forskningssamarbeid

Nye retningslinjer: Slik skal forskere unngå å bli spionert på

Norske universiteter og høgskoler må være mer forsiktige med hvem de inviterer inn, sier forskning- og høyere utdanningsminister Sandra Borch.  

Sveinung Skule, direktør i HK-dir, overleverte retningslinjene for «ansvarlig internasjonalt samarbeid» til forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch i Tromsø-
Jørgen Svarstad
Tekst: Jørgen Svarstad
Mats Arnesen
Tekst: Mats Arnesen
Publisert Sist oppdatert

Tromsø/Oslo: (Khrono): Det var i oktober i fjor at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) pågrep en gjesteforsker ved Universitetet i Tromsø (UiT).

Tilsynelatende var det ingen ved universitetet som mistenkte at han ikke hadde rent mel i posen. Men PST mener at mannen, som utga seg for å være en brasiliansk forsker, i virkeligheten var en russisk spion. 

Og det var nettopp på UiT at forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) mandag la fram nye retningslinjer for «ansvarlig internasjonalt samarbeid». Her er blant annet retningslinjer om gjesteforskere. 

 — Internasjonalt kunnskapssamarbeid har de siste årene blitt stadig mer krevende. Verden er blitt et farligere og mer uforutsigbart sted, sa Sandra Borch under framleggelsen. 

FAKTA

Viktige råd

For ledelsen og administrasjon ved kunnskapsinstitusjoner

• Foreta en systematisk verdivurdering, risiko- og sårbarhetsanalyse for å identifisere konkrete sikkerhetsutfordringer og press mot akademisk frihet og forskningsetikk ved institusjonen.

• Differensier tilgang til verdifull informasjon og infrastruktur.

• Lag rutiner for bakgrunnssjekk for ansettelser på områder med høy sikkerhetsrisiko.

• Få oversikt over internasjonale samarbeidsavtaler og forskningssamarbeid ved institusjonen og identifiser samarbeid med land hvor akademisk frihet er truet, land av bekymring basert på nasjonale risiko- og trusselvurderinger (E-tjenesten, PST, og NSM) og land som omfattes av nasjonalt sanksjonsregelverk.

• Lag rutiner som fanger opp samarbeid som kan omfattes av eksportkontrollforskriften og tilgjengeliggjør støtte til fagmiljøene i vurderingene ved inngåelse av internasjonalt samarbeid, rekruttering av ansatte og invitasjon av gjesteforskere.

• Bygg kompetanse og bevissthet om akademiske verdier, sikkerhetsrisiko og forskningsetiske dilemma i alle deler av kunnskapsinstitusjonen.

• Opprett kontaktpunkt med tydelig ansvarsplassering i organisasjonen for forskningsetiske utfordringer, for varsling om press fra eksterne aktører eller for sikkerhetsbrudd. Ved vanskelige vurderinger, ta kontakt med relevante myndigheter.

• Etabler egne møteplasser for erfaringsdeling og diskusjon av komplekse problemstillinger.

 

´For fagmiljøer

• Orienter dere om land, politisk kontekst, partnerinstitusjon og fagmiljø ved inngåelse av kunnskapssamarbeid med hensyn til sikkerhetsutfordringer, lover og reguleringer og mulige utfordringer for akademiske verdier og etikk.

• Ha forventningsavklaringer med partnere med hensyn til akademisk frihet og forskningsetikk i planleggingsprosessen og søk å organisere likeverdige partnerskap med hensyn til finansiering, interesser m.m.

• Gjør risikovurderinger med hensyn til akademisk frihet, forskningsetikk, og eksportkontroll basert på informasjon om landkontekst, og planlegg mottiltak.

• Ved samarbeid med utfordrende land, avgrens samarbeidet strategisk, nedfell forventninger til overholdelse av akademisk frihet og forskningsetikk o.a. i avtaleverk. Diskuter på forhånd hvilke brudd som vil føre til at avtalen må avsluttes og hvordan en slik avslutning sikres i samarbeidsavtaler og i praktisk håndtering.

• Ved vanskelige vurderinger, søk råd hos støttetjenester på institusjonen og/eller hos relevante myndigheter.

Kilde: Retningslinjer og verktøy for ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid/Kunnskapsdepartementet

Vi har nærmest gått fra pandemi til fullskala krig i Europa, sa hun. 

— Risiko for etterretning, hybride trusler og behovet for å verne om verne om vår kunnskapssektor, får plutselig langt større oppmerksomhet enn for kun kort tid siden, sa Borch. 

Dette får konsekvenser for internasjonalt kunnskapssamarbeid.

—Denne endringen er særlig merkbar her i nord, sa statsråden. 

Til Khrono sier hun at norske universiteter og høgskoler må være mer føre var:

— Vi skal ikke lukke døra for internasjonalt samarbeid eller deling av informasjon. Men vi bør være mer føre var når det gjelder hvordan informasjon deles og hvem man inviterer inn på institusjonene, enten det gjelder forelesere, forskere, lærere eller studenter. At man tar de nødvendige og grundige bakgrunnssjekkene i forkant av det, nettopp for å hindre de situasjonene som vi har sett eksempler på den siste tiden.

Skaffe seg oversikt over gjesteforskere 

I retningslinjene står det at de skal «være et hjelpemiddel for kunnskapssektoren til å utøve ansvarlighet i en geopolitisk kontekst med økte spenninger». 

De gir konkrete råd til institusjonsledelse, administrasjon og fagmiljøene i ulike situasjoner. 

Under temaet «risikostyring ved institusjonen» står for eksempel at ledelsen og administrasjonen bør skaffe oversikt over land som regnes som av sikkerhetsmyndighetene regnes som «land av bekymring». De bør kartlegge hva slags samarbeid de eventuelt har med disse.

Gjesteforskere og utenlandske forskere nevnes spesielt. 

Ledelse og administrasjon bør vurdere om det er behov for å ha en oversikt over besøkende gjesteforskere, ifølge retningslinjene.

 Om gjesteforskere bør ha begrenset tilgang, for eksempel til laboratorier på kveldstid, eller begrensninger i digitale tilganger, er også noe ledelsen og administrasjonen oppfordres til å ta stilling til.

Det er Forskningsrådet og direktoratet HK-dir som har utarbeidet retningslinjene.

HK-dir har også laget en nettressurs til hjelp og veiledning ved internasjonalt samarbeid. 

Flere saker har siste tiden har brakt temaet på dagsorden.

Tidligere i år ble det kjent at kinesiske studenter som er på utveksling gjennom China Scholarship Council må skrive under en lojalitetskontrakt med styresmaktene.

En tidligere professor ved NTNU ble i fjor dømt til åtte måneders fengsel for blant annet brudd på eksportkontrolloven.

 Han ga blant annet iranske forskere tilgang til et laboratorium på universitetet. I dommen, som er anket, fikk også NTNU kritikk for manglende retningslinjer.

F.v.: Direktør i Hk-dir Sveinung Skule, statsråd Sandra Borch og UiT-rektor Dag Rune Olsen under framleggelsen.

Et viktig bakteppe er også den økt etterretningstrusselen fra blant annet Russland etter Ukraina-invasjonen. 

Arbeidet med retningslinjene startet riktignok før krigen. 

 — Vi har hatt en rekke hendelser i løpet av året som understreker alvoret i sikkerhetstjenestens trusselvurderinger rundt akademisk samarbeid, sa Sveinung Skule, direktør i HK-dir, under framleggelsen.

 — Vi er tettere på Russland, vi er tettere på konsekvenser av at krigen har kommet tilbake til Europa, sa Sandra Borch. 

Kartlegge sensitive forskningsoppgaver 

Sveinung Skule deler retningslinjene inn i tre deler:

Den første handler om rekruttering og ansettelse. Blant annet gis det råd for å identifisere stillinger og fagområder som krever ekstra sikkerhetsvurderinger. 

Den andre delen handler om valg av samarbeidspartner, blant annet hvilke elementer som bør kartlegges før man inngår avtaler med andre institusjoner og fagmiljøer. 

Den tredje handler om studentutveksling.

Retningslinjene anbefaler blant institusjonene å ha personer som har særskilt ansvar for eksportkontroll. Videre anbefaler de å «foreta en kartlegging av sensitive forskningsoppgaver, samarbeidsprosjekter, tverrfaglige aktiviteter, master- og ph.d.-studier, laboratorier og utstyr», samt «sørge for jevnlig oppdatering, bevisstgjøring og kjennskap til interne rutiner», kartlegge lisenspliktig utstyr og vurdere behovet for styrket adgangskontroll til laboratorier og utstyr.

Det bør innføres standardisert bakgrunnssjekk for ansettelser på fagområder og stillinger som er omfattet av eksportkontrollforskriften, står det.

Under overskriften «ansatte sitt ansvar» står det at det er avgjørende at fagfolk settes i stand til å vurdere risiko knyttet til ulike situasjoner. Egne sårbarheter kan føre til at «ansatte kan bli presset til å handle i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser eller eksportkontrollregelverket.»

Ansatte bør ha trening i å «reflektere over mulige etiske dilemma og vanskelige situasjoner» og vite hvor de skal henvende seg ved press, trusler eller mistanker om at kolleger eller samarbeidspartnere opptrer uetisk, står det.

Blant annet anbefales institusjonene å vurdere å opprette et sidegjøremålsregister som «kartlegger de ansattes engasjement ved andre institusjoner, verv og eierskapsforhold for å ha oversikt over, og skape bevissthet rundt, mulige interessekonflikter og sårbarheter.»

 — Kontakt PST

Til den enkelte ansatte står det at man bør «vurdere om dine bindinger (sideroller, nære relasjoner, finansiering, statsborgerskap o.a.) vil kunne legge uheldige føringer.»

«Opplever du at eksterne aktører ber deg dele informasjon som du er usikker på om det er greit å dele med utenforstående, kontakt sikkerhetsledelse ved din institusjon og eventuelt PST», lyder oppfordringen.

Og videre:

«Mistenker du at noen av dine kollegaer, gjesteforskere eller samarbeidspartnere opptrer uetisk, ta kontakt med nærmeste leder, sikkerhetsansvarlig eller redelighetsutvalget ved din institusjon.»

Sveinung Skule avsluttet med dette rådet:

 — Planlegg godt og ta forholdsregler når man skal samarbeide. Men ikke la usikkerhet overskygge fordelene ved internasjonalt kunnskapssamarbeid. 

— Vi må beskytte våre hemmeligheter

Sandra Borch sa at vi er avhengig å ha oversikt over den internasjonale kunnskapsfronten. 

 — Da kan vi ikke smelle igjen døra til alle land det kan være krevende å samarbeide med. Da kan resultatet bli at vi på sikt blir mindre trygge. 

— Samtidig må vi beskytte våre hemmeligheter, og vi må gjøre det vanskelig for dem som ønsker å skaffe seg informasjon som vi og våre allierte ønsker å holde for oss selv. Det er et stort og krevende dilemma. Vi må være så åpne som mulig, men også så lukket som nødvendig.

spionsaken nyheter sveinung skule internasjonalt samarbeid eksportkontroll sandra borch uit
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS