På motorsykkel for å finne nett

Dhading, Nepal (Khrono): Ram er lærer på en skole i den avsidesliggende landsbyen Maidi i Dhading-provinsen, fem mils vei fra hovedstaden Kathmandu og rett ved episenteret for jordskjelvet som rammet Nepal ifjor. 

Til Maidi går det ingen vei som er kjørbar med bil, og det er verken nett eller pålitelig strømforsyning. Derfor kjører Ram hver fredag en drøy timelang tur på motorsykkelen ned til distriktssenteret Dhading Besi. Her laster han ned ukens pakke med studiemateriale på den bærbare pc-en sin, printer ut det han trenger, og laster opp besvarelser på universitetets læringsplattform.

Gjennom gjørma

Khrono får bli med ham på jobb denne dagen. Han og broren kommer og henter oss på motorsykler tidlig om morgenen. Det nærmer seg regntid, det har regnet kraftig om natten, og veien opp til landsbyen er ekstra vanskelig. Det er store, sleipe gjørmedammer, masser som har rast ut, humper og steiner som må forseres. Ettersom vi nærmer oss landsbyen kjører vi forbi grupper av elever i lyseblå skjorter og mørkeblå bukser eller skjørt som er på skolevei, og etter en time og 20 minutter er vi framme i landsbyen.

— Det er lenge siden det har vært så vanskelig å kjøre som i dag. Når regntiden begynner er det sånn hver dag, sier Ram.

Han må skynde seg å vaske gjørme av skoene og skifte til læreruniform før timen begynner. Det gjør han ved rommet han bor på i landsbyen, og som han deler med en kollega. Her har de hver sin enkle seng under myggnetting og utenfor er det vann så han kan få vasket av det verste. Etter en kort stund er han klar for dagens første time iført stripete skjorte, dressbukser, en blazer og sko som fortsatt bærer preg av å ha vært gjennom mange søledammer.

Eneste mulighet

Siden august 2015 har Ram vært nettstudent ved Kathmandu University (KU), der han tar en masterutdanning som han trenger for å kunne undervise i engelsk på de to øverste trinnene på skolen, 11. og 12. trinn. Det er et krav fra myndighetene i Nepal at lærere på dette nivået må ha master.

— Jeg så en annonse om online-programmet ved Kathmandu University i avisen, så da tenkte jeg at jeg får prøve. Jeg har prøvd en gang tidligere å ta en master på tradisjonell måte, da var det i skoleledelse, men det ble for vanskelig siden jeg må jobbe ved siden av, forteller han.

Han ser dette som den eneste muligheten for ham til å få tatt masteren han så gjerne vil ha.

— Jeg kan ikke reise til Kathmandu, men jeg ville ta master på et anerkjent universitet som KU, sier Ram, som er gift og har to små barn - en gutt på fire år og en jente på seks. Å reise fra hjemstedet for å ta master er uaktuelt. Han må jobbe og ta seg av familien. De bor i en leilighet nede i distriktssenteret i ukedagene for at barna skal få gå på den private skolen som finnes der, mens han selv bor på rommet i landsbyen. Midt i mellom disse stedene ligger det egentlige hjemmet, gården der han kommer fra.

— Jeg bruker alt jeg tjener på barna, for at de skal få en bra skolegang, sier han.

Bistand fra Norge

Norge bruker 16,5 millioner kroner for at Ram og andre lærere i Nepal skal få mulighet til å ta nettbasert master, men det er ikke så enkelt i et land der internett og strøm er mangelvare.

Finansiert av Norads Norhed-program samarbeider Høgskolen i Oslo og Akershus i prosjektet Quantict med to universiteter i Nepal. Målet er å nå ut til sårbare grupper som ikke har anledning til å komme inn til Kathmandu for å ta tradisjonelle masterprogrammer ved de to universitetene der. Det ene er det enormt store, tradisjonsrike offentlige Tribhuvan University som har campuser over hele landet, og det andre er det mye mindre privatfinansierte Kathmandu University.

Kathmandu University er kommet lengst og startet tre nettbaserte utdanningsmastere i august 2015, en i engelsk, en i matematikk og en i social development. Tilsammen var det 13 studenter som begynte på programmene, og av disse er 7-8 fortsatt aktive.

Mange faller fra

Ved Tribhuvan University skjedde det første opptaket på de to programmene, et i matematikk og et i engelsk, i midten av mai i år. Det var kun 12 søkere, og fem møtte fram ved studiestart cirka 20. mai. To av dem droppet ut, slik at det nå er tre studenter igjen som alle tar master for engelsklærere.

På campusen Hattiban i Kathmandu forklarer koordinator for Katmandu Universitys nettbaserte mastere, professor Bal Chandra Luitel, at det var god respons på programmene deres, men at mange har falt fra.

— Det har vært mange utfordringer, blant annet manglende internett på hjemstedet. Det har gjort at noen har valgt å komme til Kathmandu og ta master på tradisjonell måte i stedet, forteller han.

Nær episenteret

I Dhading-provinsen er læreren Ram klar til å gå inn i klasserommet.

Bygningene på denne offentlige landsbyskolen raste sammen under jordskjelvet for litt over et år siden, så det er satt opp provisoriske bygg og fundamentet for en av de nye skolebygningene er på plass. I bygningene som ble stående er det sprekker, men ikke så ille at det er farlig å benytte dem. Spor etter jordskjelvet er tydelige overalt - mange bygninger har rast, det ligger hauger med sammenraste byggematerialer, både på skolen og i bosetningene rundt.

Tilsammen ble over 5000 skoler i Nepal ødelagt under jordskjelvet 25. april 2015, og Dhading-distriktet var blant de hardest rammede. Ifølge Nepali Times ble over 100.000 elever i landet stående uten et sted å gå på skole.

Computing uten computere

Vi får være med Ram inn i klasserommet, der det er godt over 50 elever i 13-14-årsalderen. Dagens første time er «computing», men her er ingen computer eller andre hjelpemidler, kun læreren og en tavle. I et annet bygg ligger skolens lille avlåste datarom, der det er sju pc-er til de 5-600 elevene på skolen.

Timen begynner som vanlig med at elevene reiser seg og hilser på læreren før de synger - i dag er det «Rain, rain, go away».

Undervisningen foregår vekselsvis på engelsk og nepali. «Input, process, output», er dagens tema, og elevene svarer i kor på lærerens spørsmål. Hva er input? Og hva er process? Og output? Elevene lærer om tastatur, prosessor og monitor, og får i oppgave å plassere de ulike begrepene i riktig bås. Disiplinen er ganske annerledes enn i et norsk klasserom.

— Jeg liker å undervise - elevene mine kjeder seg ikke, tror jeg, sier Ram.

På skolen er det mangel på lærere som kan undervise på de to øverste trinnene på skolen, og derfor får han også ha undervisning for de eldste elevene, selv om han ikke oppfyller kravet om master foreløpig.

Begynner i det små

På kontoret på campusen Hattiban på Kathmandu University, med utsikt ned mot de midlertidige bygningene som er satt opp etter jordskjelvet ifjor, viser professor Bal fram læringssystemet, som er basert på den åpne og gratis tilgjengelige Moodle-plattformen. Han forteller om støtten de har fått fra Norhed til å utvikle den, få tilgang til vitenskapelige tidsskrifter, etablere datalab på campus med plass til 22 studenter, og ikke minst solcellepanelene på taket, som er så viktige for å å sikre strømforsyning til datautstyret. Det er avgjørende i et land der strømmen ofte er borte 12 timer i døgnet.

Prosjektet finansierer også 6 phd-studenter, tre på hvert universitet, og to og to av dem har studieopphold på Høgskolen i Oslo og Akershus for å ta doktorgradskurs og jobbe med avhandlingene.

Bal sier at han gjerne skulle hatt flere studenter på nettmasterne, men han synes det er viktig å begynne i liten skala, og så trappe opp etterhvert som universitetet får erfaring med denne måten å tilby studier på og studentene også venner seg til tanken om nettbaserte studier.

I gang på Tribhuvan

Det andre universitetet som Høgskolen i Oslo og Akershus samarbeider med er Tribhuvan, et gigantisk universitet med 60 campuser, over 1000 tilknyttede institusjoner og over 600.000 studenter.

På den sentrale campusen Kirtipur i Kathmandu har koordinatoren, professor Leknath Sharma, nettopp fått på plass de første studentene på det nettbaserte masterprogrammet for engelsklærere. Fem studenter deltar på en innledende samling, der de blant annet skal lære seg å bruke nettbaserte læringsressurser.

Professor Leknath sier at han skulle ønske det var mer enn 12 søkere på programmene, men han understreker at nettbaserte studier er noe nytt i Nepal.

— Det viser seg at mange har problemer med å få fri fra jobben for å komme hit, for eksempel på denne samlingen. Det er et praktisk problem hvordan vi skal håndtere fravær fra jobben, og er noe jeg vil ta opp med utdanningsministeriet for å komme fram til retningslinjer for, sier han.

Tre studenter igjen

Han sier at det kan være flere årsaker til at det ikke var flere søkere, ikke minst at nettbaserte studier er noe nytt.

— Vi skal undersøke hvorfor det ikke kom flere søkere. Det kan hende at manglende nettilgang er en grunn, det kan også være teknologifrykt, og ikke minst problemer med å få fri. Det er det siste vi har hørt mest om nå, sier han.

Når samlingen er over, er det tre studenter som fortsetter på masterprogrammet.

— Er du skuffet over at det ikke er flere studenter igjen?

— Nei, dette er læring for oss også. Vi vet at det tar tid å utvikle et slikt studietilbud. Det handler ikke bare om kvantitet, og vi må passe på kvaliteten også. Neste semester er jeg sikker på at det blir mange flere søkere, sier han.

Han sier at erfaringen så langt er at det kanskje er bedre å la studentene veksle mellom tradisjonell klasseromsundervisning og nettbaserte studier. Neste semester innføres et semestersystem for alle masterstudentene på Tribhuvan, noe han tror vil gjøre ting lettere. Da blir det tettere oppfølging av studentene og mer obligatorisk undervisning enn i dagens system, der studentene i stor grad er overlatt til seg selv.

— Vi håper at ting skal bli bedre for alle da, sier han.

Offline under eksamen

Ved Kathmandu University har en av professorene, Dr. Laxman Gnawali, fortalt at læreren Ram i Dhading er en god student og jobber hardt, til tross for alle vanskelighetene han har, spesielt på grunn av den dårlige nettilgangen.

— De prøver å legge til rette for meg og er veldig fleksible. Jeg fikk problemer rundt eksamen forrige semester. Da var jeg to uker uten nett og fikk ikke med meg tidspunktet for eksamen, men de sier at jeg får lov til å ta den senere, sier Ram.

Han jobber med studiene tidlig om morgenen og om kveldene. Det er skole hver dag bortsett fra lørdag, så det er ikke så lett å finne tid til studiene.

Ram har jobbet 10 år som lærer, og ser muligheten for å få seg det ettertraktede utdanningen nå.

— Jeg ville prøve, og jeg tror kanskje det er mulig å få det til nå, sier han.

Desentraliserer

Både ved Kathmandu University og ved Tribhuvan jobbes det med å finne fram til måter som kan gjøre det mulig for flere av lærerne på avsidesliggende steder å ta de nettbaserte masterne.

Lekhnat Sharma forteller at han har fått i oppdrag av utdanningsministeriet å utvikle et intranett som kan binde de 60 campusene sammen. Universitetet har også etablert sentre med datalab i to andre byer i Nepal, i nordøstlige Dhankuta og byen Birginj ved grensen mot India.

— Jeg håper og tror at det skal bli bedre når vi får et mer desentralisert tilbud og reiseveien til et av våre sentre blir kortere, sier han.

Kathmandu University jobber med det samme. En ny avdeling i Butwal, cirka 30 mil sørvest for hovedstaden, skal åpne i august, og skal ligge i tilknytning til Kanti Higher Secondary School, som har 70 lærere.

— Vi har vært på møter der, og entusiasmen er stor. Rundt 60 prosent av lærerne sa at de ønsker å ta nettbasert master. Det interessante var at det var veldig mange kvinner der, de har familie, men ønsker å ta master, så dette er en del av vårt prosjekt for å styrke kvinners stilling. Vår erfaring er at kvinnene er høyt motiverte, sier professor Bal.

Må ikke slippe studentene

Bal sier at han håper Butwal-senteret skal gjøre det lettere for lærere i den vestlige delen av Nepal å få gjennomført nettstudiene.

Også dette senteret er delvis finansiert av Norhed, som betaler for en datalab med 15 arbeidsstasjoner, vedlikehold og lønn til en person som passer på den, slik tilfellet også er ved de andre lab-ene.

Bal understreker at de er viktig å ikke slippe nettstudentene.

— Vi må være i kontakt med dem, for hvis vi lar dem være alene dropper de ut. Derfor vil vi være tilstede der og blant annet holde seminarer for nettstudentene, så dette blir ikke rene nettstudier, men en miks, sier han.

Hjem til gården

Ram er ferdig med dagens undervisning og nå skal han til det egentlige hjemmet sitt - foreldrehjemmet, som er en liten gård i en åsside uten strøm eller vei. Etter en halvtime på motorsyklene kommer vi fram til gården, setter fra oss syklene og går det siste stykket opp en liten sti til huset.

Her har foreldrene noen få dyr og dyrker mais og forskjellige grønnsaker som faren pleier å selge på torget nede i distriktssenteret Dhading Besi.

Redd for nye skjelv

Under jordskjelvet ifjor raste den øverste etasjen på huset sammen og familien bodde i et skur ved siden av i fem måneder mens huset ble reparert. Skuret står der fortsatt, men huset er ferdig og er blitt redusert til et enetasjes hus. Et brudebilde av Ram og kona er festet over inngangsdøra og fire tannbørster er stukket inn under en takbjelke. Ved siden av ligger en annen bygning som truer med å rase sammen - her holder dyrene til - et par kyr, noen geiter og høner.

— Vi er redde for den bygningen nå. Den er dårlig og kan lett rase sammen i neste jordskjelv, sier Ram, før han spør:

— Merket dere jordskjelvet igår?

Det gjorde vi ikke - vi leser i avisen at det var på 4,4 på Richters skala. Ikke så rare ristingen, men folk her er nervøse og mange er redde for å bo i de dårligste husene nå.

Tre sønner med master

Det er tre sønner i familien, en av dem har tatt en master i økonomi på colleget i distriktssenteret, en bror tar master i sosialantropologi i Kathmandu og er hjemme på ferie, og så er det Ram som holder på med sin nett-master. Denne ettermidddagen er alle tre innom hjemmet. I skyggen på verandaen får en av brødrene i oppdrag å skrelle en papaya fra treet og servere oss, mens moren serverer yoghurt og linsegryte.

— Er foreldrene deres stolte av dere?

Ram drar på det.

— Det er ikke så uvanlig å ta master, men jeg tror de er fornøyde med oss, sier han.