Debatt ● Klaus Mohn

Lærarmangelen er ikkje ei utdannings­krise

Utspelet frå regjeringa er eit lovande skritt i rett retning. Men dette er ikkje nok. Hovudutfordringa er at læraryrket ikkje er tilstrekkeleg attraktivt.

Meir fleksibilitet og fleire inngangar og utgangar knytt til lærarutdanninga vil gjere valet enklare, og vonleg freiste litt fleire til å søkje, skriv forfattaren.
Klaus Mohn
Rektor og professor Klaus Mohn
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Utdanningsminister Kari Nessa Nordtun og minister for høgare utdanning og forsking Sigrun Gjerløw Aasland signaliserte denne veka ei omlegging av lærarutdanningane som respons mot rekrutteringssvikt til læraryrket.

Bakgrunnen er eit breitt fall i søkjartala til lærarutdanningane landet over, slik at mange hundre studieplassar no står ledige, samstundes som utsiktene for kandidatproduksjon ikkje møter behova for lærarar, korkje i dag eller i framtida.

For ein 19-åring som i dag vurderer lærarutdanning, vil ei femårig integrert utdanning fortone seg som eit veldig langt løp, og spesielt om ein har tvil når det gjeld yrket som ventar når utdanninga er fullført. Meir fleksibilitet og fleire inngangar og utgangar knytt til lærarutdanninga vil gjere valet enklare, og vonleg freiste litt fleire til å søkje.

Det er likevel ikkje utdanningsprogramma som stoppar ungdom frå å søkje lærarutdanning. Det som er mykje viktigare er kvalitetar og eigenskapar ved yrket som ventar når utdanninga er fullført. Dette burde regjeringa interessere seg meir for, og då burde ein lytte til kva ungdommen sjølv har å melde av interesser.

Ungdommen er oppteken av arbeid med meining, tryggleik og fleksibilitet. I valet av yrke og karriere legg dei vidare vekt på oppfølging, utvikling og karriereplanlegging. Meir enn tidlegare forventar ein omsyn til fysisk og psykisk helse, og dessutan god balanse mellom arbeid og fritid. Og sist men ikkje minst forventar ungdommen løn for strevet — i tråd med innsats og resultat.

Eit trygt og meiningsfylt arbeid kan læraryrket by på. Men jobben kan ikkje gjerast kor som helst eller kor tid som helst. Til liks med sjukepleiarane, må lærarane vere på jobb. Desto viktigare blir det å gjere mest mogleg ut av dei verkemidla som står til rådvelde for å møte forventningar om fleksibilitet.

Dei unge i dag har høgare forventningar enn før når det gjeld individuell oppfølging. Læraryrket er sjølvstendig, med stort ansvar på den enkelte. Difor blir det spesielt viktig med god introduksjon og oppfølging av unge lærarar for å sikre tryggleik og meistring i møtet med eit kravstort arbeidsliv.

God leiarskap og eit arbeidsmiljø med godt omsyn til den enkelte si fysiske og psykiske helse er viktig for ungdommen, og det same gjeld ein god balanse mellom arbeidsliv og fritid. Her burde offentleg sektor ha gode føresetnadar, med ei ryddig og regelorientert tilnærming til arbeidsmiljøet.

Meir krevjande kan det bli å møte dei unge sine forventningar når det gjeld løn og karriereutsikter. Historisk var det klare skilje mellom lærar, adjunkt og lektor, både når det gjaldt utdanning og løn. I dag har alle lærarar krav om femårig utdanning, karrierevegar har blitt mindre tydeleg og alle tener om lag det same. Denne ordninga er lite freistande for inntekts- og karriereorienterte ungdommar.

Med stagnasjon i arbeidsstyrken og store behov i offentleg sektor, må politikken legge til rette for ei flytting av arbeidskraft frå privat til offentleg sektor. Her står frontfagsmodellen i vegen for å bruke løn som verkemiddel. Meir fleksibilitet i lønsdanninga kan dermed trengast for å sikre rekruttering til viktige velferdstenester.

Utspelet frå regjeringa er eit lovande skritt i rett retning. I godt samarbeid med universitet og høgskular kan meir fleksible lærarutdanningar truleg løfte interessa for lærarutdanningane. Men dette er ikkje nok. For dette er ikkje ei utdanningskrise. Hovudutfordringa er at læraryrket ikkje er tilstrekkeleg attraktivt.

skole lærerutdanning lærer klaus mohn debatt universitetet i stavanger meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Uniforum: Dagens nettutgave av forskningstidsskrift forsvinner

    Joar Hystad

    Nettsiden appollon.uio.no, som de siste årene har ledet til dagens nettutgave av det uavhengige forskningstidsskriftet Apollon ved Universitetet i Oslo (UiO), blir snart historie.

    Det skriver Uniforum, som også formidler at Fagpressen ikke anbefaler løsningen som UiO nå går for, nemlig at forskningstidsskriftet får sitt eget nettsted under UiOs hovedside.

    Apollon ble startet som et papirmagasin i 1990. Papirutgaven kommer i dag ut fire ganger årlig og trykkes i 20.000 eksemplarer. Disse sendes primært til abonnenter utenfor UiO. I tillegg blir artiklene etter utgivelse på papir, publisert i magasinets nettutgave, skriver Uniforum.

    — Dette er ikke en løsning vi primært anbefaler. I vår rådgivning anbefaler vi at uavhengige tidsskrifter har sin egen URL. Dette sa vi også tydelig i møtet med Apollon og UiO-ledelsen, sier Berit Nyman, som er nestleder i Fagpressen.

    Apollon-redaktør Trine Nickelsen erkjenner at det er noen dilemmaer knyttet til at Apollon skal inn på et formidlingsnettsted som redigeres av Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt (AKS) ved UiO.

    — Vi har hatt gode møter med dem som jobber med dette sentralt på UiO, og vi føler at de har møtt oss på mange ting, understreker hun til Uniforum.

  • Amerikanske bachelorstudenter strømmer til Storbritannia

    Joar Hystad

    Tall fra den britiske studentopptakstjenesten viser at et rekordstort antall amerikanske bachelorstudenter har søkt seg til britiske høyere utdanningsinstitusjoner, med oppstart i 2025.

    Det skriver Times Higher Education (THE).

    Totalt antall bachelorstudenter som har søkt er tallfestet til 6680, noe som er en økning på 12 prosent fra 2024, og som er over rekorden på 6670 fra 2021.

    Tilbake i 2017 var antallet bare halvparten, skriver THE.

    Det er ventet at antallet søknader fra amerikanske studenter kommer til å øke ytterligere i årene som kommer, som følge av Donald Trumps nedskalering av det amerikanske høyere utdanningssystemet.

  • Forskere i Bergen deltok i amerikansk protest

    Elise Lystad

    Forskere i Bergen deltok i formiddag i den verdensomspennende aksjonen Stand up for science der forskere protesterer mot forskningskuttene fra USAs president Donald Trump.

    Jill Walker Rettberg har skrevet om aksjonen på sosiale medier. Hun forteller at UiO-professor Arnoldo Frigessi foreslo aksjonen i går. Det var stort oppmøte av forskere utenfor Universitetsaulaen ved Universitetet i Bergen.

    – Mange har behov for å vise at de ikke syns dette er greit, sier Rettberg til Khrono. Hun refererer da til situasjonen for forskere i USA, der Trump blant annet kutter i finansiering og stanser stadig flere forskningsprosjekter.

    Jill Walker Rettberg og Arnoldo Frigessi på markeringen Stand up for science.

    Over hele verden har i dag forskere reist seg for forskning. Aksjonen startet i USA, der over 100 demonstrasjoner var ventet torsdag kveld, norsk tid, skrev Khrono tidligere i dag.

    I Norge er det kun Universitetet i Bergen som har meldt inn sin deltakelse på et internasjonalt kart. I Frankrike er det over ti markeringer, og det er også registrert deltakelser i Østerrike og Sveits.

    Forskere i Bergen deltok fredag 7. mars på Stand up for science.

  • Studenthus skal bli Norges første 3D-printede bygg

    Elise Lystad

    Statsbygg har nå kåret en vinner i en studentkonkurranse hvor vinneren får designe et studenthus i Trondheim, melder de i en pressemelding.

    Konkurransen ble lyst ut i slutten av januar, og vinnerhuset vil bli 3D-printet i betong.

    Det kom inn 13 forslag og designet The Circa House var vinneren. Mikrohuset er designet av studentene Marita Førde, Ingrid Marie Moxnes Engelsen, Maksymilian Wisniowski og Marta Gaweł.

    – Jeg er utrolig imponert! Vi fikk inn virkelig gjennomarbeidede og kreative forslag, som har overgått det vi på forhånd turte å håpe på. Studentene har på forbilledlig vis klart å overføre det de har lært i utdanningen inn i konkurransen som konkrete konsepter, sier Statsbyggs direktør for digitalisering og utvikling, Cathrine Mørch i en pressemelding.

    Studentene Marita Førde, Ingrid Marie Moxnes Engelsen, Maksymilian Wisniowski og Marta Gaweł har designet et mikrohus som skal komme studenter i Trondheim til gode.

  • Vinnere av årets Meltzerpriser er kåret

    Elise Lystad

    Under Meltzermiddagen 6. mars ble det kunngjort at årets Meltzerpriser tildeles professor Rolf Birger Pedersen, førsteamanuensis Stefan Riedener, seniorforsker Mohammad Khalil og professor Eva Gerdts, skriver Universitetet i Bergen på sin nettside.

    Prisvinnerne får 200.000 kroner hver.

    Prisen deles ut i forbindelse med Laurits Meltzers bursdag 8. mars. Meltzer testamenterte formuen sin til Meltzerfondet, som deler ut forskningspriser, forskningsmidler og reisestipend til forskere. Prisvinnerne må jobbe på UiB ved tidspunktet for nominasjonen.

    Pedersen vant æresprisen for fremragende forskning. Han berømmes av juryen for å være en pioner på sitt felt, og å ha ledet verdensledende forskning på prosesser i dyphavet på grenseflaten mellom geosfæren og biosfæren. Æresprisen deles ut hvert femte år, og vil neste gang bli delt ut i 2029.

    Gerdts tildeles prisen for fremragende forskningsformidling. Juryen trekker fram at hun har vært en pioner i å formidle viktigheten av kjønnsforskjeller i hjertesykdommer, noe som har ført til viktige endringer i medisinsk praksis.

    I tillegg deles det ut to priser til yngre forskere. Juryen trekker fram at Khalil, som jobber ved Det psykologiske fakultet, er et fremragende forskertalent med en forskning som er svært relevant. Riedener, ved Det humanistiske fakultet, har ifølge juryen hatt stor teoretisk gjennomslagskraft på sitt felt, som er etikk.

    Prisvinnerne torsdag 6. mars under prisutdelingen i Bergen. Fra venstre: Førsteamanuensis Stefan Riedener, seniorforsker Mohammad Khalil, rektor Margareth Hagen, professor Eva Gerdts og professor Rolf Birger Pedersen

  • Fremragende undervisere får en halv million hver

    Elise Lystad

    Olav Thon Stiftelsen har delt ut sin årlige pris for fremragende undervisning til ni undervisere i universitets- og høgskolesektoren.

    Hver pris er på 500.000 norske kroner, og det var 22 nominerte til årets pris, melder stiftelsen i en pressemelding.

    Dette er vinnerne:

    • professor Katja Enberg, biologi, Universitetet i Bergen
    • professor Dag Kristian Dysthe, fysikk, Universitetet i Oslo
    • professor Abhik Ghosh, kjemi, UiT, Norges arktiske universitet
    • professor Thomas Gjesteland, fysikk, Universitetet i Agder
    • professor Monica Jordheim, kjemi, Universitetet i Bergen
    • førsteamanuensis Børge Lillebo, medisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
    • professor Marius Lysaker, matematikk, Universitetet i Sørøst Norge
    • førsteamanuensis Omid Mirmotahari, informatikk, Universitetet i Oslo
    • førstelektor Lex Nederbragt, biologi, Universitetet i Oslo

  • De blir viserektorer i Ålesund og Gjøvik

    Sveinung Engeland

    Styret ved NTNU har besluttet å tilby Anne-Lise Sagen Major (52) stillingen som viserektor i Ålesund og Stephen Dobson (62) stillingen som viserektor i Gjøvik.

    De to vil inngå i den sentrale ledergruppen (rektoratet) ved NTNU og blir stedlige representanter for rektor Tor Grande i sine respektive byer.

    Sagen Major har hatt stillingen som viserektor i Ålesund siden mars 2023. Fagområdet hennes er opprinnelig farmasi, og hun har blant annet jobbet i flere farmasøytiske bedrifter, ved Sykehusapotekene i Midt-Norge, i Helse Møre og Romsdal og i Ålesund kommune, før hun ble viserektor.

    Dobson er i dag dekan ved Central Queensland University i Australia, men har tidligere jobbet mange år i Norge, og han er fortsatt professor II ved Universitetet i Innlandet. Han er opprinnelig fra England.

    Portretter av Anne-Lise Sagen Major og Stephen Dobson
    Anne-Lise Sagen Major og Stephen Dobson er ansatt som viserektorer i henholdsvis Ålesund og Gjøvik

  • 100 millioner kroner til kommersialisering av forskning

    Elise Lystad

    For å bringe forskningsresultater nærmere markedet får 20 prosjekter til sammen 100 millioner kroner, melder Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

    – Veien fra forskning til kommersielle løsninger i markedet må bli kortere. Det er avgjørende for å lykkes med store oppgaver som energiomstilling og globale helseutfordringer. Vi har mye god kunnskap som ikke finner veien til markedet, og mange bedrifter som kunne hatt mer nytte av all forskning, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

    I tillegg til prosjekter i universitets- og høgskolesektoren, kommer prosjekter fra instituttsektoren og helseforetak. Helse, energi, bygg og anlegg, underholdning, maritim og prosessindustri er noen av temaene for forskningen.

    – Dette viser at det jobbes godt med å videreutvikle lovende forskningsresultater til nye produkter og løsninger. Evnen til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap vil være viktig for omstilling og vekst i næringslivet fremover, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

    Prosjektene som får støtte er publisert på regjeringens nettside. Blant dem er NTNU, som skal teste en prototype av et nytt mikroskop, og UiT Norges arktiske universitet, som skal utvikle en automatisert, KI-drevet teknologi for utvalg og innsamling av sædceller.

    En blond kvinne med bluse og grå blazer på. Hun ser til siden.
    Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) mener det er mye forskning som ikke finner veien til markedet, som kunne vært nyttig for bedrifter.
Powered by Labrador CMS