Debatt ● Heidi Østbø Haugen

Sikkerhet uten stigmatisering

For å unngå at etnisitet og nasjonalitet fører til mistillit og stigmatisering, bør forskere registrere sidegjøremål og eierinteresser. Det fremmer sikkerhet og sikrer vitenskapelig integritet, skriver NESH-leder.

Heidi Østbøe Haugen
Heidi Østbø Haugen
Leder av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) og
professor i Kina-studier, Universitetet i Oslo Heidi Østbø Haugen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Sikkerhet og spionasje har blitt aktuelle temaer for norske forskningsmiljøer. Myndighetene slår fast at Kina, Russland og Iran utgjør den største trusselen. Likevel vil det være uklokt om tiltakene sentreres rundt etnisitet og nasjonalitet.

Trump-administrasjonen opprettet i 2018 antispionasjeprogrammet The China Initiative. Programmet skulle bekjempe kinesisk økonomisk spionasje og tyveri av teknologi og informasjon. Etter bare fire års drift ble programmet lagt ned. Hva gikk galt?

The China Initiative fikk raskt kritikk for å gå utover sitt mandat og å kaste mistanke over forskere basert på etnisitet. Da det ble lagt ned, sa amerikanske myndigheter at programmet hadde etterlatt «et uheldig inntrykk av at Justisdepartementet har en lavere terskel for å etterforske og påtale kriminalitet knyttet til Kina og ser annerledes på folk med etnisk tilhørighet eller familiebånd til Kina».

Tidsskriftet Nature og andre medier har dokumentert hvordan The China Initiative skadet forskningen. Grunnløse mistanker la liv og karrierer i grus. Ikke bare enkeltforskere ble skadelidende. USAs justisdepartement innrømmet at anklagene og den offentlige debatten som fulgte hadde en nedkjølingseffekt på forskningen og skadet landets vitenskapelige miljøer. Det var utydelig hva The China Initiative skulle omfatte, og det gjennomgående temaet var etnisitet snarere enn sakenes karakter — ni av ti av de anklagede var etniske kinesere.

Programmet utløste en tillitskrise mellom myndighetene og folk med kinesisk bakgrunn. Tillitskrisen ble i seg selv et sikkerhetsproblem for USA, som er avhengige av bistand fra folk flest for å avverge trusler.

Erfaringene fra USA viser svakhetene ved å ta utgangspunkt i etnisitet og nasjonalitet i sikkerhetsarbeidet.

Heidi Østbø Haugen

Norge kan lære av USAs erfaringer. Norske myndigheter, bedrifter og forskningsmiljøer har blitt mer oppmerksomme på faren for økonomisk spionasje og tyveri av teknologi. Virkelighetsforståelsen vår ligner mer enn før på den man hadde i USA da The China Initiative ble innført.

Erfaringene fra USA viser svakhetene ved å ta utgangspunkt i etnisitet og nasjonalitet i sikkerhetsarbeidet. Det er en utfordring også i Norge, hvor forskere med kinesisk, russisk eller iransk bakgrunn er viktige medlemmer av forskningsmiljøene. Noen av disse forskerne kan være sårbare for utpressing, for eksempel fra myndigheter i hjemlandet, men denne faren blir ikke mindre om de opplever stigmatisering og mistillit.

Etnisitet og nasjonalitet kan bli en distraksjon. Utlendinger som driver spionasje kan opptre under falsk nasjonalitet og norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn kan la seg rekruttere, presses eller lures til å bli en sikkerhetsrisiko. Ensidig oppmerksomhet mot én nasjonalitet skaper blindsoner som andre trusselaktører utnytter.

Bindinger og interesser er ofte utgangspunktet i saker om mulig spionasje i forskningsmiljøer. Det er vanlig at norske forskere har bistillinger eller arbeidsoppdrag i tillegg til full jobb ved et universitet, høgskole eller institutt. Noen har også eierinteresser i firmaer knyttet til egen forskning.

Ofte er denne type virksomhet positivt. Ved å ta på seg oppdrag utenfor forskning, kan forskere dele sin kompetanse med andre samfunnsaktører. Bistillinger ved andre institusjoner i Norge eller i utlandet sprer kunnskap og erfaringer. Eierinteresser i privat sektor kan fremme kommersialisering av forskningsresultater.

Men forskeres eksterne bindinger og interesser kan også medføre interessekonflikter. Eierinteresser blir problematiske når de truer forskernes lojalitet til institusjonen de jobber ved eller forskningsetiske prinsipper. Å bruke informasjon fra jobben på en illojal måte for å fremme egne interesser er uakseptabelt.

Institusjonene fremmer åpenhet gjennom å be ansatte registrere sidegjøremål og eierinteresser. Mange universiteter og høgskoler har registre for dette.

Heidi Østbø Haugen

Bindinger og interesser som kommer for dagen litt etter litt kan resultere i mistanker som blir en belastning selv om de viser seg å være uproblematiske. Om forskere holder sidegjøremål og eierskap skjult for arbeidsgiveren sin, kan aktører med uedle hensikter bruke slikt hemmelighold som et pressmiddel mot disse forskerne.

Åpenhet beskytter både forskningen og forskerne selv. Institusjonene fremmer åpenhet gjennom å be ansatte registrere sidegjøremål og eierinteresser. Mange universiteter og høgskoler har registre for dette. Noen lar registreringen være frivillig, mens andre regulerer sidegjøremål gjennom arbeidsavtaler.

Enkelte institusjoner er ekstra åpne ved at de offentliggjør registrene over forskeres sidegjøremål og eierinteresser. Slik synliggjør de eventuelle interessekonflikter. Samtidig forhindrer de grunnløse mistanker.

Registrene ble ikke først og fremst opprettet med tanke på sikkerhetsutfordringer, men for å forebygge habilitetskonflikter og økonomiske misligheter. Systemene tok tid å bygge, og både i 2011 og i 2017 avdekket Riksrevisjonen at institusjoner manglet rutiner for å sikre åpenhet rundt bierverv og sidegjøremål.

Nå som registreringsordninger er etablert, er de også nyttige for å styrke samfunnssikkerheten. Allmenne ordninger ruster institusjonene til å håndtere et bredt spekter av sikkerhetstrusler og etiske utfordringer. Når normen blir at alle forskeres bindinger og interesser meldes, fremtrer det å holde slike interesser skjult som et aktivt valg som arbeidsgiver, medier og myndigheter legitimt kan stille spørsmål ved.

Langt fra alle forskere i dag kjenner til registrene og noen føler seg ikke forpliktet til å bruke dem. Institusjonene bør sikre at systemene er kjent og benyttes av alle. 

Ved å skape en kultur i forskningsmiljøene for å konsekvent registrere sidegjøremål og økonomiske interesser, blir åpenhet normen og samfunnssikkerheten styrkes uten å bidra til diskriminering.

eierinteresser debatt meninger heidi østbø haugen kina sidegjøremål russland iran
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS