i tildeling fra Forskningsrådet. I tillegg er det finansiering fra de mer normale kildene slik som Kirkens Nødhjelp og NORAD. Samlet sett blir det da 14-15 millioner kroner som er tilstrekkelig for et godt forskningsprosjekt, sier Villanger.

Langtidsfinansiering

Han mener dette er et godt eksempel på finansieringsproblemstillingen.

— Norske myndigheter etablerte en strategi mot skadelige skikker i 2019. Og vi har fulgt opp sammen med Kirkens Nødhjelp og Redd Barna, fordi det på et sentralt område som kjønnslemlestelse ikke finnes troverdige studier på hvordan tiltak mot dette problemet virker, sier Villanger.

Dermed er det inngått et samarbeid med de to organisasjonene.

— Vi har søkt Norad om midler, samtidig som Kirkens Nødhjelp og Redd Barna har bidratt. Men det er likevel for lite penger til det som trengs for å gjøre god forskning på dette området. Men i siste runde fikk vi midler fra Forskningsrådet, som gjør at vi får et godt prosjekt, sier Villanger.

Han er glad for tildelingen, men ikke fornøyd på lengre sikt.

— Denne typen forskning kan ikke basere seg på tildelinger fra gang til gang. Om det hadde slått en annen vei i Forskningsrådet, måtte vi ha valgt en minimumsløsning. Vi ser for oss et nasjonalt kunnskapssenter med en kjernefinansiering, slik at vi kan tiltrekke oss folk som kan jobbe med problemstillingene på langsiktig basis, sier Villanger.

Bedre resultater

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Ifølge det nyetablerte senterets egen informasjon er ideen å skape bedre kunnskap og læring i forhold til hvordan man skal nå FNs bærekraftsmål. DLL samarbeider med bistandsorganisasjoner og bidrar i et partnerskap fra idefasen av et program til etter programmet er avsluttet. Det å følge programmene over tid og designe forskningen i tett samarbeid med bistandsaktøren vil skape den beste og mest nyttige kunnskapen.

— Vi håper å bidra til at programmene blir utformet på en måte som gir de beste resultatene, det mest verdifulle læringsutbytte og som kan inspirere til nye måter å tenke på, sier Villanger.

Initiativet har utspring i forskningsmiljøer med en imponerende track-record innen utviklingsforskning og evalueringer. CMI har scoret høyt i evalueringer, og FAIR ved NHH og CISMAC ved UiB er begge sentre for fremragende forskning.

– Det er svært inspirerende for oss å få jobbe med et så imponerende lag av forskere og utviklingsaktører. Vi lærer av hverandre. Slik kan vi forhåpentligvis bidra til å nå FNs bærekraftsmål, sier Espen Villanger.

bistand universitetet i bergen snf nyheter forskningsrådet cmi forskningssamarbeid uib nhh
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS