midlertidighet

LO ber regjeringen skrote adgang til åremål

LO og fagforbundet Creo ber statsråd Borten Moe om å få en slutt på de mener er uholdbart misbruk av åremål i kunstutdanningene.

LOs 1.sekretær Julie Lødrup vil ha slutt på den omfattende bruken av åremål i kunstutdanningene.
LOs 1.sekretær Julie Lødrup vil ha slutt på den omfattende bruken av åremål i kunstutdanningene.
Publisert Oppdatert

LO og Creo vil ha slutt på den utbredte bruken av åremål i faglige stillinger ved kunstutdanningene og viser til at ved enkelte store kunstutdanningsinstitusjoner er over 70 posent av de faglig ansatte på åremål.

Dette er det anledning til ifølge universitets- og høgskoleloven, der det står at «ansettelse på åremål kan benyttes for undervisnings- og forskerstillinger når skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet.»

Vil ha lovendring

Den mektige arbeidstakerorganisasjonen ber nå forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe sørge for at paragrafen som gir adgang til bruk av åremål i disse stillingene oppheves, går det fram av et brev til statsråden.

Brevet er undertegnet LOs førstesekretær Julie Lødrup og forbundsleder Hans Ole Rian i LO-forbundet Creo - forbundet for kunst og kultur.

«Dette betyr at at prinsippet om fast ansettelse skal gjelde innen kunstfag, på lik linje som innen vitenskapelig fag – og i resten av samfunnet», skriver de.

Midlertidigheten skal ned

I brevet viser de til at Ola Borten Moe har varslet at det vil komme krav om redusert midlertidighet i tildelingsbrevene som han sender til universiteter og høgskoler før jul, slik Khrono skrev i forrige uke. Ambisjonen til ministeren er at midlertidigheten ikke skal være høyere ved universiteter og høgskoler enn i arbeidslivet ellers, det vil si cirka 8 prosent.

Beregninger som Forskerforbundet gjorde i 2020 viste at midlertidigheten i undervisnings- og forskerstillinger, inkludert åremål, var på 55 prosent ved Kunsthøgskolen i Oslo. Ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo var tilsvarende andel 51 prosent og ved Norges musikkhøgskole 32 prosent. Ved Kunstakademiet ved NTNU i Trondheim var andelen 85 prosent, ifølge Forskerforbundets tall.

Oppleves som relevant

Ved Norges musikkhøgskole er den offisielle midlertidigheten, slik den framgår av Database for høyere utdanning (DBH) i 2021, på 5,81 prosent. Da er åremål ikke inkludert.

Ifølge DBH har musikkhøgskolen 27,8 årsverk med åremål, som ikke er en del av midlertidighetsstatistikken.

Rektor Astrid Kvalbein sier at unntaket i loven som gir dem anledning til å ansette i åremål i undervisnings- og forskerstillinger oppleves som relevant.

— Det gjør at vi kan ansette kunstnere som kan fortsette sin kunstneriske karriere, samtidig som de har en deltidsstilling på åremål hos oss. På denne måten kan de være forbilder for våre studenter, som selv skal ut i denne typen arbeidsmarked, sier hun.

Astrid Kvalbein startet som rektor ved Norges musikkhøgskole i august i år.
Astrid Kvalbein startet som rektor ved Norges musikkhøgskole i august i år.

Vil begrense bruken

Kvalbein viser til et styrevedtak fra 2019, der det står at åremål brukes som normal ansettelsesform for deltidsstillinger, mens hele stillinger normalt skal være faste.

— Dette er fulgt opp, og dette følger det nye rektoratet opp videre. I høst ansatte vi for eksempel en professor i sang i fast stilling, mens to førsteamanuenser i halv stilling ble ansatt på åremål, sier hun.

Hun sier likevel at de vil begrense bruken av åremål.

— Vi ser omkostningene ved åremål, både i form av usikkerhet for de ansatte og for oss som institusjon. Lojaliteten til institusjonen og ønsket om å investere i arbeidsplassen blir gjerne mindre når åremålet nærmer seg slutten. Derfor ønsker vi ikke flere, men heller færre åremål, sier Kvalbein.

Ap, Sp og SV ville ha vurdert innstramminger

Aune-utvalget som gikk gjennom universitets- og høyskoleloven, ønsket ikke å oppheve unntaksbestemmelsen som gir adgang til å benytte åremål i undervisnings- og forskerstillinger når skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet, som et heter i loven.

I utvalgets lovforslag, som ble levert i februar 2020, vises det blant annet til at bruken av åremål svarer på behov for nærhet til praksisfeltet, fornyelse og utfyllende kompetanse som er viktig for studietilbudet, kvaliteten på undervisningen og for den enkeltes kunstneriske utvikling.

Utdannings- og forskningskomiteen i Stortinget leverte sin innstilling i mai i år og flertallet ønsket å beholde adgangen til åremål i disse stillingene. Et mindretall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV ba imidlertid regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til innstramminger.

Powered by Labrador CMS