«Sårbar prosess» rundt ny UH-lov, mener jurister

Regjeringen «tenker høyt» om en rekke endringer i universitets- og høyskoleloven i høringsnotatet som ble sendt ut tidligere i sommer.

I høringen opererer Kunnskapsdepartementet med to typer forslag: Konkrete forslag til lovendringer og utspill eller åpne spørsmål der de ber om høringsinstansenes syn før de lander på hva de skal foreslå.

Er dette en god måte å drive lovarbeid på?

— Det gir en sårbar prosess, og det beste er om departementet kun kommer med konkrete forslag. Det burde være mulig i dette tilfellet, der et lovutvalg har jobbet i forkant, sier jussprofessor Jon Christian Fløysvik Nordrum ved Universitetet i Oslo.

Les også fra 2020

Dette er de viktigste forslagene til Aune-utvalget

Høringsnotatet ble sendt ut 22. juni, og universiteter, høgskoler og en lang rekke andre høringsinstanser har frist til 14. oktober med å komme med sine synspunkter og innspill. Lovproposisjon om ny universitets- og høyskolelov skal etter planen legges fram for Stortinget i 2023.

Usikre på ansettelse av dekaner

Et eksempel på forslag som departementet er usikker på og som det kun vurderer om skal fremmes, er om adgangen til å ansette dekaner og instituttledere på åremål bør fjernes.

Det samme gjelder om kunstutdanningene ikke lenger bør ha anledning til å ansette folk med skapende eller utøvende kompetanse på åremål. Begge deler er tenkt som et ledd i regjeringens arbeid med å få ned midlertidigheten i sektoren.

I mange andre tilfeller har departementet bestemt seg for konkrete lovforslag i høringsnotatet, for eksempel at det er Kongen i statsråd som skal bestemme om studiesteder og sentrale profesjonsutdanninger med stor regional betydning kan legges ned.

Med sentrale profesjonsfag sikter departementet til for eksempel lærerutdanning, sykepleierutdanning og andre profesjonsutdanninger som typisk tiltrekker seg mange studenter, går det fram av høringsnotatet.

Reagerer på «utspill»

Professor i samfunnsøkonomi Kjell Erik Lommerud ved Universitetet i Bergen mener departementets todeling i konkrete forslag til lovendringer og utspill er uklar.

— For meg er dette siste en ny sjanger i lovarbeid. Utspillet om å fjerne adgangen til å ansette faglige ledere på åremål har altså en uklar status som «utspill». Det er ikke lett å vite om dette likevel kan komme som et lovendringsforslag til Stortinget, eller om man sikter mot en mulig endring av loven på et senere tidspunkt, sier han i et innlegg i Khrono.

Han mener at forslaget om å fjerne adgangen til åremål i faglige stillinger innebærer en radikal endring i styringsform.

— Det viktigste å få sagt er kanskje at uansett hva man måtte mene om selve forslaget, så bør et slikt radikalt forslag til endret styringsform ikke presenteres som et «utspill» i en sammenheng som dreier seg om å redusere midlertidigheten i sektoren, skriver han.

Lommerud legger til grunn at det kommer et endelig lovforslag på høring når regjeringen har bestemt seg for hva den skal foreslå, påpeker han overfor Khrono.

«En sårbar prosess»

Førsteamanuensis Jon Christian Fløysvik Nordrum ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo er ekspert på lovgivningsprosesser. Han sier at det vanlige er at departementet kommer med et helhetlig lovforslag.

— Men det hender at departementet ber om synspunkter eller kommer med alternative forslag. I de tilfellene er det viktig at høringsinstansene forstår hva de uttaler seg om, sier han.

— Må det en ny høring til når det endelige lovforslaget kommer?

— Det kommer an på om høringen har ført til vesentlige endringer i det som foreslås. Når det er åpne spørsmål i høringen kan man tenke seg at det kommer forslag i høringen som tas inn i lovproposisjonen og som de andre høringsinstansene ikke vet om. I så fall kan det bli nødvendig med en ny høring, sier Nordrum.

I Utredningsinstruksens punkt 3.3 heter det at «Hvis høringsuttalelsene eller andre forhold fører til vesentlige endringer i forslaget, skal det reviderte forslaget legges ut på ny høring.»

Søvig: Mer vanlig nå enn før

Dekan ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, Karl Harald Søvig, sier seg enig med Nordrum.

— Denne formen, der noe er konkrete forslag og noe er utspill man ber om synspunkter på, er mer vanlig nå enn før. Jeg er enig i at det gjør prosessen sårbar og det blir veldig viktig at høringsinstansene forstår hva de svarer på, sier Søvig, som satt i utvalget som la fram forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven i februar 2020 (Aune-utvalget).

Han legger til at han ikke er avvisende til denne måten å gjøre det på, så lenge man er bevisst på hva som er hva.

Departementet: Ikke uvanlig

Khrono har spurt Kunnskapsdepartementet (KD) om hvorfor høringen er todelt i konkrete forslag og problemstillinger man ber om synspunkter på.

— Årsaken til at det for noen temaer er stilt spørsmål i stedet for å foreslå konkrete endringer, er at departementet er usikre på om det er behov for endring og hva endringen eventuelt bør være, opplyser Kunnskapsdepartementet.

— Ved å be om høringsinstansenes syn, kan vi få belyst saken og dermed få bedre grunnlag til å vurdere om og eventuelt hvilke endringer som bør foreslås. Det er ikke uvanlig å ha med slike spørsmål i en høring, og vår erfaring er at høringsinstansene håndterer dette på en god måte, heter det.

Vil diskutere åremål

I 2021 var det 99 dekaner og 239 instituttledere som var ansatt på åremål, og i tillegg 118 studieledere og 9 undervisningsledere.

I høringsnotatet tenker departementet høyt om dette bør fortsette.

«I andre deler av norsk arbeidsliv benyttes åremål bare for øverste leder, ikke for mellomledere. Departementet er derfor usikker på om det er hensiktsmessig og et reelt behov for hjemmelen til å ansette ledere for avdeling og grunnenhet på åremål, eller om den kan fjernes», heter det.

I notatet påpeker departementet at det ofte er faglig sterke personer som får disse åremålsstillingene og at de kan komme til å prioritere faglig ledelse framfor personal- og økonomiansvar. Identifikasjon med, og opplevelsen av å være en del av den samlede ledergruppen på institusjonen, kan også derfor bli mindre, ifølge notatet.

Et annet punkt som trekkes fram er at utlysning av faste stillinger kan bidra til bredere søkergrunnlag og at institusjonene kan trekke til seg «annen og muligens bredere kompetanse innenfor ledelse når det gjelder budsjettstyring, personalforvaltning osv.».

Vurderer nei til åremål i kunst

For alle slags åremål spør departementet om periodene bør kortes ned for å få ned midlertidigheten, men sier samtidig at dette ikke vil gi lavere total midlertidighet siden stillingene uansett vil kunne bli erstattet av en ny midlertidig ansatt.

Kunstutdanningene har utvidet adgang til å ansette i åremål i dag. Det gjelder når de vil ansette utøvende kunstnere ved utdanningene. Ifølge høringsnotatet mener departementet at dette er uheldig og at behovet i større grad bør kunne dekkes av små, ordinære deltidsstillinger. Dette bes høringsinstansene om å komme med innspill på, enten om ordningen skal begrenses til kun én åremålsperiode eller fjernes helt.

Til sammen var det 129,2 årsverk i disse stillingene i 2021, fordelt på cirka 235 personer.

Både Forskerforbundet og LO har lenge jobbet for å få skrotet unntaksbestemmelsen i UH-loven som gir adgang til kunstfaglige utdanninger.

midlertidighet

LO ber regjeringen skrote adgang til åremål

Tre alternativer

En annen vri i høringsnotatet er å komme med tre ulike forslag og be høringsinstansene si hva de foretrekker, slik Khrono har omtalt når det gjelder spørsmålet om Felles klagenemnd bør gis mulighet til å ilegge strengere reaksjon enn institusjonene i fuskesaker.

Bakgrunnen er at klager til Felles klagenemnd har økt kraftig de siste årene, fra cirka 70 i 2015 til rundt 400 i dag.

fuskesaker

Ønsker muligheten til å gi strengere straff i fuskesaker

Mange konkrete forslag

Blant de konkrete forslagene som departementet komme med i høringsnotatet er å avvikle professor II-ordningen slik den fungerer i dag, ved at man fjerner hjemmelen for bistillinger i loven og i stedet benytter seg av ordinære ansettelser.

Regjeringen vil dessuten endre på tosensor-ordningen som skulle vært innført 1. august 2022. Kravet om to sensorer er utsatt, og nå foreslås det at det bare er ved større arbeider og store eksamener på 15 studiepoeng eller mer at man må bruke to sensorer.

Videre inneholder høringen flere forslag som er ment å gjøre regelverket tydeligere og mer oppdatert.

Dette er noen av de «gryteklare» forslagene:

• endre kravet om to sensorer
• stramme inn reglene om midlertidige ansettelser og åremål
• legge myndigheten for nedleggelse av studiesteder mv. til Kongen i statsråd
• innføre en tydeligere hjemmel for positiv særbehandling ved opptak, endre begrepsbruken og oppheve regler om adgang til åpne studier
• innføre en lovregel om ansvaret for samisk fagspråk, og innføre en forskriftshjemmel for å kunne fastsette nærmere krav til norsk og samisk som fagspråk for å legge til rette for å kunne følge opp forslag i NOU 2022: 2
• tydeliggjøre hjemmelen for å fastsette regler i forskrift om disponering av statstilskudd og egenbetaling, inkludert ved avvikling av akkreditert virksomhet
• flytte regler om reaksjoner i forbindelse med tilsyn med kvalitetsarbeid mv. fra forskrift til lov for å samle sentrale elementer i Nokuts tilsyn i loven, og gjøre noen mindre endringer i reglene.
• innføre lovbestemmelse om gradssystemet, overføre myndigheten til å etablere nye grader fra Kongen til departementet og gjøre enkelte andre presiseringer og mindre endringer

Les også fra 2020

Kilder til Khrono: Lovutvalg foreslår ny omstridt ledelsesmodell i akademia