SAIH-leder Beathe Øgård skriver sammen med professor Peter Massen om arkaiske holdninger til lav- og mellominntektsland. Foto: Sverre Ø. Eikill, SAIH

Globalt forskningssamarbeid for å løse verdens utfordringer

Globalt samarbeid. Holdninger om at lav- og mellominntektsland ikke kan prestere akademisk er arkaiske, og det finnes mange felles forskningsområder hvor samarbeid er høyst relevant og attraktivt også for norske akademikere, skriver Beathe Øgård og Peter Massen.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Kunnskapsproduksjon i verden i dag er konsentrert i høyinntektsland, og vi har langt på vei det vi kan kalle et globalt kunnskapsgap. Målt i både andel forskere (57,8 prosent i 2013) og andel av publikasjoner globalt (70,8 prosent i 2014) er OECD-landene sterkt overrepresentert med tanke på at de utgjør under en femtedel av verdens befolkning. Kina tar igjen, mens andre lav- og mellominntektsland ligger langt etter.

Å kunne drive kunnskapsbasert politikk er sentralt i en tid preget av store utfordringer som for eksempel klima, men også i møte med mer autoritære og populistiske tendenser på fremmarsj.

Beathe Øgård og Peter Massen

Dette har mange uheldige konsekvenser nasjonalt og globalt. I det enkelte land er lokal kunnskapsproduksjon viktig for utvikling, både i økonomisk, sosial og politisk forstand. Å kunne drive kunnskapsbasert politikk er sentralt i en tid preget av store utfordringer som for eksempel klima, men også i møte med mer autoritære og populistiske tendenser på fremmarsj.

Store strukturelle utfordringer i verden, som nettopp klima, miljø og fornybar energi, men også helse, utdanning, konflikter og økonomisk ulikhet, fordrer at kunnskap produseres ikke bare ut fra en OECD-kontekst, men fra et globalt akademisk miljø. I tillegg er forskning helt essensielt for å klare å oppnå FNs bærekraftmål, og mye av den forskningen må produseres lokalt for å ha nytteverdi til å skape løsninger.

Skjevheten i kunnskapsproduksjon har mange strukturelle årsaker. Et hovedproblem er finansiering lokalt. Mange lav- og mellominntektsland underfinansierer både høyere utdanning og forskning, og mange akademikere i disse landene har liten eller ingen tilgang på åpne forskningsmidler nasjonalt. Derfor er forskningssamarbeid med akademikere ved mer velfinansierte institusjoner ofte svært viktig. Samtidig forhindres dette gjennom hvordan nasjonale rammebetingelser og det globale akademiske miljøet fungerer.

Hvem publiseres hvor og hvorfor, og hva meritteres? Her pågår det et slags kappløp mot toppen i publiseringspoeng og ranking-plassering, som dessverre gjør det mindre attraktivt å samarbeide med akademikere i lav- og mellominntektsland enn å samarbeide «oppover». Dette gjenspeiles også tydelig i regjeringens nye langtidsplan for forsknings og høyere utdanning, hvor SAIH blant annet etterlyste bedre insentiver for forskningssamarbeid med lav- og mellominntektsland.

Heldigvis har norske høyere utdanningsinstitusjoner mulighet til å ta bedre valg enn sin egen regjering, og se mot de landene hvor utviklingen skjer raskest og behovet for forskningssamarbeid og forskningsmidler er størst.

Det skjer utrolig mye spennende på forskningsfronten for eksempel i afrikanske land, og den Afrikanske Union har med sin 2063-agenda markert ambisjoner som norske institusjoner bør legge merke til. Forskningssamarbeid med lav- og mellominntektsland skjer i dag ofte gjennom bistandsmidler og med et mål om å bidra til kapasitetsbygging. Dette er i seg selv en positivt ting, og norsk høyere utdanningsbistand fortjener honnør for å gå mot strømmen internasjonalt hvor man ser et for sterkt fokus på stipender, og også for å forsøke å gi partner i Sør en mer likeverdig stilling.

Samtidig har også norske bistandsprogrammer forsømt forskningssamarbeid. I tillegg har verden utviklet seg raskt, og tiden er høyst moden for å anerkjenne også de akademiske godene av samarbeid med lav- og mellominntektsland.

Holdninger om at lav- og mellominntektsland ikke kan prestere akademisk er arkaiske, og det finnes mange felles forskningsområder hvor samarbeid er høyst relevant og attraktivt også for norske akademikere. Det er på tide å løse globale løsninger med samarbeid globalt, og ikke la oss begrense av samarbeid innenfor norske utenrikspolitiske interesser.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS