Åpner for lønnet praksis og avvikling av masterkrav i lærerutdanningen

I et intervju med Aftenposten åpner forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun for store endringer i dagens læreutdanning.

— Lærerutdanningen er for rigid og akademisk, sier Nordtun.

— Studentene trenger mer kunnskap om relasjoner, klasseledelse og det å jobbe i skolen. Vi trenger tettere kobling mellom studier og praksis, sier Aasland.

Sammen med resten av Arbeiderpartiet skal de to statsrådene straks sende flere forslag til endringer i lærerutdanningen ut på høring. Deretter skal det jobbes «raskt og grundig» med temaet, opplyser de to.

Nevner ikke karakterkravet

Khrono har skrevet mye om lærerutdanningen de siste årene. Søkertallene synker dramatisk, flere og flere studieplasser står tomme, og mange med lærerutdanning jobber ikke som lærere.

Fra i høst av åpnet flere av institusjonene som tilbyr lærerutdanning for at studenter som ikke oppfylte karakterkravet i norsk og matte, likevel kan komme inn på lærerutdanningen.

Dette er ikke noe som Aasland og Nessa Nordtun trekker opp av hatten i intervjuet med Aftenposten. De to statsrådene retter heller søkelyset på at koblingen mellom studiene og praksis skal bli tettere.

— Studentene trenger mer kunnskap om relasjoner, klasseledelse og det å jobbe i skolen, sier Sigrun Aasland.

grunnskolelærerutdanning

Torstein kom inn på lærer­studiet med 2 i norsk, Endre kom inn med 2 i matte

Ut med mastergrad?

Der det i dag kreves en mastergrad for å bli lærer i Norge, kan det i fremtiden bli aktuelt at akkurat den delen av utdanningen droppes. Ulike modeller vurderes, opplyser statsrådene, og felles for dem alle er det at man skal kunne ha mye mer praksis enn undervisning, samt at selve masteroppgaven kan droppes.

Å gjøre utdanningen fireårig skal derimot ikke være aktuelt, skriver Aftenposten.

Et annet alternativ som nevnes er at lærerstudentene skal kunne ansettes på visse vilkår, for eksempel med en tidshorisont på inntil ti år der man utdanner seg samtidig som man jobber som lærer. Praksisplassen kan slik sett bli lønnet i en slags turnusordning, noe den ikke er i dag.

— Vi må bruke pengene og folkene best mulig. Da kan de ikke sitte på skolebenken lenger enn de må. Det er bedre at vi har dem ute i klasserommene, sier Nordtun, som er tydelig på at det å gjøre læreryrket mer attraktivt er den eneste måten å få flere lærere på.

Dette sier Utdanningsforbundet

Leder Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet peker på at faginstansene som nylig har sett på lærerutdanningen har anbefalt å holde på masterkravet for å bli lærer.

— Men akkurat hvordan vi utformer utdanningen, er vi åpne for å diskutere, sier Røsvoll til Khrono.

Han er snar med å legge til:

— Er Aasland og Nessa Nordtun helt sikker på at den verden vi lever i nå, trenger mindre utdannede lærere?

— Mye taler for at lærerne skal ha en solid, forskingsbasert utdanning for å hjelpe elevene i å navigere i en mer kompleks verden, fortsetter Røsvoll.

Når det gjelder forslaget om en type «turnusordning» som Aasland og Nessa Nordtun viser til i intervjuet med Aftenposten, mener Røsvoll at dette er noe som må utredes nærmere før man kan ta ordentlig stilling til det.

— Vi må ikke ende opp med flere «liksom-lærere» som kanskje får ansvar for elever som trenger den aller beste kompetansen, slik vi ser at assistenter mange steder blir brukt i dag, poengterer fagforeningslederen til slutt.

REKRUTTERING

Lanserer korte studier for å lokke nye lærerstudenter

Mohn: — Virker lovende

Rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, kaller dagens nyhet fra regjeringen for «spennende takter» på sin Facebook-profil.

— Mer fleksibilitet og flere innganger til lærerutdanningen er viktig, og nye tilbud ved Universitetet i Stavanger er i tråd med dette. Så dette politikksignalet i seg selv virker lovende, skriver Mohn.

Han legger samtidig til at det er grunn til å minne om at utdanningen neppe er hovedproblemet bak rekrutteringskrisen til læreryrket.

— Hvis man ikke lykkes i å gjøre yrket attraktivt, vil man heller ikke lykkes i å rekruttere studenter til utdanningen. Bare attraktive yrker kan gi populære utdanninger, skriver UiS-rektoren.

Flere kommer med forslag

Fremover har flere av de politiske partiene landsmøter, og der er det flere forslag som vil endre dagens system.  Senterpartiet skal ha landsmøte senere i mars. Marit Knutsdatter Strand forteller til Khrono at hun vil foreslå et løp med 3+2 for lærere til Sps partiprogram. 

Dette betyr at de ønsker en grunnutdanning på tre år, der man kvalifiserer seg for å jobbe i barnehage og skole. Legger man på et masterløp på to år, kan man spesialisere seg innenfor spesialpedagogikk, begynneropplæring, realfag eller praktisk-estetiske fag.

— Vi mener det er grunnlag for å se på om det som tilsvarer bachelor er dekkende kompetanse for lærere i barnehage og grunnskole. Det er for lave søkertall, for treg gjennomstrømming og rekruttering slik det er i dag. Å gå over til et løp hvor du kan gå ut etter tre år og ha bachelor og få jobb, er en styrke, sier Knutsdatter.

— Fullverdige profesjonsutdanninger

Hun mener mastergrad er en styrke for mange, og har selv femårig lærerutdanning:

— Men det er mange som kan være gode pedagoger og flinke med folk uten at de nødvendigvis mestrer og er dedikerte til en masteroppgave. Med den bekymringen vi ser rundt lærermangel syns jeg vi kan se rom for en bachelorutdanning for lærere, på samme måte som man har det for ingeniører, sykepleiere og politi. Dette er fullverdige profesjonsutdanninger der folk kan stå i jobb etter tre år.

— Senterpartiet har alltid vært kritiske til femårig lærerutdanning. Dette blir en ny måte å tenke omlegging av lærerutdanningen, sier Knutsdatter.

På sitt landsmøte i helgen vedtok Rødt at de ønsker å droppe absolutte karakterkrav og masterkrav til lærere. 

— Rødt mener det fortsatt bør være mulig å ta en bachelorgrad i språkfag eller realfag og så ettårig praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Programkomiteens forslag er først og fremst myntet på dem som ønsker å bli lærere, men som kanskje ikke er motivert for et femårig løp, sier Seher Aydar til Utdanningsnytt.

Debatt ● Kariin Sundsback

Vi kan lære mye av lærerutdanningen i Nederland