Debatt ● Maja Henriette Jensvoll

Hvorfor vil regjeringen svekke lærer­utdanningene?

Tror de virkelig at å svekke kvaliteten på dagens lærerutdanning vil gjøre den mer attraktiv?

Lærerne forvalter framtida vår — vi har ikke råd til å forenkle, redusere og avakademisere, skriver forfatteren.
Maja Henriette Jensvoll
Sentralstyremedle Maja Henriette Jensvoll
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Tror regjeringen at fagkompetansen og forskerkompetansen i lærerutdanningen kan byttes ut med erfaring fra praksis? Det ser ut som om de tror at teorien i lærerutdanningene ikke henger sammen med praksis — men det gjør den!

For å begynne med det siste først: Teorien i lærerutdanningene, for eksempel kunnskap om læring, baserer seg på erfaringer fra mange lærere, fra det å se flere læreres erfaringer og observasjoner i sammenheng med flere undersøkelser og annen kunnskap vi har om læring og barns utvikling. Det er ikke slik at teori ikke har noe med praksis å gjøre. Teori utvikles for å hjelpe de som skal undervise og veilede barn og elever til å forstå ulike sammenhenger, tilnærminger, utfordringer og motivasjon. 

Å diskutere teori, å forsøke å se sammenhenger, gjøre vurderinger og øve seg på å ta avgjørelser er en viktig del av utviklingen av den enkelte lærers profesjonelle skjønn. Det er dette de skal ha med seg i møte med barn, elever og foreldre.

Lærere trenger faglig fordypning i fagene de skal undervise i, de trenger kunnskap om læring og undervisning, om relasjoner og profesjonsetikk. I tillegg til dette trenger lærere kunnskap om og erfaring med det å lese, diskutere, sammenstille og vurdere kritisk ulik forskning på utdanningsfeltet. 

Gjennom arbeidet med masteroppgaven bearbeider lærerstudentene teorier, statistikk, metoder, måter å argumentere faglig på, hvordan de skal forstå og tolke statistikk, og hvordan de skal forholde seg kritisk til ulike kilder og vurdere gyldighet og relevans. Slik utdanning krever lærerutdannere med forskerkompetanse.

Lærere må kunne gjøre selvstendige vurderinger, de skal ikke bare følge noens anbefalinger og justere sin undervisning som følge av det. Lærerne skal kritisk vurdere ny forskning vurdere hvorvidt dette er relevant eller holdbart. De skal utøve sitt profesjonelle skjønn til det beste for sine elever. De skal også kunne prøve ut ulike tilnærminger med egne elever og vurdere om dette gir god undervisning og god læring.

Og ikke minst må de kunne rydde i strømmen av programmer og metodikk med svært ulik grad av faglighet, som strømmer inn i skolen fra politikere, interesseorganisasjoner og fagmiljøer.

Dette er grunnen til at lærerutdanningen skal være på masternivå. Det er avgjørende for utviklingen av det profesjonelle skjønnet, og det profesjonelle fellesskapet, at studenter utvikler sin kritiske tenkning. 

Denne lærerkompetansen blir stadig viktigere. I en verden der vi alle sammen oversvømmes med informasjon, mye av det desinformasjon, fake news, og ulike interessenter som har til hensikt å villede, er skolen den fellesarenaen for utvikling av demokratiske verdier, medborgerskap, menneskeretter og ytringsfrihet. Det er vårt viktigste forsvar — det er her vi utvikler demokratisk beredskap — for alt vi er, og alt vi har.

Lærerne forvalter framtida vår — vi har ikke råd til å forenkle, redusere og avakademisere.

maja henriette jensvoll meninger utdanningsforbundet skole debatt lærerutdanning lærer
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Amerikanske bachelorstudenter strømmer til Storbritannia

    Joar Hystad

    Tall fra den britiske studentopptakstjenesten viser at et rekordstort antall amerikanske bachelorstudenter har søkt seg til britiske høyere utdanningsinstitusjoner, med oppstart i 2025.

    Det skriver Times Higher Education (THE).

    Totalt antall bachelorstudenter som har søkt er tallfestet til 6680, noe som er en økning på 12 prosent fra 2024, og som er over rekorden på 6670 fra 2021.

    Tilbake i 2017 var antallet bare halvparten, skriver THE.

    Det er ventet at antallet søknader fra amerikanske studenter kommer til å øke ytterligere i årene som kommer, som følge av Donald Trumps nedskalering av det amerikanske høyere utdanningssystemet.

  • Forskere i Bergen deltok i amerikansk protest

    Elise Lystad

    Forskere i Bergen deltok i formiddag i den verdensomspennende aksjonen Stand up for science der forskere protesterer mot forskningskuttene fra USAs president Donald Trump.

    Jill Walker Rettberg har skrevet om aksjonen på sosiale medier. Hun forteller at UiO-professor Arnoldo Frigessi foreslo aksjonen i går. Det var stort oppmøte av forskere utenfor Universitetsaulaen ved Universitetet i Bergen.

    – Mange har behov for å vise at de ikke syns dette er greit, sier Rettberg til Khrono. Hun refererer da til situasjonen for forskere i USA, der Trump blant annet kutter i finansiering og stanser stadig flere forskningsprosjekter.

    Jill Walker Rettberg og Arnoldo Frigessi på markeringen Stand up for science.

    Over hele verden har i dag forskere reist seg for forskning. Aksjonen startet i USA, der over 100 demonstrasjoner var ventet torsdag kveld, norsk tid, skrev Khrono tidligere i dag.

    I Norge er det kun Universitetet i Bergen som har meldt inn sin deltakelse på et internasjonalt kart. I Frankrike er det over ti markeringer, og det er også registrert deltakelser i Østerrike og Sveits.

    Forskere i Bergen deltok fredag 7. mars på Stand up for science.

  • Studenthus skal bli Norges første 3D-printede bygg

    Elise Lystad

    Statsbygg har nå kåret en vinner i en studentkonkurranse hvor vinneren får designe et studenthus i Trondheim, melder de i en pressemelding.

    Konkurransen ble lyst ut i slutten av januar, og vinnerhuset vil bli 3D-printet i betong.

    Det kom inn 13 forslag og designet The Circa House var vinneren. Mikrohuset er designet av studentene Marita Førde, Ingrid Marie Moxnes Engelsen, Maksymilian Wisniowski og Marta Gaweł.

    – Jeg er utrolig imponert! Vi fikk inn virkelig gjennomarbeidede og kreative forslag, som har overgått det vi på forhånd turte å håpe på. Studentene har på forbilledlig vis klart å overføre det de har lært i utdanningen inn i konkurransen som konkrete konsepter, sier Statsbyggs direktør for digitalisering og utvikling, Cathrine Mørch i en pressemelding.

    Studentene Marita Førde, Ingrid Marie Moxnes Engelsen, Maksymilian Wisniowski og Marta Gaweł har designet et mikrohus som skal komme studenter i Trondheim til gode.

  • Vinnere av årets Meltzerpriser er kåret

    Elise Lystad

    Under Meltzermiddagen 6. mars ble det kunngjort at årets Meltzerpriser tildeles professor Rolf Birger Pedersen, førsteamanuensis Stefan Riedener, seniorforsker Mohammad Khalil og professor Eva Gerdts, skriver Universitetet i Bergen på sin nettside.

    Prisvinnerne får 200.000 kroner hver.

    Prisen deles ut i forbindelse med Laurits Meltzers bursdag 8. mars. Meltzer testamenterte formuen sin til Meltzerfondet, som deler ut forskningspriser, forskningsmidler og reisestipend til forskere. Prisvinnerne må jobbe på UiB ved tidspunktet for nominasjonen.

    Pedersen vant æresprisen for fremragende forskning. Han berømmes av juryen for å være en pioner på sitt felt, og å ha ledet verdensledende forskning på prosesser i dyphavet på grenseflaten mellom geosfæren og biosfæren. Æresprisen deles ut hvert femte år, og vil neste gang bli delt ut i 2029.

    Gerdts tildeles prisen for fremragende forskningsformidling. Juryen trekker fram at hun har vært en pioner i å formidle viktigheten av kjønnsforskjeller i hjertesykdommer, noe som har ført til viktige endringer i medisinsk praksis.

    I tillegg deles det ut to priser til yngre forskere. Juryen trekker fram at Khalil, som jobber ved Det psykologiske fakultet, er et fremragende forskertalent med en forskning som er svært relevant. Riedener, ved Det humanistiske fakultet, har ifølge juryen hatt stor teoretisk gjennomslagskraft på sitt felt, som er etikk.

    Prisvinnerne torsdag 6. mars under prisutdelingen i Bergen. Fra venstre: Førsteamanuensis Stefan Riedener, seniorforsker Mohammad Khalil, rektor Margareth Hagen, professor Eva Gerdts og professor Rolf Birger Pedersen

  • Fremragende undervisere får en halv million hver

    Elise Lystad

    Olav Thon Stiftelsen har delt ut sin årlige pris for fremragende undervisning til ni undervisere i universitets- og høgskolesektoren.

    Hver pris er på 500.000 norske kroner, og det var 22 nominerte til årets pris, melder stiftelsen i en pressemelding.

    Dette er vinnerne:

    • professor Katja Enberg, biologi, Universitetet i Bergen
    • professor Dag Kristian Dysthe, fysikk, Universitetet i Oslo
    • professor Abhik Ghosh, kjemi, UiT, Norges arktiske universitet
    • professor Thomas Gjesteland, fysikk, Universitetet i Agder
    • professor Monica Jordheim, kjemi, Universitetet i Bergen
    • førsteamanuensis Børge Lillebo, medisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
    • professor Marius Lysaker, matematikk, Universitetet i Sørøst Norge
    • førsteamanuensis Omid Mirmotahari, informatikk, Universitetet i Oslo
    • førstelektor Lex Nederbragt, biologi, Universitetet i Oslo

  • De blir viserektorer i Ålesund og Gjøvik

    Sveinung Engeland

    Styret ved NTNU har besluttet å tilby Anne-Lise Sagen Major (52) stillingen som viserektor i Ålesund og Stephen Dobson (62) stillingen som viserektor i Gjøvik.

    De to vil inngå i den sentrale ledergruppen (rektoratet) ved NTNU og blir stedlige representanter for rektor Tor Grande i sine respektive byer.

    Sagen Major har hatt stillingen som viserektor i Ålesund siden mars 2023. Fagområdet hennes er opprinnelig farmasi, og hun har blant annet jobbet i flere farmasøytiske bedrifter, ved Sykehusapotekene i Midt-Norge, i Helse Møre og Romsdal og i Ålesund kommune, før hun ble viserektor.

    Dobson er i dag dekan ved Central Queensland University i Australia, men har tidligere jobbet mange år i Norge, og han er fortsatt professor II ved Universitetet i Innlandet. Han er opprinnelig fra England.

    Portretter av Anne-Lise Sagen Major og Stephen Dobson
    Anne-Lise Sagen Major og Stephen Dobson er ansatt som viserektorer i henholdsvis Ålesund og Gjøvik

  • 100 millioner kroner til kommersialisering av forskning

    Elise Lystad

    For å bringe forskningsresultater nærmere markedet får 20 prosjekter til sammen 100 millioner kroner, melder Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

    – Veien fra forskning til kommersielle løsninger i markedet må bli kortere. Det er avgjørende for å lykkes med store oppgaver som energiomstilling og globale helseutfordringer. Vi har mye god kunnskap som ikke finner veien til markedet, og mange bedrifter som kunne hatt mer nytte av all forskning, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

    I tillegg til prosjekter i universitets- og høgskolesektoren, kommer prosjekter fra instituttsektoren og helseforetak. Helse, energi, bygg og anlegg, underholdning, maritim og prosessindustri er noen av temaene for forskningen.

    – Dette viser at det jobbes godt med å videreutvikle lovende forskningsresultater til nye produkter og løsninger. Evnen til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap vil være viktig for omstilling og vekst i næringslivet fremover, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

    Prosjektene som får støtte er publisert på regjeringens nettside. Blant dem er NTNU, som skal teste en prototype av et nytt mikroskop, og UiT Norges arktiske universitet, som skal utvikle en automatisert, KI-drevet teknologi for utvalg og innsamling av sædceller.

    En blond kvinne med bluse og grå blazer på. Hun ser til siden.
    Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) mener det er mye forskning som ikke finner veien til markedet, som kunne vært nyttig for bedrifter.

  • Universitetet i Innlandet vil opprette profesjons­utdanning i psykologi

    Elise Lystad

    Universitetet i Innlandet skal søke om å opprette seksårig profesjonsstudium i psykologi.

    — Et samlet fagmiljø ønsker å satse på klinisk psykologi. Prosjektgruppas konklusjon viser at et fremtidig profesjonsstudium i psykologi er økonomisk bærekraftig, og at de to fakultetene har sterke fagmiljøer som faglig dekker områdene som er beskrevet i de nasjonale retningslinjene for psykologutdanning, sier Ingeborg Flagstad, instituttleder ved Institutt for psykologi, på universitetets nettside.

    Handelshøyskolen Innlandet og Fakultetet for helse- og sosialvitenskap skal utvikle og samarbeide om tilbudet. Planen er å sende søknad til Nokut innen fristen 15. september. Det er allerede gjort et forprosjekt i 2023, og en utredningssøknad er sendt i 2024.

    — Det er et omfattende arbeid som krever samarbeid både på tvers av fakulteter og med Sykehuset Innlandet og andre mulige praksisplasser. Målet er å ønske de første studentene velkommen høsten 2027, sier Flagstad.

    Det er stort behov for psykologer i Innlandet, noe som er en av grunnene til at universitetet ønsker å opprette profesjonsstudium. I tillegg blir et slikt studium en viktig bærebjelke i Universitetet i Innlandets studieportefølje, mener Flagstad.

Powered by Labrador CMS