«Sensur og overvåking» stansar ikkje norsk samarbeid med Kina og Brasil

Ei evaluering som er gjennomført på oppdrag for Kunnskapsdepartementet slår fast at den såkalla Panorama-strategien har vore ein suksess. Meir og betre samarbeid, og ein sterk auke i talet på prosjekt gjennom tilskotsordningane er resultatet sidan satsinga var sjøsett i 2016.

No blir satsinga fornya og forlenga, og utvida med fleire land i tillegg til dei gamle – Kina, Russland, Japan, India, Sør-Afrika og Brasil. Dei nye landa er Sør-Korea, USA og Canada

• Les også: Krf-seier: Skal diskutere kvotestudenter på nytt

Samstundes er situasjonen for forskarar og studentar til dels vesentleg endra i fleire av landa, med aukande press på den akademiske fridomen.

Særleg gjeld det Kina, der ei generell tilstramming har skapt uro for at den akademiske fridomen er i spel, også for internasjonale forskarar med samarbeid i landet. Innføringa av ei ny såkalla tryggleikslov i det delvis autonome Hongkong, har dei siste månadene sett situasjonen på spissen.

• Les også: 222 på tur til Kina: Ligner på akademisk turisme

Men også i Brasil, Noregs «viktigste samarbeidsland» i Latin-Amerika, ifølgje Panorama-strategien, peikar rapportar på ei sterk innskrenking av det frie rommet for forskarar og akdemikarar etter at Jair Bolsonaro tok over som president i 2018.

Brasil verst på indeks

Scholars at Risk, ein internasjonal organisasjon som hjelper forfølgde forskarar, rapporterte tidlegare i år om 48 førespurnader om støtte frå brasilianske akademikarar det første året etter at Bolsonaro blei valt til president. I alle åra sidan Scholars at Risk vart etablert i 1999 er det kome totalt 52.

Samstundes tikka rapportane inn om politisk motivert vald mot universitet og forskarar i Brasil.

Ifølgje ein indeks over akademisk fridom lagt fram i mars er Brasil, saman med India, det landet i verda med den dårlegaste utviklinga siste fem åra. India er også eit av samarbeidslanda Noreg vil fornye satsinga på i forlenginga av Panorama-strategien.

— Dessverre har dei mørke spådomane i stor grad slått til, seier Brasil-ekspert og forskar ved OsloMet, Einar Braathen.

I tida før Bolsonaro tok over presidentembetet var frykten stor i forskarsamfunnet for korleis styret til den høgre-ekstreme presidenten ville slå ut for universiteta. Dei verbale, og til dels fysiske, angrepa frå presidenten og tilhengarane hans har ført til sjølvsensur, ifølgje Braathen.

— Universitetstilsette passar seg meir for kva dei seier i forelesningane i frykt for at det kan blir brukt mot dei politisk. I tillegg er det mykje mindre pengar å drive forsking med. Det dreier seg dels om ei idelogisk forfølging, dels juridisk i tillegg til ein finansiell innstramming.

• Les også frå 2016: Dårlig politisk gangsyn å dra til Brasil nå

Med koronakrisa er det siste gått frå vondt til verre.

— Det er snakk om veldige kutt i heile utdanningssektoren. Undervisningsministeren til Bolsonaro har sagt at 49 føderale institusjonar vil måtte stenge, noko som vil ramme 175.000 studentar, seier Braathen.

Dei norske forskingssamarbeida i Brasil er i stor grad knytt til olje- og gassnæringa. Equinor planlegg investeringar for 125 milliardar norske kroner i Brasil dei komande åra.

• Les også: Statsråden vil helst ikke ha med seg alle til Japan og Sør-Korea

«Ikke trivielt»

Press på den akademiske fridomen er også nemnt i evalueringa av Panorama-strategien.

Les også

Nye avtaler: Nå skal norske forskere kunne få forskningsmidler fra Sør-Korea og Japan

I intervju med prosjektleiarar som er del av evalueringa blir det av nokre peikt på at den politiske situasjonen kan «legge en demper på samarbeidsklimaet, blant annet i Kina, Russland og Brasil, for eksempel som følge av sensur og overvåking». Nokre av respondentane opplever på grunn av dette samarbeid som meir krevjande enn før.

I ein innspelsrunde i samband fornyinga av Panorama-strategien uttrykker norske institusjonar i liten grad bekymring. Unntaket er Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) som i høyringsbrevet peikar på Kina og Russland som krevjande å samarbeide med «gitt sikkerhetsvurderingene til PST der nettopp Russland og Kina anses som høyest risiko med tanke på industrispionasje».

Ifølgje FFA er «det er ikke trivielt å ha som nasjonal strategi at Kunnskapsdepartementet oppfordrer til økt samarbeid med disse landene».

Universitetet i Bergen skriv at «geografiske prioriteringer ikke kan frikobles fra den globale, politiske konteksten som den vitenskapelige samarbeidet foregår i». Konsekvensen av dette bør i følgje UiB-leiarane vere å «opprettholde og utvide internasjonalt akademisk partnerskap» med dei aktuelle landa.

Ifølgje Kunnskapsdepartementet er dei seks landa i dagens strategi viktige for Noreg i utanrikspolitisk og næringspolitisk samanheng. «Evalueringen tilsier at landene fortsatt er relevante og aktuelle å vurdere videreført i en ny strategiperiode», heiter det i brevet som vart sendt dei norske institusjonane i samband med innspelsrunden.

Panorama-strategien blir fornya for perioden 2021-2027.

(Saka er oppdatert 6.10. kl. 12.33)

• Les også: Kritiserer topptur til Brasil for å være snever og lite ambisiøs