Debatt ● Kenneth Ruud
Sikkerhet eller åpenhet?
Å løse verdens fremtidige energibehov er en stor og viktig oppgave, men vi må ikke bli ubetenksomme. Internasjonalt forskningssamarbeid er nødvendig, men det kan ikke og må ikke gå på bekostning av nasjonal sikkerhet.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Direktør for NTNU Energi, Johan Hustad, går i Khrono langt i å hevde at behovet for faglig utvikling for å møte fremtidens energiutfordringer bør trumfe nasjonale sikkerhetshensyn.
Å løse verdens fremtidige energibehov er en stor og viktig oppgave. Samtidig må ikke omfanget og viktigheten av utfordringen gjøre oss ubetenksomme. Den nasjonale trusselvurderingen for 2023 er tydelig: «Norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner vil utnyttes til ulovlig kunnskapsoverføring. Aktører knyttet til Russland, Kina, Iran og Pakistan vil representere en særskilt utfordring.» Behovet for skjerming av informasjon som har betydning for nasjonal sikkerhet må derfor ta førersetet.
Når så det er sagt, og når vi holder forsvarssektoren utenfor, så mener også jeg at internasjonalt samarbeid er viktig for forskningen og at norske forskningsmiljøer skal delta i internasjonalt vitenskapssamarbeid: Vi skal samarbeide med de beste for å få tilgang til forskningsfronten, og vi skal samarbeide med dem som kanskje ikke er like langt fremme eller har de samme muligheter som oss, slik at verden kan få tilgang til den kunnskapen som trengs for å løse morgendagens utfordringer.
Men slikt samarbeid skal vi først inngå etter at vi har verdivurdert vår forskning og vår teknologi ut ifra et nasjonalt sikkerhetsperspektiv.
Ståsted har mye å si for hvordan man oppfatter et budskap. Når Hustad skriver at «Samarbeid på tvers av landegrenser er avgjørende for tilgang på og utvikling av høykvalitets kunnskap og kompetanse», så er det ikke vanskelig å være enig det utsagnet på generelt grunnlag. Men sett i lys av den nasjonale trusselvurderingen, så kan internasjonalt samarbeid også være en måte å få tilgang til informasjon som har betydning for nasjonal sikkerhet. Hvem du samarbeider med og om hva er derfor av betydning.
Hustad skriver videre at: «Dette samarbeidet [mellom NTNU og kinesiske universiteter) har beriket våre forsknings- og utdanningsmiljø, så vel som de kinesiske.» Det er all grunn til å tro at dette er tilfelle og i positiv forstand, men uttalelsen kunne også blitt brukt hvis man uforvarende hadde delt for mye informasjon. Vi skal ikke skape unødig mistenksomhet mot medarbeidere eller sette dem i en vanskelig situasjon hvor de kan bli utsatt for press. En vurdering av verdien av informasjon og hvem som bør eller kan få tilgang til denne er viktig også i et slikt perspektiv.
FFIs forsvarsanalyse 2023 peker på at sammensatte trusler, det vil si at ulike virkemidler settes sammen og koordineres slik at de understøtter og forsterker hverandre med hensikt om å ramme en annen stats sikkerhet, vil bli en stadig økende utfordring. Sammensatte trusler påvirker samfunnet bredt, og det er derfor viktig å gjøre gode verdivurderinger selv på områder som ved første øyekast kanskje ikke fremstår som viktig for nasjonal sikkerhet. Den pågående krigen i Ukraina, hvor sivil infrastruktur bevisst velges som mål fra Russlands side og hvor energi, økonomi og desinformasjon brukes som maktmidler er tydelige eksempler på dette.
FFI er i ferd med å utarbeide en (teknologi) strategi hvor vi vil peke på teknologier som kan få stor betydning for forsvarssektoren. I løpet av forarbeidet til denne strategien ser vi at det er en rekke flerbruksteknologier med sivil opprinnelse som får militær bruk, og vice versa. Det er viktig at alle norske forskningsmiljøer er bevisst hvordan ulike teknologier kan brukes som maktmidler, enten rent militært eller som et av flere verktøy en stat kan ta i bruk for å nå sine mål.
FFI har i sitt innspill til Forsvarsdepartementets arbeid med ny langtidsplan for forsvarssektoren tatt til orde for at det bør etableres en tverrfaglig arena for forsvars- og sikkerhetsrelatert forskning, utvikling og innovasjon, slik at problemstillinger som er av betydning for nasjonal sikkerhet kan adresseres på tvers av sektorer. Slik forskning vil ofte, for å gi mest mulig innsikt av verdi for utvikling av samfunnet, kreve tilgang til eller skape skjermingsverdige informasjon. Det stiller særskilte krav til de forskere og institusjoner som skal adressere slike FoU-problemstillinger.
Internasjonalt samarbeid er viktig, men det kan ikke og må ikke gå på bekostning av nasjonal sikkerhet. Vi må alltid gjøre en vurdering av hvem vi samarbeider med, og vi må vurdere om det vi samarbeider om har en verdi i forhold til nasjonal sikkerhet. Forskerne selv er de som best kan vurdere verdien av sin egen teknologi og kunnskap, men de må ha forståelse for militære og sikkerhetsfaglige perspektiver slik at de kan gjøre gode verdivurderinger. Statlige retningslinjer og forskrifter kan her være en god støtte, men også personer i forskningsmiljøene som både har vitenskapelig og militær/sikkerhetsfaglig kompetanse. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning peker på dette behovet. FFI har gitt råd til både Forsvars- og Kunnskapsdepartementet om hvordan sivile og militære utdanningsinstitusjoner kan samarbeide for å bidra til å løse dette kompetansegapet.
