Skal sjekke effekten av norske bistandsmidler

Det norske bistandsbudsjettet er på rundt 40 milliarder kroner. Men effekten av disse midlene er høyst usikker, ifølge de som står bak Development Learning Lab (DLL), et nytt senter som skal forske på bruken av norske bistandsmidler. Torsdag denne uken er det høytidelig åpning.

Stor avstand

NOrd-sør samarbeid

Stor interesse for Norad-midler til samarbeid

— Skremmende at vi ikke helt vet virkningen når det brukes såpass mye penger i bistandsarbeidet?

— Ja, iallfall når vi har eller kan skaffe oss bedre kunnskap er det litt skremmende. Utfordringen med bistand er en stor avstand fra dem som betaler til de som blir tilgodesett av innsatsen. Dermed blir det ekstra viktig å finne ut av hvilke tiltak som virker, og hva som ikke har den tilsiktede effekten, sier forskningsleder Espen Villanger ved Christian Michelsens Institutt.

Han skal lede det nye forskningssenteret som får navnet Development Learning Lab. Bak står Christian Michelsens Institutt (CMI), Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole og Samfunns- og næringslivsforskning (SNF).

les også

Globalt forskningssamarbeid for å løse verdens utfordringer

Fredspristiltak traff ikke

— Hva er kroneksempelet på bistandstiltak som ikke virker etter hensikten?

— Mikrofinansiering ble lansert som løsningen på å redusere fattigdom. Muhammad Yunus og Grameen Bank fikk jo fredsprisen for arbeidet de gjorde med mikrofinansiering. Men studier i ettertid viser at dette ikke virker spesielt bra med tanke på å redusere fattigdom. Det hadde noen effekter på konsumutjevning, men altså ikke mot problemet som det egentlige skulle motvirke, sier Villanger.

Han understreker at det ikke er slik at norske bistandsmidler ikke virker generelt sett.

Norhed II

Setter av én milliard til høyere utdanning i u-land

— Vi sier ikke at det ikke har noen virkning. Men vi må vite bedre hvordan og hvilke tiltak som virker mot hva. Mikrofinansiering er et godt eksempel på at ting virker, men ikke slik vi hadde trodd, sier Espen Villanger.

Komplisert

— Og nå trengs et senter for å finne ut av dette?

— Vi ser at det ikke er enkelt for oppdragsgiverne heller å finne ut av effektene av bistand. Det er gjerne veldig lange og kompliserte rapporter, de som skulle benyttet seg av informasjonen har ofte liten tid og konklusjonene er ikke tilgjengeliggjort for dem på en god måte. Vårt mål er å etablere en felles plattform der forskere og bistandsaktører kan bruke nødvendig tid og lære hverandre målsetting og teori for å finne frem til de beste virkemidlene, sier Espen Villanger.

— Hvor mange vil være tilknyttet DLL?

— Det avhenger av finansieringen. Nå har vi fått ni millioner kroner i tildeling fra Forskningsrådet. I tillegg er det finansiering fra de mer normale kildene slik som Kirkens Nødhjelp og NORAD. Samlet sett blir det da 14-15 millioner kroner som er tilstrekkelig for et godt forskningsprosjekt, sier Villanger.

les også

Forskningsrådet takker for verdifulle innspill

Langtidsfinansiering

LES OGSÅ

På motorsykkel for å finne nett

Han mener dette er et godt eksempel på finansieringsproblemstillingen.

— Norske myndigheter etablerte en strategi mot skadelige skikker i 2019. Og vi har fulgt opp sammen med Kirkens Nødhjelp og Redd Barna, fordi det på et sentralt område som kjønnslemlestelse ikke finnes troverdige studier på hvordan tiltak mot dette problemet virker, sier Villanger.

Dermed er det inngått et samarbeid med de to organisasjonene.

— Vi har søkt Norad om midler, samtidig som Kirkens Nødhjelp og Redd Barna har bidratt. Men det er likevel for lite penger til det som trengs for å gjøre god forskning på dette området. Men i siste runde fikk vi midler fra Forskningsrådet, som gjør at vi får et godt prosjekt, sier Villanger.

Han er glad for tildelingen, men ikke fornøyd på lengre sikt.

— Denne typen forskning kan ikke basere seg på tildelinger fra gang til gang. Om det hadde slått en annen vei i Forskningsrådet, måtte vi ha valgt en minimumsløsning. Vi ser for oss et nasjonalt kunnskapssenter med en kjernefinansiering, slik at vi kan tiltrekke oss folk som kan jobbe med problemstillingene på langsiktig basis, sier Villanger.

Sverige

Advarer mot en forsker­hverdag med stadig mer jakt på eksterne midler

Bedre resultater

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Ifølge det nyetablerte senterets egen informasjon er ideen å skape bedre kunnskap og læring i forhold til hvordan man skal nå FNs bærekraftsmål. DLL samarbeider med bistandsorganisasjoner og bidrar i et partnerskap fra idefasen av et program til etter programmet er avsluttet. Det å følge programmene over tid og designe forskningen i tett samarbeid med bistandsaktøren vil skape den beste og mest nyttige kunnskapen.

— Vi håper å bidra til at programmene blir utformet på en måte som gir de beste resultatene, det mest verdifulle læringsutbytte og som kan inspirere til nye måter å tenke på, sier Villanger.

Initiativet har utspring i forskningsmiljøer med en imponerende track-record innen utviklingsforskning og evalueringer. CMI har scoret høyt i evalueringer, og FAIR ved NHH og CISMAC ved UiB er begge sentre for fremragende forskning.

– Det er svært inspirerende for oss å få jobbe med et så imponerende lag av forskere og utviklingsaktører. Vi lærer av hverandre. Slik kan vi forhåpentligvis bidra til å nå FNs bærekraftsmål, sier Espen Villanger.