midlertidighet
Krangler om åremål i kunstutdanningene
— Grovt misbruk, sier Forskerforbundet om åremål i kunstutdanningene.
— Slett statistisk håndverk, svarer rektor ved Musikkhøgskolen.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskerforbundet går til felts mot bruken av åremål i kunstfaglige utdanninger og ber Stortinget skrote en unntaksbestemmelse i universitets- og høyskoleloven.
Ifølge bestemmelsen er det adgang til å ansette i åremål i undervisnings- og forskerstillinger «når skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet».
— Unntaksbestemmelsen i loven misbrukes helt opplagt grovt i dag, og vi håper utdannings- og forskningskomiteen kjenner sin besøkelsestid nå, sier Forskerforbundets leder Guro Lind.
I et notat har Forskerforbundet slått sammen åremål og annen midlertidighet i undervisnings- og forskerstillinger, og kommer fram til en andel på 55 prosent ved Kunsthøgskolen i Oslo. Ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo blir tilsvarende andel 51 prosent og ved Norges musikkhøgskole 32 prosent. Ved Kunstakademiet ved NTNU i Trondheim er andelen 85 prosent, ifølge Forskerforbundets tall.
Da er stipendiater og postdoktorer ikke regnet med.
Tornquist: Vi misbruker ikke
Rektor ved Norges musikkhøgskole, Peter Tornquist, mener Forskerforbundet bedriver slett statistisk håndverk og sier at det blir helt feil å slå sammen åremål og annen midlertidighet.
Ifølge offisiell statistikk fra Database for høyere utdanning (DBH) var midlertidigheten ved Musikkhøgskolen på 5,83 prosent i 2020.
— Vi misbruker ikke åremål. Vi har benyttet oss av adgangen til å ansette i åremål fordi studentene trenger å få spisskompetanse på sine felt, men det viktigste for oss er å bygge opp sterke fagmiljøer med en god balanse mellom faste heltidsstillinger og deltidsstillinger på åremål. I hovedsak ansetter vi fast i hele stillinger, sier han.
Ved Kunsthøgskolen i Oslo var midlertidigheten (uten åremål) ifølge DBH på kun 2,12 prosent i 2020, mens ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo var den på 29,28 prosent.
Ba om skroting
Da Universitets- og høyskolelovutvalget gikk gjennom loven, spilte Forskerforbundet inn at unntaksbestemmelsen måtte oppheves, men fikk ikke gehør.
I lovforslaget som ble levert i februar i fjor viste utvalget blant annet til at bruken av åremål svarer på behov for nærhet til praksisfeltet, fornyelse og utfyllende kompetanse som er viktig for studietilbudet, kvaliteten på undervisningen og for den enkeltes kunstneriske utvikling.
Regjeringen la fram sin lovproposisjon 26. mars og støtter seg til Aune-utvalgets vurderinger. Dermed opprettholdes adgangen til å ansette i åremål i de kunstneriske undervisningstillingene i lovforslaget.
Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget har lovforslaget til behandling nå og skal avgi innstilling 20. mai. Første gangs behandling i Stortinget har fått foreløpig dato 27. mai.
«Må strammes inn»
Forskerforbundets leder Guro Lind mener at unntaksbestemmelsen i loven må strammes kraftig inn av hensyn til de ansatte, fagmiljøet og kvaliteten på utdanningene.
Unntaksbestemmelsen i loven misbrukes helt opplagt grovt i dag, og vi håper Utdannings- og forskningskomiteen kjenner sin besøkelsestid.
Guro Lind, Forskerforbundet
Hun mener at adgangen til å bruke åremål misbrukes i kunstfagutdanningene og bidrar til skyhøy midlertidighet, noe som går utover arbeidsforholdene og derfor også utdanningskvaliteten.
— Når godt over halvparten er midlertidig ansatt og mangler stillingstrygghet rammer det ikke bare den enkelte ansatte, men også arbeidsmiljøet og muligheten for å bygge fagmiljøer over tid. Dermed går det også utover kvaliteten på utdanningene, sier hun.
— Midlertidighet er en krevende situasjon å stå i, og arbeidsmiljøer med stor gjennomtrekk fungerer sjelden bra. Det gjør også noe med den akademiske friheten til de ansatte, sier Lind.
Setter sin lit til Stortinget
— Aune-utvalget viste til at åremål blant annet bidrar bedre kontakt med det kunstneriske fagfeltet og kan gi fornyelse og utfyllende kompetanse i kunstutdanningene?
— Vi er ikke uenige i det, men bruken må strammes kraftig inn. Unntaksbestemmelsen i loven misbrukes helt opplagt grovt i dag, og vi håper utdannings- og forskningskomiteen kjenner sin besøkelsestid nå. Vi forventer at det kommer en marsjordre fra politikerne om at bruken skal ned, på samme måte som det er politisk påtrykk for å få ned annen type midlertidighet i sektoren, sier hun.
— Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget har nå universitets- og høyskoleloven til behandling. De har dermed en unik sjanse til å bedre kvaliteten på utdanningene og arbeidsvilkårene til mange personer innen kunstfagutdanningene. Det ville betydd mye for både ansatte og studenter å stramme inn adgangen til åremål, sier hun.
Musikkprofessor reagerer
I et innlegg i Khrono nylig kritiserte også professor Live Maria Roggen ved Norges musikkhøgskole åremålsbruken. Hun oppfordrer Stortinget til å reagere og gjøre endringer når loven skal behandles, enten ved å innskrenke adgangen til bruk av åremål eller fjerne hele unntaksregelen.
— Skal vi virkelig bygge arbeidslivet for musikere rundt myten om at kunstnere yter best når vi lever usikkert? At vi helst bør frykte for jobb og hjem, hvis ikke stagnerer vår utvikling? Noen vil tydeligvis at vi skal tro at det innenfor kunstfag er en motsetning mellom studentenes beste og de ansattes trygghet, skrev Roggen.
Blir stående utenfor
Peter Tornquist sier at Musikkhøgskolen kommer til å avgi en egen uttalelse til Utdannings- og forskningskomiteen for å balansere synspunktene til Forskerforbundet.
— Vi kjenner oss ikke igjen i forbundets beskrivelse, sier Tornquist, mens han sitter med fem tilsettingssaker på bordet der det skal ansettes faglig personale i faste stillinger.
(LES VIDERE ETTER AnnonseN)
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
— Åremål på seks eller 12 år er et ganske langsiktig tilsettingsvindu, men det viktigste for oss er en viss fleksibilitet, der vi har mulighet for også å benytte åremål. Vi trenger å ha tilgang til kunstnere på toppnivå, som for eksempel har en stilling på Operaen eller andre steder. Vi bruker åremål med ansvar og hele tiden med et øye for å balansere mellom åremål og faste stillinger, sier han.
Tornquist opplyser at styret ved musikkhøgskolen har vedtatt prinsipper for når åremål kan benyttes.
De færreste er i toppsjiktet
I notatet kritiserer Forskerforbundets at mange utøvende kunstnere og musikere ved kunst- og musikkutdanningene i utgangspunktet kun har deltidsstillinger eller er timelærere.
— De færreste av dem tilhører et internasjonalt toppsjikt, men mange prøver å kombinere livet som aktiv utøver med livet som vitenskapelig fagperson og underviser. De har dermed mindre mulighet enn fast ansatte på heltid til å bygge opp undervisningsfaglig kompetanse, delta i det faglig-administrative planarbeidet og drive forsknings- og utviklingsarbeid. Når en så stor andel er ansatt for en avgrenset periode på åremål, begrenses dette ytterligere.
Ole Gustavsen: Åremål skal være unntaket
Ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo er midlertidigheten etter Forskerforbundets beregning 51 prosent, inkludert åremål. Ifølge DBH var midlertidighet (uten åremål) på 29,28 prosent i 2020.
Rektor Ole Gustavsen ved AHO er også kritisk til Forskerforbundets bruk av statistikk og til forbundets forslag om å oppheve unntaksbestemmelsen som tillater å ansette i åremål i undervisnings- og forskerstillinger «når skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet».
Gustavsen sier at en viss bruk av åremål er viktig for dem fordi de har profesjonsutdanninger som har stort behov for tett kontakt med praksisfeltet. Han understreker likevel at åremål skal være unntaket og at fast ansettelse skal være hovedregelen også på faglig side.
— Vi har et prosjekt nå der vi setter ned en arbeidsgruppe som skal jobbe med midlertidighet. Der definerer vi åremål som et unntak og skal se på kriteriene for å kunne bruke åremål. Vi vil også fastsette hvilken andel åremål vi skal kunne ha, sier han.
Skal være arbeidslivsrelevante også
Gustavsen sier videre at det er et langsiktig arbeid å redusere midlertidigheten, inkludert bruken av åremål.
— Det har vært økt fokus de senere årene på å få ned midlertidigheten, samtidig som vi skal være arbeidslivsrelevante, og en viss andel åremål er viktig for at vi skal være relevante, påpeker han.
— Vi kommer nok ikke ned på snittet i sektoren. Da må vi i så fall gjøre store endringer i vår undervisningsmodell, som jo har gitt gode resultater. Men vi skal gjøre tilpasninger, legger han til.
I snitt var midlertidigheten (uten åremål) på 13, 9 prosent ved statlige universiteter og høgskoler, ifølge tall fra DBH.
