NOrd-sør samarbeid

Stor interesse for Norad-midler til samarbeid

Én milliard skal brukes på universitetssamarbeid for å utvikle kapasiteten i høyere utdanning i utviklingsland. 199 søknader kjemper om pengene.

Norads NORHED-program fremmer kapasitet i høyere utdanning i utviklingsland. Her fra biblioteket på Katmandu University, Nepal
Norads NORHED-program fremmer kapasitet i høyere utdanning i utviklingsland. Her fra biblioteket på Katmandu University, Nepal
Publisert Oppdatert

Norad inviterer universiteter i Norge og utviklingsland til å etablere felles søknader om midler til å utvikle kapasiteten i høyere utdanning i utviklingslandene. 199 prosjekter står på listen etter at søknadsfristen gikk ut forrige månedsskifte.

— Dette er veldig positivt for oss, og et tegn på at det er en stor interesse på norsk side og et tydelig behov hos universiteter i sør, sier NORHED-koordinator Jeanette da Silva i Norad.

Klar økning

Totalt er det 17 norske utdanningsinstitusjoner som har sendt søknader til NORHED II som programmet heter. Ordningen krever at norske høyere utdanningsinstitusjoner akkreditert av NOKUT står som søkerinstitusjon.
da Silva viser til at universitetene gjennom disse samarbeidene tar et stort samfunnsansvar, samtidig som det er tydelig at utlysningene oppfattes som relevant.

— Det er en klar økning i antall søknader fra forrige utlysning. Slik vi skjønner det har institusjonene som søker jobbet med å utvikle søknader og ventet på denne nye utlysningen, sier Da Silva.

NORHED-koordinator Jeanette da Silva
NORHED-koordinator Jeanette da Silva

97 prosent av søknadene inkluderer ett av de 12 partnerlandene som er prioritert i utlysningen. 50 prosent inkluderer Etiopia. På de neste plassene følger Uganda og Tanzania. Nepal og Colombia har flest søknader i Asia og Latin-Amerika.

20 millioner

Det er om lag 50 søknader som innvilges med ulike tildelingsbeløp, men maksimalt 20 millioner kroner over seks år. Programmet spenner over seks tematiske delprogram der utdanning, helse, klikmaendring , politisk økonoimisk styfresett, humaniora i samfunn og energi er de prioriterte.

— Mange prosjekter er veldig tverrfaglige. Ut fra søknadene kan jeg si at helse og klima er de største områdene. Det er nok litt forventet, og vi tror at covid-19-situasjonen har påvirket mange av søknadene med hensyn til tematikk, sier Jeanette da Silva.

Av de seks tematiske delprogrammene under NORHED II var 50 prosent av søknadene under tematikken helse eller klimaendringer og naturresurser. De fleste søknadene er imidlertid tverr- og flerfaglige, og omfavner flere av bærekraftsmålene.

Forskning der problemet er

Koordinatoren forteller også at flere av søknadene handler om digitale løsninger og e-læring.
— Dette er også noe vi har oppfordret til, og covid-19 gjør digitale løsninger enda mer aktuelt, sier da Silva

Et annet formål med Norhed-programmet er å sørge for at forskningen foretas i land som sitter med de aktuelle utfordringene.

— Det er viktig at forskningen skjer i områdene der de sitter med problemene, slik at disse landene og regionene ikke alltid må basere seg på kunnskap som er produsert andre steder, sier Jeanette da Silva.

Norad skriver i en nyhetsmelding at de allerede har vurdert søknadene for formelle kriterier, hvor 190 søknader gikk videre til neste fase. Nå vil søknadene bli vurdert av eksterne fageksperter som er opprettet for hvert delprogram.

Det heter i meldingen at ekspertene vil vurdere kvalitet og relevans, samt partnerskap og implementering. Prosjekter som blir anbefalt for støtte vil deretter bli delt med norske ambassader i relevante land, og Norads fagavdelinger.

Søkere kan forvente endelig avgjørelse i november, med oppstart av nye prosjekter tidlig 2021.