Siste fra forsiden:
Kortnytt
NTNU feirer at det er ti år siden nobelprisen
Det er i år ti år siden Edvard Moser og May-Britt Moser ble tildelt nobelprisen i medisin eller fysiologi. 27. november slår NTNU på stortromma for å feire sine mest prominente forskere.
Først ble det arrangert en konferanse for ungdom, der de blant annet kunne høre på et inspirasjonsforedrag med May-Britt Moser.
Deretter var det duket for en forskerkonferanse, der blant annet følgende spørsmål blir stilt: «Er Norge på kollisjonskurs med Europa, som vil satse massivt på forskning og innovasjon?» Innledere her er blant annet nobelprisvinnerne og Nicola Spaldin, som blir beskrevet som en av verdens fremste materialforvaltere. De skal diskutere verdens utvikling.
På kveldstid blir det konsert i Nidarosdomen. Det blir musikalske innslag av Trondheimsolistene, domkoret og John Pål Inderberg Trio. Her skal publikum tas med på en reise om rom, tid og minner, skriver NTNU i ei pressemelding.
Edvard Moser og May-Britt Moser har gjort det stort også etter at de fikk nobelprisen. Her er det jubel i forbindelse med tildeling av senter for fremragende forskning i 2022. Torstein Olav Eriksen Fagskolen NKI Nettstudier vinner pris
Fagskolen NKI Nettstudier vant i går prisen Årets nettpedagog.
Prisen deles ut hvert år til noen som har tilrettelagt for kvalitet i fleksible læringsprosesser, har brukt teknologi på en pedagogisk måte, og har bidratt til videreutvikling av fleksibel undervisning.
NKI Nettstudier har utviklet sin egen metodikk, praksisnær dybdelæring i et interaktivt univers (PLIS). Juryen skriver at PLIS «fremstår som en tilnærming til pedagogisk design som bidrar til studentenes læringsprosess, blant annet gjennom bevisst bruk av språk og teknologi.»
Prisen deles ut av Fleksibel utdanning Norge (FUN). De hadde sin årskonferanse på Høyskolen Kristiania den 26. november.
Første kull med samiske sykepleiere er uteksaminert
Studentene er nå sykepleiere med samisk spisskompetanse.
Uteksamineringen ble markert i Kautokeino 26. november, skriver UiT Norges arktiske universitet på sine nettsider.
Alle studentene har samisk bakgrunn. De fem uteksaminerte studentene startet på den samiske sykepleierutdanningen i 2021. Programmet er et samarbeid mellom UiT og Samisk høgskole.
— Tenk hvor viktig det er for de samiske barna som er syke at de kan møtes av sykepleiere som snakker samisk, og tenk på de gamle samiske pasientene som kanskje ikke er så gode i norsk, og tenk på de samiske pasientene som er psykisk syke og som kanskje har et spesielt behov for at sykepleierne også forstår den samiske kulturen, sa Gunbjørg Svineng, dekan ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT, på markeringen i går.
Dekanen ytret også et ønske om at de samiske sykepleierne i framtiden kommer tilbake og underviser nye kull på utdanningen.
Første kull fra samisk sykepleieutdanning er uteksaminert. Fire av de fem er representert, femtemann var på jobb som ambulansepersonell. Jørn Berger Nyvoll / UiT Forskingsrådets formidlingspris til ekstremismeforsker
Forskningsrådets formidlingspris går til ekstremismeforsker Cathrine Thorleifsson.
Prisen kommer med en pengepott på 500.000 kroner.
— For meg som formidler er det en stor ære og anerkjennelse å få denne prisen, sier Cathrine Thorleifsson til UiO.
Thorleifsson er førsteamanuensis ved Sosialantropologisk institutt ved UiO. I mange år var hun tilknyttet C-REX Senter for ekstremismeforskning, og hun ledet i fjor arbeidet med Ekstremismekommisjonen på oppdrag fra regjeringen. Hun syns det er stas å få pris fra Forskningsrådet:
— At de også har en pris som anerkjenner formidling, som ikke alltid når tellekantene i universitetet, er fantastisk stort. For universitetets rolle i formidling er viktig. Å kunne ta ledelse og eierskap og formidle kunnskapen vi forsker frem inn i både offentlig forvaltning, næringsliv og offentligheten generelt, er veldig gøy, sier hun.
Formidling om temaer som høyreekstremisme, terror og vold har ført til at Thorleifsson i perioder har blitt utsatt for alvorlige trusler. Juryen nevner i begrunnelsen sin at Thorleifsson står støtt i å formidle innen et felt hvor forskere ofte utsettes for trusler og hets.
Juryen skriver: «I en tid med press på demokrati og ytringsfrihet hvor det ikke lenger er like selvfølgelig at kunnskapsbasert informasjon og beslutninger vinner frem, er prismottakerens forsknings- og formidlingsarbeid innen politisk radikalisering et godt eksempel på hvorfor forskningsformidling er et viktig demokratisk ansvar.»
Cathrine Thorleifsson syns det er stas å få formidlingspris fra Forskningsrådet. Amund Aasbrenn/UiO Forsker og journalister vinner Forskningsrådets innovasjonspris
Forskningsrådet deler ut Innovasjonsprisen til seniorforsker Zander Venter ved Norsk institutt for naturforsking (NINA) og NRK-journalistene Mads Støstad, Ruben Solvang, Anne Linn Kumano-Ensby og Su Thet Mon.
Vinnerne får 500.000 kroner. Gruppen får prisen for samarbeidet sitt mellom forskning og journalistikk i prosjektet «Norge i rødt, hvitt og grått».
— Som samfunn er vi avhengig av innovasjon i alle deler av samfunnet for å lykkes med den grønne, digitale omstillingen. Vi i Forskingsrådet vil hedre den forskningsbaserte innovasjonskraften med innovasjonsprisen. Jeg er imponert over hvordan prisvinnerne har kombinert vitenskapelig tilnærming og nye teknologier sammen med journalistisk historiefortelling, sier administrerende direktør i Forskingsrådet Mari Sundli Tveit i en pressemelding.
Prosjektet har brukt kunstig intelligens til å kartlegge alle naturinngrepene i Norge de siste fem årene, ved å analysere satellittbaserte kart. Deretter har gruppen fremstilt ulike visualiseringer av dataene sine.
Forskningsrådet skriver i pressemeldingen at prosjektet setter en ny standard for fremtidige KI-drevne samarbeidsprosjekter på tvers av fagområder. Saken til NRK har fått over en million sidevisninger, NRK har fått over 2000 e-poster fra publikum og det er skrevet over 1800 artikler i norske medier som direkte henviser til prosjektet.
Innovasjonsprisen deles ut årlig til en person eller virksomhet som har brukt forskning strategisk i sitt innovasjonsarbeid.
Prisutdelingen foregikk på Forskningssamtalen 2024. F.v. adm.dir i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit; NRK-journalister Anne Linn Kumano-Ensby, Su Thet Mon og Ruben Solvang; Zander Venter fra Nina og NRK-journalist Mads Støstad. Jonatan Hiis Ånestad Roper varsko: Noen må lære bort sykepleie
Sykepleielærere ønsker å gjøre det enklere for sykepleiere å bli akademikere, skriver Sykepleien.
Mange nåværende sykepleielærere nærmer seg pensjonsalder. Det er behov for nye lærere, men overgangen fra praksis til akademia kan være et hinder. Det ønsker sykepleielærerne Tina Line Barken og Nastasja Robstad å gjøre noe med.
— Vi er avhengig av nye lærerkrefter for å sikre fremtiden, sier Tina Lien Barken, som selv underviser på universitetet, til Sykepleien.
Barken har sammen med kollega Natasja Robstad utført en studie som undersøker overgangen fra praksis til akademia. For mange sykepleiere er det tøft. Det er en stor forskjell på de to verdenene for sykepleiere:
— Når de starter i akademia, møtes de av store forventninger fra arbeidsgiver. Men de trer jo inn i et arbeid som de ikke har erfaring med. De mangler ofte forutsetningene for å innfri disse forventningene. Det må skje over tid, mener Tina Lien Barken.
Det kan være en barriere for å få inn nye faglærere. Derfor anbefaler de to førsteamanuensene at sykepleiere blir tilbudt mer opplæring og mulighet til å forberede seg på karriereovergangen fra universitetenes side.
UiO-museum nominert til europeisk pris
Naturhistorisk museum i Oslo er nominert til prisen European Museum of the Year Award for 2025.
— Dette var fantastisk gøy! Nominasjonen er en stor anerkjennelse av det arbeidet vi gjør for å skape gode publikumsopplevelser for alle, sier direktør ved Naturhistorisk museum, Brit Lisa Skjelkvåle i en pressemelding.
Prisen har som mål å gi oppmerksomhet til europeiske museer som utmerker seg på områder som bærekraft, deltakelse og inkludering. Den ble opprettet av Europarådet i 1977.
— Aldri har det vært viktigere å formidle verdien av naturmangfold og samspillet mellom mennesker, natur og klima på en relevant og engasjerende måte. At EMYA-juryen har lagt merke til det arbeidet vi gjør på dette feltet er en stor ære, sier Skjelkvåle.
Kritisk til prosess ved Det teologiske fakultet
Professor reagerer på måten ny prodekan ble oppnevnt på etter at Sivert Angel gikk av.
For litt over en uke siden ble prodekan Sivert Angel ved Det teologiske fakultet på Universitetet i Oslo (UiO) bedt om å fratre med umiddelbar virkning. Saken ble først omtalt i Vårt Land.
Studenter og ansatte fikk vite om dette i en e-post der det også ble kjent at arvtakeren hans er forskningsdekan Anne Hege Grung. Dekanen valgte Grung uten styrebehandling.
Teologiprofessor Marius Timman Mjaaland reagerer på dette.
— Prodekan har en ikke ubetydelig makt ved fakultetet, som nestleder i styret og som dekanens erstatter ved sykdom og fravær. Dersom dekanen fritt kunne avsette prodekanen til enhver tid uten å hente støtte fra styret, så kunne han jo i et tenkt tilfelle avsette prodekaner annenhver måned ettersom hva han anser som opportunt og hvem han anser som best egnet for øyeblikket, sier Mjaaland til Vårt Land.
Han mener reglementet tilsier at styret må stemme over dekanens forslag til ny prodekan. Det har de ikke gjort.
— Fakultetsstyret må ganske enkelt følge de prosedyrene som er oppgitt i valgreglementet til Universitetet i Oslo. Om de ønsker å gjøre noe annet, vil det utløse en prinsippdebatt på hele universitetet om hvordan utnevnelse av ny prodekan skal finne sted, sier Mjaaland.
Mjaaland har meldt inn sine innvendinger som sak for fakultetsstyret.
