Debatt ● KJELL ERIK LOMMERUD
Fast ansatte dekaner og instituttledere? Nei takk!
Ved å ansette dekaner og instituttledere fast vil vi få en radikalt annerledes styring av universitetssektoren enn den vi har i dag, mener Kjell-Erik Lommerud.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Midlertidigheten i UH-sektoren er et problem. Det at det oftest tar svært lang tid før man får en fast ansettelse i en kombinert stilling, kan føre til at mange talentfulle ungdommer finner på andre ting enn å stå i en tilsynelatende endeløs kø. Forslaget til endringer i UH-loven, som nå er til høring, har flere forslag som dreier seg om midlertidighet. Dessverre er flere av forslagene etter mening til dels snurrige og berører forhold som har lite å gjøre med den reelle midlertidighetsproblematikken.
Utspillet om å fjerne adgangen til å ansette faglige ledere på åremål har altså en uklar status som «utspill».
Kjell Erik Lommerud
Et forslag som spilles ut er å fjerne adgangen til å ansette dekaner, instituttledere og andre faglig-administrative stillinger på åremål, for i stedet å ansette fast. Høringsnotatet opererer med to typer forslag, for det første egentlige forslag til lovendringer, for det andre utspill en ønsker tilbakemelding på. For meg er dette siste en ny sjanger i lovarbeid. Utspillet om å fjerne adgangen til å ansette faglige ledere på åremål har altså en uklar status som «utspill». Det er ikke lett å vite om dette likevel kan komme som et lovendringsforslag til Stortinget, eller om man sikter mot en mulig endring av loven på et senere tidspunkt.
Når man innførte adgangen til å ansette dekaner og styrere på åremål, ble det lagt vekt på røtter i vitenskapelig arbeid. Høringsnotatet siterer fra den gangen man innførte denne adgangen at man ønsket seg folk med «vitenskapelig erfaring og legitimitet», med evne til «strategisk tenkning». Dagens Kunnskapsdepartement mener tydeligvis at røtter i det vitenskapelige og et fokus på strategisk tenkning ikke lenger bør stå like sentralt. Departementet omtaler stillingstypen som mellomledere og sier at det «ikke er vanlig med mellomledere på åremål». Man bekymrer seg for at ledere med faglig vinkling vil gjøre at «personal- og økonomiansvaret som følger med lederfunksjonen, kan … få lavere prioritet». Man ønsker velkommen at man «kan tiltrekke seg en annen og muligens bredere kompetanse innenfor ledelse når det gjelder budsjettstyring, personalforvaltning osv.»
Det viktigste å få sagt er kanskje at uansett hva man måtte mene om selve forslaget, så bør et slikt radikalt forslag til endret styringsform ikke presenteres som et «utspill» i en sammenheng som dreier seg om å redusere midlertidigheten i sektoren.
Kjell Erik Lommerud
Dette er en radikalt annerledes styring av universitetssektoren enn den vi har i dag, hvor vi har faglig-administrative ledere som nettopp forventes å kunne tenke faglig strategisk også på fakultets- og instituttnivå. Samtidig har vi en profesjonalisert administrativ linje for at økonomi og personal skal være godt ivaretatt. Som jeg ser det er dette en like dramatisk endring av styringsformen vår som tidligere forslag om nedbygging av universitetsdemokratiet eller innføring av foretaksmodeller.
Det viktigste å få sagt er kanskje at uansett hva man måtte mene om selve forslaget, så bør et slikt radikalt forslag til endret styringsform ikke presenteres som et «utspill» i en sammenheng som dreier seg om å redusere midlertidigheten i sektoren.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Åremålsansettelse av faglig-administrative ledere i en eller annen form for rotasjon skaper faktisk en del midlertidighet, men dette er ikke et sentralt midlertidighetsproblem. De fleste åremålsansatte ledere har en professorstilling i bunn som de kan gå tilbake til. Dette varierer litt med fakultetene, på min institusjon UiB fins det så langt jeg vet noe sånt som tre instituttledere som ikke har en retrettstilling. Jeg vet ikke om noen faglig-administrativ leder som til nå har måttet forlate institusjonen ved endt åremål. Rotasjonen skaper også et vikarbehov, men i større fagmiljøer er det ikke uvanlig å ansette fast når man venter at noen skal være borte i åtte år eller lenger. Lovforslaget inneholder for øvrig et forslag om at det skal begrenses hvor lange vikariater man kan ansette i for å dekke fraværet til faglig-administrative ledere, maksimum fire år. Dette kan kanskje føre til mer fast ansettelse av dem som i dag går i svært lange vikariater. I sum utgjør faglig-administrative ledere og deres vikarer en liten brøkdel av de midlertidig ansatte på et universitet og et forbud mot åremålsansatte faglige ledere av hensyn til midlertidigheten virker ute av proporsjon.
