KrF-seier: Skal diskutere ordningen med kvotestudenter på nytt

Med statsbudsjettet for 2016 avviklet regjeringen kvoteordningen for utenlandsstudenter. Ordningen ble erstattet med tiltak gjennom det som kalles Norpart og Panorama-satsingen der man blant annet skulle satse spesielt på de såkalte BRIKS-landene; Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, samt Japan.

Det har vært blandede meninger om denne dreiningen, og under kunnskap- og integrerings-kapittelet i Granavolden-erklæringen kan vi lese at regjeringen vil:

«Legge frem en stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet, herunder vurdere situasjonen for studenter fra det globale sør.»

Stortingsrepresentant for Krf, Hans Fredrik Grøvan, sier til Khrono at partiet ser på dette punktet som et gjennomslag.

— Vi er veldig opptatt av disse problemstillingene og utdanning er en viktig del av vår bistandsprofil, sier han.

Jobber for tilsvarende ordning

Kvoteprogrammet startet opp i 1994 og innebar at noen studenter som tok en grad i Norge fikk lån og stipend som norske studenter, og fikk ettergitt lånet sitt når de returnerte til hjemlandet. Det var totalt 1100 såkalte kvoteplasser i ordningen.

800 av disse gikk til såkalte utviklingsland eller lavinntektsland. De resterende 300 gikk til land på Balkan, i Sentral Asia og Øst-Europa utenfor EU.

En rapport fra 2013 viser at en stor andel av studentene i programmet både fullførte og flyttet hjem etter endt utdanning.

Rapporten om kvoteordningen konkluderte med at utviklingsgevinsten av kvoteordningen var god, men ikke internasjonaliserings-gevinsten for de norske institusjonene. Dette var hovedargumentet for at ordningen er avskaffet.

Grøvan sier at KrF tidligere har etterspurt en evaluering av avviklingen av kvoteordningen. Den kom i høst.

— Nå har vi også fått gjennomslag for denne stortingsmeldingen, sier Grøvan.

— Betyr det at det er en åpning for å gjeninnføre kvoteordningen?

— Jeg skal ikke legge skjul på at vi jobber for å få til en tilsvarende ordning. Vi skjønner jo at ting må utredes, men det er det vi jobber for å få til ja, sier han.

— Hvorfor er kvoteordningen så viktig for dere?

— Vi opplevde at det ble langt færre studenter som ble sendt til Norge fra de aller fattigste landene sør for Sahara etter at kvoteordningen ble avviklet. Mitt inntrykk er også at flere av utdanningsinstitusjonene som har tatt imot studenter gjennom denne ordningen savner den. Disse studentene har vært en betydningsfull del av studentmiljøet og samtidig bidratt med viktige perspektiver og problemstillinger – perspektiver som kan falle bort når de ikke er tilstede.

Initiativet får støtte

Mange universiteter og høgskoler har meldt om et stort frafall og fravær av studenter fra det globale sør, på studieprogram der de tidligere har vært et viktig og faglig betydningsfullt innslag. Professor og senterleder ved Senter for internasjonal helse på Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen, Bente E. Moen, har tidligere uttrykt seg negativ til avviklingen av ordningen.

Hun sier til Khrono at hun er svært fornøyd med det signalet KrF nå sender.

— Det er ingen tvil om at denne typen studenter har vært et stort savn. Om vi kunne få kvoteordningen eller noe som ligner på plass igjen hadde det vært fantastisk. De nye systemene fungerer dårlig. Vi har noen avtaler, men det er ikke det samme, sier hun.

— Hva synes du om evalueringen av avviklingen som kom i oktober?

— Den var uklar. Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning mener det er for tidlig å uttale seg, at vi må vente noen år før vi kan konkludere. Håper de vi skal glemme kvoteordningen, spør Moen.

— Det som er helt tydelig er at vi nesten ikke får noen studenter fra Afrika lenger. Nå får vi de med rike foreldre, sier hun.

Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen, er også svært positiv til signalene fra Grøvan.

— Vi var sterkt imot å fjerne kvoteordningen og har gjentatte ganger løftet problemstillingen, sier han til Khrono.

— Tror du det er realistisk å få til en endring?

— Det håper jeg. Kvoteordningen var en god ordning, som fungerte. De fleste som benyttet seg av ordningen reiste tilbake til hjemlandet sitt. Dette var også et solidaritetsprosjekt, og bidro samtidig til internasjonalisering her i Norge. Internasjonalisering handler ikke bare om de som drar ut av Norge, sier Mikalsen.

Deler målsettingen

Hans Fredrik Grøvan sier han ikke har diskutert dette spesifikt med de andre regjeringspartiene enda, men at han ikke oppfatter at det er direkte motstand mot en slik vending heller.

Stortingsrepresentant for Venstre, og medlem av Utdannings- og forskningskomiteen, Guri Melby, sier at Venstre deler KrFs målsetting om å få flere utenlandsstudenter fra de fattigste landene til Norge.

— Men da forventer jeg at det kommer forslag til en ny ordning. Kvoteordningen hadde også noen uheldige sider ved seg, sier hun til Khrono.

— Når formuleringen er slik den er i Granavolden-erklæringen har regjeringen forsåvidt forpliktet seg til å se ordentlig på dette, legger hun til.

Les også: Flere saker om kvoteordningen i Khrono