Departementet vurderer å la klagenemnda øke fuskestraff

I dag betaler universiteter og høgskoler alle advokatutgifter for studenter som klager, og studentene risikerer ikke strengere straff når de klager. Nå vil Kunnskapsdepartementet vurdere om Felles klagenemnd skal kunne øke straffen.

— Departementet ser at hensynet til en ensartet praksis i sektoren kan være et argument for å gi Felles klagenemnd mulighet til å ilegge en strengere reaksjon enn de lokale nemndene i disse klagesakene, heter det i høringsnotatet.

Klager til Felles klagenemnd har økt kraftig de siste årene.

I 2015 hadde det nasjonale organet Felles klagenemnd rundt 70 saker til behandling. I 2020 ble det behandlet 168 klagesaker, hvorav 144 studentsaker.

I 2021 mottok Felles klagenemnd 386 saker, og det ble fattet vedtak i 302 saker. Fram til juni 2022 har Felles klagenemnd mottatt 194 saker, av disse var 90 saker ferdig behandlet i perioden januar til og med april.

Saksbehandlingen tar mer enn tre måneder

Studenter som klager på vedtak om fusk eller andre forhold som medfører utestengelse, må vente i månedsvis for å få en avklaring. Ifølge Kunnskapsdepartementet er saksbehandlingstiden fortsatt 8–10 måneder for mange saker, noen også på 11–12 måneder, bare lokalt. Snittet for saksbehandling i Felles klagenemnd er ca. 5 måneder.

• Les også: Her er hele høringsnotatet

Dette er langt over kravet i Forvaltningsloven på tre måneder hvis man skal gjøre et vedtak som er strengere enn det opprinnelige vedtaket. Det er årsaken til at Felles klagenemnd ikke kan gjøre et strengere vedtak enn det som er gjort på den enkelte høgskole eller universitet.

Nye bestemmelser i universitets- og høgskoleloven (uh-loven) ble vedtatt i 2021. Den gang valgte man ikke å gjøre endringer på klageområdet, men Kunnskapsdepartementet tar på nytt saken opp i sine nye forslag til uh-loven som ble sendt ut rett før sommeren.

Tre ulike forslag

I denne høringen har regjeringen også lagt fram det kontroversielle forslaget om at vedtak om opprettelse og nedleggelse av studiesteder skal være under politisk kontroll, og at man lovfester at styrene alene ikke kan avgjøre slike saker.

universitets- og høgskoleloven

Regjeringen vil endre loven: — Fjerner makt fra de som styrer

Men en annen sak handler altså om fuskesaker og reaksjoner. Departementet ber høringsinstansene om synspunkter, og legger fram tre ulike forslag:

1. Videreføre gjeldende regler i Uhl. § 5-1 sjuende ledd slik at Felles klagenemnd bare kan omgjøre vedtak om fusk mv. til skade for studenten dersom endringen underrettes klageren senest tre måneder etter at underinstansen mottok klagen. Dette er i tråd med forvaltningslovens regler.
2. Innføre en generell adgang i universitets- og høyskoleloven slik at Felles klagenemnd kan vedta en strengere reaksjon enn underinstansen, uavhengig av tidsfristen i forvaltningsloven § 34 tredje ledd andre punktum.
3. Innføre en særregel i universitets- og høyskoleloven om forlengelse av fristen i forvaltningsloven § 34 tredje ledd andre punktum, slik at Felles klagenemnd kan vedta strengere reaksjon i ni måneder fra saken ble påklaget.

Usikre og ber om innspill

I sitt høringsnotat er departementet tydelig på at de er usikre på om det bør åpnes for at Felles klagenemnd kan gi en strengere straff eller ikke.

På den ene siden trekker departementet fram at Felles klagenemnd skal ivareta likebehandling på tvers av institusjonene.

«En ensartet praksis for behandling av saker om fusk, skikkethet mv. for alle institusjonene, vil gi større forutsigbarhet og økt likebehandling av studentene», heter det i høringsnotatet.

Og departementet skriver at de ser at dette kan være et godt argument for å åpne for strengere straff.

På den andre siden trekker de fram at en utvidet adgang til å ilegge strengere reaksjon er et sterkt inngrep, og konsekvensene for studentene er store. De trekker fram at tre måneders fristen i forvaltningsloven er viktig for å sikre rask saksbehandling og rettssikkerheten for den enkelte.

«Det bør derfor foreligge gode grunner dersom forvaltningslovens regler skal fravikes. Det er uheldig dersom studentene blir møtt med strengere reaksjoner lenge etter at klagen er framsatt », skriver departementet.

fuskesaker

Advokatutgifter til fuskesaker har mer enn doblet seg på ett år

— Løsningen ligger ikke i å endre lovverket

Maika Marie Godal Dam er leder i Norsk Studentorganisasjon.

— Økonomiske forutsetninger skal ikke avgjøre om du har mulighet til å klage. Det er viktig for å ivareta lik rettssikkerhet for alle studenter. Universiteter og høgskoler bør derfor fortsette å betale for sine studenter, understreker Dam på spørsmål fra Khrono.

Hun legger til:

— Vi mener man bør beholde dagens regelverk, og at økt antall saker og saksbehandlingstid må løses på andre måter enn å forlenge eller fjerne fristen.

Hun understreker at NSO ikke tror løsningen på det økende antallet saker eller økt saksbehandlingstid er å endre lovverket.

— Som departementet skriver, så er fristen på tre måneder en viktig rettssikkerhetsgaranti for studentene. Den bidrar til kortere saksbehandlingstid, og den sikrer forutsigbarhet for studenter ved at de ikke etter lang tid får en strengere straff. At saksbehandlingstiden øker tyder på at det ikke settes av nok ressurser til god og effektiv saksbehandling, sier Dam.

Hun legger til at NSO forventer at både departementet og institusjonene setter av tilstrekkelig med ressurser til dette fremover.

— Det økende antallet saker skyldes nok flere faktorer, som utydelige lovverk eller eksamensreglement, manglende kommunikasjon mellom institusjonene og studentene, og nye vurderingsformer under pandemien, mener Dam.

— Studentene risikerer ikke noe

Unit, nå en del av HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse), spilte inn i forrige runde at de ønsket seg muligheter for å gi studentene strengere straff enn de hadde fått.

Sigurd Eriksson i daværende Unit, sa våren 2021 at organisasjonen var rigget for å håndtere 70-80 saker i året, og at firedoblingen og vel så det av antalls aker er krevende.

— Det er en utfordrende situasjon med en slik økning i antall saker. Vi har blant annet foreslått at det ses på om Klagenemnda kan få muligheter til å vedta strengere reaksjon enn det de lokale klagenemndene kan vedta. I dag risikerer ikke studentene strengere sanksjoner ved å klage til oss, sa Eriksson til Khrono i april 2021.

fusk

Flere klager på fuskevedtak. Nå foreslås det strengere reaksjoner for studentene

Behov for klarlegging

I februar ble en fuskesak fra sommeren 2021 ved Universitetet i Agder endelig behandlet i Felles klagenemnd. Studenten fikk ikke medhold.

Jussprofessor Johan Giertsen ved Universitetet i Bergen trakk i den forbindelse fram at denne saken viser behov for klarlegging av fuskebegrepet og forsettskravet i lovverket.

I høringsnotatet er fuskebegrepet utredet, men Kunnskapsdepartementet foreslår ingen endringer.

De skriver:

— Departementet mener at begrepet fusk ikke bør defineres i loven. Departementet foreslår heller ikke andre endringer i lovbestemmelsene om fusk. Departementet vil i omtalen av fuskebestemmelsene i lovproposisjonen om ny universitets- og høyskolelov gi eksempler på hva som kan være fusk og kriterier for dette, skriver departementet og legger til:

— Departementet vil også vurdere om HKdir, som også er sekretariat for Felles klagenemnd, bør få i oppdrag å utarbeide en nasjonal veileder for behandling av fuskesaker.

— Bør bli mer nyansert

— Universitets- og høyskoleloven viser til «fusk» som er begått «forsettlig», men sier intet om innholdet i disse kriteriene. Lovens regler om reaksjonsfastsettelsen bør også bli mer nyansert, sa han.

— Disse svakhetene i lovverket kan gi manglende forutsigbarhet for studentene, og kan legge til rette for en praksis som kan bli i overkant streng, sammenlignet med forskningsetikkloven som gjelder for de vitenskapelig ansatte, la Giertsen til.

Han trakk også fram at etter hans mening gir forskningsetikkloven et mye grundigere og nyansert regelverk som kan gi professorer og vitenskapelig ansatte bedre rettssikkerhet enn det studentene får gjennom universitets- og høgskoleloven, som han kaller tynn og unyansert.

FUSKESAKEN VED UIA

Felles klagenemnd har talt. Student forblir utestengt