Debatt ● Lill Sverresdatter Larsen, Guro Elisabeth Lind og Ann Mari Milo Lorentzen
Senterpartiet misforstår kritikken av profesjonsmeldingen
Hvis målet er gode profesjonsutdanninger, bør Stortingets saksordfører slutte å vranglese kritikken av profesjonsmeldingen.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
«Økt fokus på praksisbasert kunnskap i profesjonsutdanningene møter mye kritikk», skriver saksordfører for profesjonsmeldingen i Stortinget, Marit Knutsdatter Strand (Sp) i et innlegg i Khrono 29. april.
Det er synd at saksordføreren for en så viktig melding ikke har forstått hva kritikken fra en bortimot samlet sektor handler om.
Vi har ikke sett ett eneste innlegg som kritiserer at praksisdelen av profesjonsutdanningene styrkes. Tvert imot er vi helt enige med Strand i at profesjonsutdanningene skal være praksisnære. Et godt eksempel på det er sykepleierutdanningen, som består av 50 prosent praksis. Å satse på praksisstudier av en kvalitet som ruster studentene til det arbeidslivet de skal møte er viktig, og i noen profesjonsutdanninger er det også potensial for bedre organisering og integrering.
Det vi har kritisert, er regjeringens ubegrunnede påstand om at profesjonsutdanningene har blitt «for akademiske». Det finnes det ikke belegg for. Teori og praksis står nemlig ikke i et motsetningsforhold. Det teoretiske og det praktiske spiller på lag, og styrker hverandre gjennom utdanningsløpet. En sterkere akademisk forankring av profesjonsutdanningene har utvilsomt bidratt til viktig forskning og kunnskapsutvikling på praksisfeltet.
Å svekke dette, vil også svekke studentenes kompetanse ved endt utdanning og deres forutsetninger for å jobbe med fag- og kvalitetsutvikling som profesjonsutøvere.
I forlengelsen av dette mener vi enkelte av forslagene i profesjonsmeldingen må legges tilbake i skuffen. Et av dem er forslaget om å endre kompetansekravene for førstelektor og dosent, hvor forskning fjernes som et kvalifikasjonskrav. Et annet er forslaget om å fjerne muligheten til å søke om opprykk fra universitets- og høyskolelektor til førsteamanuensis.
Regjeringen vil fjerne to ordninger som er svært viktige for å bygge forskningsbasert kompetanse innenfor profesjonsutdanningene. Når en samlet sektor går mot disse endringene, handler det ikke om å svekke praksis. Det handler om at høyere utdanning i Norge skal være forskningsbasert. Et prinsipp som selvfølgelig også må gjelde profesjonsutdanningene.
Vi får verken bedre eller flere lærere eller sykepleiere av å svekke den akademiske opplæringen. Tvert imot undergraves fagenes evne til å utvikles, og praksisfeltets muligheter til kontinuerlig utvikling og forbedring. Det vil til syvende og sist pasienter og elever tape på.
