Advarer mot en forsker­hverdag med stadig mer jakt på eksterne midler

Brussel (Khrono): — Personlig har jeg gitt litt opp. Ut fra de budsjettforslagene som ligger der nå kommer den destruktive utviklingen til å øke. Jeg tror ikke på en politisk endring i overskuelig framtid.

Karin Åmossa stanser opp et øyeblikk før hun legger til, på telefon fra Sverige:

— Da må man finne andre løsninger for medlemmene våre, for akademia, for forskerne.

Åmossa er sjefsutreder for Sveriges universitetslärare och forskare (Sulf), det svenske motsvaret til Forskerforbundet. Organisasjonen har nylig slått i bordet med to rapporter, som på hvert sitt vis tegner opp et bilde av et svensk forskerprekariat preget av utrygge arbeidsforhold og jakt på eksterne forskningsmidler.

Disse er bakteppet for sjefsutrederens hjertesukk.

I den første har Åmossa selv gjort en velkjent øvelse, hun har fulgt pengene, dukket ned i svenske statsbudsjetter og sett på hvordan finansieringen av forskning har utviklet seg. I den andre har de ansatt en ekstern forsker som har intervjuet svenske akademikere om arbeidshverdagen på svenske universiteter.

Begge de to rapportene setter fingeren på en stor og økende avhengighet av ekstern finansiering av forskning.

les også

Forsker­prekariatets hverdag: Over­arbeidet og under­betalt

Søker finansiering på fritiden

Rapporten «I skuggan av osäkerheten: om externfinansiering, osäkra anställningar och arbetsmiljön i akademin», skrevet av arbeidslivsforsker Anna-Carin Fagerlind Ståhl, bygger på en spørreundersøkelse med svar fra 5556 medlemmer av Sulf, i tillegg til intervjuer.

De som er intervjuet forteller om lange arbeidsuker på opp til 55 timer, en arbeidshverdag preget av stress, blant annet på grunn av jakten på eksterne midler. Ifølge rapporten øker stresset i takt med mengden søknader, mens arbeidstilfredsheten synker. De slår også fast at kvinner gjennomgående har dårligere arbeidsmiljø enn menn og opplever mer stress og lavere arbeidstilfredshet.

«Å søke om eksternfinansiering oppleves generelt som en ekstra belastning og kilde til stress. Det er en jobb det er 'komplett umulig å løse innen rammene av arbeidstiden', den foregår derfor når det er mulig på fritiden», heter det.

Det beskrives også en jakt på eksterne midler der tildelingene sees på som et lotteri, et spill, med lav innvilgelsesgrad, der forskere velger bort tema de ikke tror får finansiering, til fordel for «lavthengende frukter». Alt med en frykt for stå uten arbeid om du ikke lykkes med å dra inn forskningsfinansiering.

Sulf anklager nå svenske læresteder for å ha lukket øynene for det de mener er en tikkende arbeidsmiljøbombe.

Usikre ansettelsesforhold

Usikkerheten finnes ifølge rapporten både blant ansatte på midlertidige kontrakter og det de på svensk kaller tillsvidareanställningar, ansettelser der du er ansatt inntil videre, uten sluttdato, men også uten tryggheten til en vanlig fast ansettelse.

Ifølge Åmossa er dette et økende problem, mens antallet midlertidige har gått ned.

— Du får en ansettelseskontrakt i en hånd og en oppsigelseskontrakt i den andre. For å fortsette må du søke eksterne midler, når pengene tar slutt tar ansettelsen slutt. Det spiller ingen rolle at den er fast på papiret, sier hun.

Dette er ikke den første rapporten som beskriver usikre arbeidsforhold for mange i akademia. En ting som likevel overrasket Åmossa var at de som hadde slike tillsvidareanställningar rapporterte om et høyere stressnivå enn de midlertidige.

— Jeg kan likevel forstå det. Når du er midlertidig vet du hvor lang ansettelse du har, men det andre er en falsk fast ansettelse, sier hun.

Havner i et «ekornhjul»

I rapporten heter det at det ses på som «en stor usikkerhetsfaktor som påvirker både arbeidsliv, privatliv og helse» at «inntekten plutselig og når som helst kan forsvinne».

les også

Slår alarm om «eksplosjon» i bruk av postdoktorer. Mer enn seksdoblet på 20 år

Forskerhverdagen beskriver som en sirkel der det å få eksternfinansiering «baner vei for forskning, publikasjoner, nettverk og posisjoner som øker sannsynligheten for å få innvilget framtidige søknader».

Lykkes du ikke med å komme deg inn i denne sirkelen må ofte finansiere ansettelsen sin gjennom undervisning, og det er en sirkel det er vanskelig å komme seg ut av, om vi skal tro rapporten. Fordi undervisning ofte tar mer tid enn det som gjerne anerkjennes kreves det dobbel jobb for å bryte ut, heter det i rapporten, som også siterer forskere som beskriver det som et «ekornhjul».

Nær 60 prosent er eksternfinansiert

Ifølge Sulf er nå nesten 60 prosent av forskningen ved svenske universiteter og høgskoler eksternfinansiert, med penger fra forskningsråd, stiftelser eller andre finansiører.

Åmossa dypdykk i svenske budsjetter viser at andelen er økende.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

I rapporten «Vart tar pengarna vägen?» har hun sett på svenske statsbudsjetter siden 2005.

— Siden da har alle regjeringer prioritert å gi forskningsmidler til de statlige forskningsfinansiørene. En stadig lavere andel av midlene går direkte til lærestedene, det gjør at avhengigheten deres av eksterne midler øker hele tiden, sier hun.

Selv i perioder da basisfinansieringen til universitetene har økt, har de eksterne midlene økt mer, sier hun og viser til at på toppen av dette bidrar økte midler fra EU og andre finansiører til at andelen basisfinansiering krymper.

Dette mener hun bidrar til å sementere utrygge vilkår for forskerne, ved at lærestedene vegrer seg for å ansette folk fast på grunn av usikker økonomi.

— Ja, det er et problem at basisfinansieringen er så lav, men som arbeidsgivere må de kunne stole på at dem de ansetter kommer til å dra inn de eksterne midlene og gi støtte til dem, de må også kunne bruke arbeidstiden på det. Nå sitter enkeltpersoner og små forskergrupper og søker penger på kveldene og i helgene, for å kunne være i systemet, sier hun.

Vil ha opp basisfinansieringen

Åmossa viser til en parlamentarisk situasjon der mange partier må samarbeide om å lage et budsjett og resultatet er at mye av midlene til for eksempel Vetenskapsrådet, er øremerket forskning på bestemte områder.

— De må bryte den destruktive utviklingen og gi lærestedene mer basisfinansiering, så det kan måle seg med de store mengdene med eksternfinansiering, sier sjefsutrederen.

Hun er som sagt ikke optimist, hun tror ikke på en endring med det første og sier at de over sommeren vil invitere ledelsen ved universitetene og høgskolene til å diskutere løsninger.

— Lærestedene må ta større ansvar for forskerkarrierene. De kan gi faste ansettelser der lærestedene også dekker opp for perioder der du kanskje ikke har lyktes med å få eksternfinansiering, eller du kan bygge opp en organisasjon som hjelper forskerne med å søke midler, sier hun.