Nye avtaler: Nå skal norske forskere kunne få forskningsmidler fra Sør-Korea og Japan

Brussel (Khrono): — Vi har en del felles interesser og problemstillinger der vi kan utfylle hverandre. Vi har snakket mye om energi og energibehov, hva vi kan bidra med i det grønne skiftet.

Dét sier forskning- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) til Khrono på telefon fra Japan. De siste dagene har Nybø besøkt de to landene med en delegasjon fra universitets- og høgskolesektoren.

For Japans del har besøket vært en del av regjeringens Panorama-strategi, for samarbeid om høyere utdanning og forskning med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika. Sør-Korea er på sin side pekt ut som spesielt interessant for framtidig samarbeid innen forskning og høyere utdanning.

Peker på havvind

Norge har allerede utstrakt samarbeid med Japan, nå siktes det inn mot mer samarbeid også med Sør-Korea.

— Det uvanlige med Sør-Korea er at vi vanligvis ikke lager MoU-avtaler med land som ikke er en del av Panorama-strategien. Men Sør-Korea har forskning av høy kvalitet på felt som er interessante for Norge, og derfor har vi gjort det i dette tilfellet, sier Nybø.

Nybø har altså signert en såkalt MoU (memorandum of understanding) med Sør-Korea, med mål om et tettere forskningssamarbeid mellom de to landene. Der slås det blant annet fast at en «joint committee» mellom de to landene skal møtes hvert andre år for å snakke videre om samarbeidet.

Nybø peker på havvind som eksempel på noe de to landene kan samarbeide om. Hun viser også til at Equinor, som har rettet blikket inn mot havvind, har tilstedeværelse i Sør-Korea.

Forskningsrådet med to avtaler

Dette er altså bare én av flere avtaler som er signert de siste dagene. I tillegg har Norges Forskningsråd signert avtaler med aktører i både Japan og Sør-Korea, nærmere bestemt med Korea Institute of Energy Technology Evaluation and Planning (KETEP) og Japan Agency for Science and Technology (JST).

Den siste avtalen ble signert i dag i Japan, et land Norge allerede har samarbeid med innen forskning.

— Det nye er innholdet. Money follows cooperation betyr at norske forskere kan delta i prosjekter som går til forskningsrådene i Sør-Korea og få betalt sin deltagelse fra dem, sier Kristin Danielsen til Khrono.

Danielsen er områdedirektør for internasjonalisering i Forskningsrådet, og har vært en del av delegasjonen til de to landene. Prinsippet om «money follows cooperation» er skrevet inn i begge de to avtalene Forskningsrådet har signert. Kort sagt betyr det at forskere kan søke på forskningsmidler på tvers av landene, til prosjekter forskere fra begge land samarbeider om.

Forskningsrådet har fra før slike avtaler med det sveitsiske forskningsrådet (SNS) og det nederlanske (NWo). Ifølge Danielsen er de også i ferd med å tegne en ligende avtale med britiske UK Research and Innovation (UKRI).

Støtter kun forskere

Deltakelse fra begge land er en forutsetning for å få støtte. Forøvrig har hvert land sine regler, sier Danielsen.

— Sveits har for eksempel sine regler når norske forskere søker dem, mens vi har våre regler når en sveitsisk deltager er med i et norskledet prosjekt, sier hun.

Det kan ifølge Danielsen søkes om støtte til både grunnforskning og mer anvendt forskning, men det er en begrensning.

— For vår del er det foreløpig kun forskere vi støtter, ikke utenlandsk næringsliv, når vi finansierer deltagere fra for eksempel Sør-Korea. Men vi håper koreansk næringsliv deltar likevel med egne midler, sier hun.

Så innen hvilke områder ser hun for seg samarbeid?

— For Norges del er det selvsagt en fordel at det skjer på områder der vi enten trenger å styrke vår kvalitet, der vi har sammenfallende interesser for å løse samfunnsutfordringer, som helse, eller der vi har en vinn vinn situasjon for næringslivsinteresser, sier hun.

I likhet med Nybø peker Danielsen på havvind.

— De har et annet næringsliv

Les også:

Nybø vil helst ikke ha med seg alle rektorene på tur til Japan og Sør-Korea

Nybø viser til at både Sør-Korea og Japanbruker en stor andel av BNP på forskning og utvikling, og at det privat står for en stor del av dette. Hun forteller at det offentlige i Sør-Korea bruker en prosent av BNP på forskning, mens det private bruker 3,4 prosent. I Japan bruker det offentlige 0,48, og det private 2,51 prosent.

— Det vi har å lære av det er hvordan deres næringsliv jobber så intensivt med forskning og utvikling. Vi besøkte blant annet Samsung, et selskap som bruker veldig mye penger på forskning og utvikling, i tillegg til at vi har snakket med myndigheter i begge land.

Det er interessant å se på hva som driver privat sektor i de to landene, sier hun.

— De har et annet næringsliv enn oss, vår økonomi er mye basert på råvarer, på salg av olje og fisk. De har ikke noe slikt å selge, de selger ideer og teknologi. Da må de utvikle ideer og forske for å ha noe tilby på et marked, det ligger naturlig for dem, der vi har noe å lære, sier Nybø.

Disse reiste fra Norge

I forkant av besøket uttalte Nybø til Khrono at hun ønsket enn mindre delegasjon enn under Kina-turen i fjor, da hun tok med seg 220 personer fra universitets- og høgskolesektoren.

Disse har deltatt i delegasjonen til Japan og Sør-Korea:

1. Iselin Nybø, Kunnskapsdepartementet

2. Joakim Bakke, Kunnskapsdepartementet

3. Kari Steenstrup Vaalund, Kunnskapsdepartementet

4. Filip Ask von Ubisch, Kunnskapsdepartementet

5. Håkon Haugli, CEO, Innovasjon Norge

6. Ole Henæs, Director, Innovasjon Norge

7. Harald Nybølet, Diku

8. Jon Gunnar Simonsen, Diku

9. John-Arne Røttingen, Norges Forskningsråd

10. Kristin Danielsen, Norges Forskningsråd

11. Dag Rune Olsen, Universitetet i Bergen og Universitets- og høgskolerådet

12. Alf Rasmussen, Universitets- og høgskolerådet

13. Anne Husebekk, UiT Norges arktiske universitet

14. Svein Stølen, Universitetet i Oslo

15. Anne Borg, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

16. Sjur Baardsen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

17. Sunniva Whittaker, Universitetet i Agder

18. Johann Roppen, Høgskolen i Volda

19. Steinar Kristoffersen, Høgskolen i Molde

20. Ole Gustavsen, Arkitektur og designhøgskolen i Oslo (AHO)

21. Unni Kvernhusvik Sagberg, Diku

22. Anne Kjersti Fahlvik, Norges Forskningsråd

23. Fridtjof Fossum Unander, Norges Forskningsråd

24. Anja Wiesbrock, Norges Forskningsråd