Sammen for bedre lærer­utdanninger

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Kaspara Halkjelsvik, leder i Lærerstudentene, og Kaja Ingdal Hovdenak, leder i Norsk Studentorganisasjon, hadde nylig et innlegg om lærerutdanningene i Khrono. Det er bra! Vi har behov for mange stemmer i debatten om hva slags skole og lærerutdanning vi trenger i framtida. Da er studentperspektivet viktig.

Debatt ● Kaspara Halkjelsvik og Kaja Ingdal Hovdenak

Lærerstudentene og NSO: Jo, lærermangelen handler om lærerutdanningene

Studentene ønsker seg lærerutdanninger med høyere kvalitet, som forbereder dem enda bedre til livet som lærere. Det gjør jeg også, og det gjør alle ansatte ved lærerutdanningene rundt omkring i Norge.

Vi har altså et felles mål: Vi ønsker en best mulig utdanning, enda bedre enn i dag. Vi trenger framtidige lærere som har et brennende engasjement for jobben sin, som har solid fagkunnskap og som greier å anvende denne kunnskapen på gode måter i praksisfeltet, enten det er i skolen eller barnehagen. Og vi ønsker oss flere kvalifiserte søkere, økt kvalitet og høy grad av gjennomføring av studiene.

Debatt ● Hilde Gunn Slottemo

Endring av lærerutdanningene, nok en gang

Så er det spørsmålet om hvordan vi kommer dit. Vi vet fortsatt lite om hva sviktende rekruttering til utdanning og yrke handler om. Fagfolk og forskere har ulike fortolkninger og forklaringer. Likevel er det nok bred enighet om at lærermangelen handler om mye mer enn bare innholdet i utdanningene. For eksempel har læreryrkets status, autonomi og lønn betydning.

Hvis vi skal treffe med tiltak som skal forbedre utdanningene, må vi anerkjenne og ta med oss alt det gode arbeidet som skjer i dag. 

Det er viktig at vi ikke hopper fra reform til reform på usikkert faglig grunnlag. Det mange ansatte rundt omkring i landet frykter, er nettopp at det vil bli tatt forhastede slutninger over hodet på dem som hver dag jobber med å tilby gode studieopplegg til studentene.

Debatt ● Klaus Mohn

Lærarmangelen er ikkje ei utdannings­krise

Jeg vet at mange universitets- og høgskoleansatte rundt omkring i landet nå er slitne. Universitets- og høgskolesektoren har de siste årene gjennomgått mange reformer og krevende omstillinger, både i og utenfor lærerutdanningene: strukturreform og sammenslåinger, overgang til masterløp i profesjons­utdanningene, økte forventninger om doktorgradsløp og forskning i alle fag osv. 

Og oppe i alt dette kom koronapandemien som krevde omlegging til digital undervisning over natta.

Disse omstillingene har krevd en særdeles stor innsats av både ansatte og studenter. Mange lærerutdannere har strukket seg langt for å få på plass pensumlister, gode undervisningstilbud, eksamener, praksisveiledning, oppfølging av enkeltstudenter og alt det andre som hører med for å kunne gi gode fagtilbud. Denne slitasjen skal en ikke undervurdere eller kimse av.

Det å bygge opp gode fagtilbud tar lang tid. Det tar gjerne flere år før en finner en formidlingsform som sitter, et pensum som fungerer bra, et passende fagnivå å legge seg på i undervisninga osv. Det tar imidlertid bare et fingerknips av tid å rasere det. 

lærerutdanning

Åpner for lønnet praksis og avvikling av masterkrav i lærerutdanningen

Det er på den bakgrunnen jeg tror mange lærerutdannere nå er bekymret for om det skal settes i gang enda en reform som ikke er solid forankret i forskning og i ansattes, studenters og læreres kunnskap og erfaringer.

Men selvfølgelig: Vi ønsker alle en best mulig lærerutdanning og en best mulig skole. For å få til det trenger vi gode prosesser. Da må både ansatte og studenter lyttes til. Jeg gleder meg til å bidra i gjennomgangen av lærerutdanningene sammen med dem.

Debatt ● Maja Henriette Jensvoll

Vi har ikke råd til å forenkle, redusere og avakademisere lærerutdanningen