Debatt ● Johan E. Hustad
Forskning og høyere utdanning i skvis mellom åpenhet og sikkerhet
Den nye geopolitiske situasjonen med tilhørende sikkerhetsvurderinger og eksportkontroll skaper store utfordringer på veien mot netto nullutslipp innen 2050.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Vi er ved oppstarten av en ny industriell tidsalder. Nye fornybare energiteknologier og forsyningskjeder har fått betydelig fotfeste globalt, og dette vil fremme både netto nullutslipp og styrke forsyningssikkerheten. Samtidig har den nåværende globale energikrisen og økende deglobaliseringen ført til helt nye industrielle strategier både i EU gjennom RePower EU og Net Zero Industrial Act og i USA gjennom Inflation Reduction Act og Chip Act.
Det finner sted et globalt skifte innen sikkerhetspolitikk og eksportkontroll — man vil «ta hjem industriell produksjon» — som setter internasjonalt samarbeid innen kunnskapsutvikling på prøve.
Hver dag står forsknings- og høyere utdanningssektoren i skvis mellom åpenhet og sikkerhet. Kunnskapsdepartementets retningslinjer for ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid, lansert i august, gir viktige råd, men illustrerer samtidig at en tidligere åpen internasjonal utveksling av personell og samarbeid over landegrensene, er nå strammet betydelig inn.
Et eksempel på dette er innstramninger i gratisprinsippet for internasjonale studier utenfor Europa i Norge som rammer både studenter fra lav- og mellominntektsland i Afrika og større land som Kina og India. I tillegg er det blitt krevende å rekruttere doktorgradsstudenter fra land som Kina og Iran.
Samarbeid på tvers av landegrenser er avgjørende for tilgang på og utvikling av høykvalitets kunnskap og kompetanse. Analyser peker på at uten internasjonalt samarbeid er det ikke mulig å oppnå nullutslipp i 2050, og manglende samarbeid kan føre til at nullutslippssamfunnet forsinkes om 40 år til 2090. Overgangen blir også dyrere for mange industrialiserte land, og land under utvikling har behov for internasjonal støtte både innen teknologi, reguleringer og styring samt finansiering.
Imens har Kina overtatt fra USA som verdens største forskningsnasjon målt i antall artikler i vitenskapelige tidsskrifter ifølge en nylig publisert rapport fra NIFU. I teknologisk forskning dominerer Kina fullstendig med nesten halvparten av artiklene. Verdens største samarbeidspartnere innen vitenskap er USA og Kina, og landene har hatt en 40-års tradisjon med jevnlig fornying av nye samarbeidsavtaler. De senere årene har det vært en klar tilbakegang i samarbeidet mellom USA og Kina, og nå sist ble avtalen bare forlenget med 6 måneder.
Kina har også vært Norges største samarbeidspartner innen teknologi siden 2019 ifølge NIFU-rapporten. Dette samarbeidet er sensitivt med hensyn til eksportkontroll og mulige militære anvendelser. Rapporten viser at NTNU dominerer blant universitetene ved å bidra til nesten halvparten av alle artiklene som er tilknyttet høyere utdanningssektor. Innen energi har NTNU hatt flere lengre samarbeidsavtaler med kinesiske universiteter, og mer enn 20 doktorgradsstudenter (norske og kinesiske) har blitt utdannet. Dette samarbeidet har beriket våre forsknings- og utdanningsmiljø så vel som de kinesiske.
I en tid preget av økende sikkerhetsvurderinger og eksportkontroll er internasjonalt kunnskapssamarbeid like avgjørende for å oppnå netto null i 2050. Hindringer på tvers av landegrenser må reduseres eller fjernes, både for koordinerte forskningsprogrammer, implementering og bruk av teknologi, bygging av nødvendig infrastruktur, internasjonale standarder samt oppskalering og finansiering langs hele verdikjeden. Istedenfor å redusere samarbeidet bør vi øke vår innsats.
