Studiestart

Russen 2020: Fadderuka kan bli det nærmeste vi får russetid

Årets koronaruss håper at høstens fadderuke skal bli en god erstatning for tapt russetid. Men fadderuka blir heller ikke som før, varsler universiteter og høgskoler.

BI-rektor Inge Jan Henjesand (t.v.) og direktør i SiO Helse, Trond Morten Nejad-Trondsen var to av flere som gikk faddervakter under fadderuka i Oslo i fjor , blant annet for å hjelpe sterkt berusede studenter. Her er de utenfor et av studentenes populære utesteder i sentrum: Lavvo.
BI-rektor Inge Jan Henjesand (t.v.) og direktør i SiO Helse, Trond Morten Nejad-Trondsen var to av flere som gikk faddervakter under fadderuka i Oslo i fjor , blant annet for å hjelpe sterkt berusede studenter. Her er de utenfor et av studentenes populære utesteder i sentrum: Lavvo.
Publisert Oppdatert

Med all sannsynlighet blir det ingen klassisk russefeiring i år. Det blir i hvertfall lite «fyll og fanteri». Med mindre en meters-regelen fjernes, tror ikke russepresidenten i Oslo og Viken, Johann Rief, at det blir mulig å ha arrangementer.

Han har imidlertid store forventninger til årets fadderuke ved studiestarten i august.

Høye forhåpninger

— Det er virkelig høye forhåpninger til fadderuka i år, sier Rief til Khrono, og han sa det samme på Lørdagsrevyen i NRK.

Russepresident i Oslo og Viken, Johann Rief, har søkt NTNU til høsten, og ser fram til at det blir fadderuke ved studiestart. Skjermdump NRK
Russepresident i Oslo og Viken, Johann Rief, har søkt NTNU til høsten, og ser fram til at det blir fadderuke ved studiestart. Skjermdump NRK

— Fadderuka kan bli det nærmeste vi får til en russetid. Det blir fyll og fanteri på en annen måte, sier han til Khrono.

Selv planlegger Rief å begynne på NTNU til høsten.

— Fylledelen er ikke så viktig for meg, men jeg savner å kunne sosialisere med mennesker. Jeg ser fram til å bli kjent med nye mennesker og bli ordentlig integrert i studentmiljøet. Hvis det ikke skjer ved starten av året, vil det nok ta lenger tid å komme inn i ting, og bli et kjedeligere studieår, sier han.

I år er det 12 prosent flere 18- og 19-åringer som har søkt seg til høyere utdanning. Det vil si at 27 190 russ har søkt seg til universiteter og høgskoler rett fra videregående skole.

Mange har kalt fadderukene for en fortsettelse på russetiden og kritikken mot mye alkohol og festing ved studiestart er nærmest årviss. Landets universiteter og høgskoler legger i disse dager planer for årets studiestart.

Og så langt ser det ut til at årets russekull også kan komme til å blir snytt for en tradisjonell fadderuke, takket være koronarestriksjoner.

Fylledelen er ikke så viktig for meg, men jeg savner å kunne sosialisere med mennesker.

Johann Rief, russepresident Oslo og Viken 2020

I normale tider ønskes nye studenter velkommen til sitt nye studiested gjennom en eller to uker med introduksjonsopplegg og fadderuke. Dette har blitt sett på som viktig for å gi studentene trygghet og tilknytning til studiet og nytt sted og hindre frafall.

Men fadderukene har også vært opphav til mye alkohol og festing. Faddervakter i «natteravn-ordninger» har vært satt opp i flere studentbyer under fadderukene de siste årene.

Fadderuke er noe annet enn russetid

— Vi vet at et godt mottak for nye studenter er kjempeviktig. Frafallstallene er høyest det første semesteret man studerer, sier leder av Norsk studentorganisasjon, Marte Øien.

— Hvis russen tror de skal få erstattet en russemåned i mai med to uker med fadderuke i august, kommer de ikke til å få det, sier påtroppende NSO-leder, Andreas Trohjell. Foto: Jan Willie Olsen
— Hvis russen tror de skal få erstattet en russemåned i mai med to uker med fadderuke i august, kommer de ikke til å få det, sier påtroppende NSO-leder, Andreas Trohjell. Foto: Jan Willie Olsen

Men fadderuken er noe annet enn russetid, sier leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen og påtroppende leder i Norsk studentorganisasjon, Andreas Trohjell.

— Den skal være noe mer enn det, og det er også andre ting enn fest som er målet. Hvis russen tror at de skal få erstattet en russemåned i mai med to uker med fadderuke i august, kommer de ikke til å få det. Men det blir kult. Og klart de skal ha det gøy, sier han.

Marte Øien har troen på at utdanningsinstitusjonene vil klare å finne gode løsninger.

Khrono har snakket med noen av institusjonene om hvilke planer de har for studiestart.

Olsen: Nye studenter vil ha høy prioritet

Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB) og leder av Universitets- og høgskolerådet (UHR), Dag Rune Olsen sa i forrige uke til Khrono at han håper det blir mulig å gjennomføre en form for fadderuke til høsten.

Det er ekstremt viktig å føle at man får et hjem på stedet man studerer.

Helena Rognstad, leder for fadderveka i Volda

— Den har jo blitt utskjelt, men den har faktisk en veldig viktig rolle. Og det er effektivt for å forebygge sosial isolasjon og gi motivasjon for videre gjennomføring, sier han.

— Vi vet at det å invitere nye studenter til universiteter og høgskoler uten å tilby dem et sosialt nettverk, inkludering i et faglig-sosialt miljø ikke er lurt. Å flytte til en ny by som 19-åring og bare følge forelesninger på nett er krevende. Derfor vil de ferske studentene ha høyest prioritet for å bli tatt imot fysisk, sier han.

UiB har skissert noen tanker om fadderuken på sine nettsider og på universitetets styremøte i forrige uke sa viserektor for utdanning, Oddrun Samdal at UiB allerede før koronautbruddet hadde jobbet med et digitalt mottak av studenter, der man blant annet skal kunne melde seg opp til eksamen. Slik skal en del av de formelle oppgavene være unnagjort når studentene kommer til Bergen.

— Vi kommer og til å etablere grupper av studenter, som først blir kjent med hverandre digitalt. Senere kan de treffes fysisk, sa Samdal.

Asheim ber studenter planlegge for normalen

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim, har gjentatt flere ganger at han forventer at landets rektorer tar ekstra godt imot nye studenter i år. Senest sa han dette på pressekonferansen om søkertallene til Samordna opptak, der det kom fram at det er rekordhøye søkertall til høyere utdanning i år, og en sterk økning av søkere som kommer rett fra videregående.

— Selv om studiestart kanskje blir litt annerledes i år enn årene før, er målet at flest mulig starter på utdanningen sin til høsten, sa Asheim på pressekonferansen. Han oppfordret kommende studenter til å planlegge for at livet skal gå som normalt til høsten.

Khrono har spurt Asheim om det vil komme noen føringer om studiestart.

— Det har hele veien vært vårt mål å være tydelige. Samtidig tror jeg rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, har et viktig poeng når han trekker fram at Oslo og tiltak her er noe annet enn andre steder hvor man har hatt langt færre sykdomstilfeller og smittespredning. Så vi kan nok se for oss at tiltakene blir differensierte. Vi har en tett dialog med universitets- og høgskolerådet, og skal ha møte også denne uka for å se hvordan vi delvis kan åpne mer, sier Asheim.

Han synes det er viktig å ha en dialog med universitets- og høgskolesektoren.

— Jeg håper vi kan si noe kjempetydelig i juni, men det er altså ikke sikkert det blir slik, sier Asheim.

I går, mandag 4.mai, sa statsråd Bent Høie på regjeringens pressekonferanse at dersom smittetallene holder seg lave, kan det bli åpnet for at opptil 200 personer kan være samlet under offentlige arrangementer fra 15.juni. Endelig vedtak om dette blir gjort i slutten av denne uken. Dersom vedtaket og smittetallene holder seg, kan det være en liten positiv nyhet for årets nye studenter.

Stor overgang

Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Marte Øien, sier til Khrono at de har vært veldig tydelige overfor utdanningsinstitusjonene og Kunnskapsdepartementet om at de forventer at det lages gode planer for hvordan de nye studentene skal ivaretas.

— For mange er overgangen fra videregående skole til høyere utdanning stor. Og så er det gjerne første gang man skal stå på egne ben — flytte hjemmefra og håndtere egen økonomi. Da trenger man å få et nettverk og bli kjent med det nye stedet. Alt dette kan være vanskelig nok i seg selv, og så får man koronasituasjonen oppå det, sier Øien.

Hun mener det vil bli utfordrende om alt skal gå digitalt i en slik situasjon. Likevel er hun tydelig på at det viktigste er at de nasjonale helserådene blir fulgt.

— Mest ønskelig er det om ting kan gå som normalt, og at studentene kan møte hverandre fysisk. Dersom myndighetene fraråder det, må man jo finne andre løsninger. Da er det viktig å få med alle — at ingen havner utenfor, sier hun.

Spiller på lag med fadderutvalget

Rektor ved Høgskulen i Volda, Johann Roppen, forteller at han har vært i møter med leder av Studentparlamentet og leder av fadderstyret.

— De er klare på at hvis det ikke er mulig å ha en vanlig fadderuke, må man få til noe digitalt, og ta imot studentene på en best mulig måte. Det er spesielt viktig i år, og det er også ekstra viktig med gode faddere, sier Roppen.

Han mener Volda bør kunne egne seg for uteaktiviteter under studiestart.

— Vi får håpe smittesituasjonen er bedre i august, at det blir vakkert vær, og at mange lengter etter å komme ut, sier han.

Han forteller òg at fadderstyret har en idé om å lage en slags ny fadderuke på et senere tidspunkt, om det ikke blir mulig å kjøre fullt opplegg i august.

— Det skal jo være en festlig uke. Det er betryggende at studentlederne har tenkt på dette, sier han.

Leder av fadderveka i Volda, Helena Rognstad, forteller at da hun selv kom til Volda fra Østlandet for to år siden, var fadderuka viktig for å føle seg som en del av et fellesskap.

— Jeg kom til et helt nytt sted og kjente ingen. Volda er jo en liten bygd, og studentmiljøet er alt man har av sosial kontakt. Det er ekstremt viktig å føle at man får et hjem på stedet man studerer, sier hun til Khrono.

Hun sier at de nye studentene skal få en varm velkomst, uansett hvordan situasjonen ser ut i august.

— Det viktigste er at de nye studentene føler seg inkludert, og får et inntrykk av hva studentmiljøet i Volda er, sier hun.

Har gjort seg flere tanker

Johann Roppen kan presentere fem ulike scenarier de har planlagt for. Roppen har sendt over denne stikkordslisten:

  • Plan A: Normal studiestart. Ønskelig, men veldig usikkert
  • Plan B: Begrenset studiestart for noen fagområder, jf den «delvise åpningen» for noen fagområde fra 27. april.
  • Plan C: Åpning med prioritering av fysisk mottak av helt nye studenter – altså førsteårsstudenter eller studenter som ikke har studert tidligere. Digitalt for andre studenter.
  • Plan D(igital): Fullstendig digital studiestart (som er situasjonen for alle studenter per i dag).
  • Plan E(tterhvert....): Digital start – men gradvis overgang til fysisk oppmøte

— Det er mye som må planlegges for nå — tid og sted og slikt for august. Vi må planlegge for normal start, men også ha andre planer. Forhåpentligvis blir det en løsning som ikke er en rendyrket bokstav, men at man kan ha ulike planer for ulike fag og grupper, sier Roppen til Khrono.

Han understreker at smittesituasjonen i Volda for tiden er svært god.

— Dermed burde det sånn sett være et bra sted å studere i koronatider. Lokalbefolkningen blir selvsagt litt bekymret over folk som skal komme utenfra. Vanligvis synes de det er bra når det kommer 3000-4000 studenter etter sommeren, men i høst blir det nok litt blandede følelser. Det er en menneskelig reaksjon. Man er usikre, sier han.

Studentene skal bli godt ivaretatt

De andre utdanningsinstitusjonene Khrono har tatt kontakt med har ikke kunnet fortelle like mye om sine planer.

Prorektor for utdanning ved Universitetet i Oslo (UiO), sier hun er veldig opptatt av hvordan de skal ta imot de nye studentene.

— De som virkelig kommer i gang det første studieåret, fullfører også. I den usikkerheten vi lever i er det ekstra krevende og viktig å finne gode løsninger, sier hun.

Universitetet utreder nå ulike scenarier for høsten.

Årets studiestart ved OsloMet vil sannsynligvis ikke finne sted på St.Hanshaugen slik den har gjor tidligere år og avstanden mellom rektor, faddere og studenter må sannsynligvis være minst en meter. Her er rektor Curt Rice på studiestart et tidligere år. Foto: Benjamin Ward/HiOA
Årets studiestart ved OsloMet vil sannsynligvis ikke finne sted på St.Hanshaugen slik den har gjor tidligere år og avstanden mellom rektor, faddere og studenter må sannsynligvis være minst en meter. Her er rektor Curt Rice på studiestart et tidligere år. Foto: Benjamin Ward/HiOA

— Vi er spesielt opptatt av å lage et godt faglig og sosialt opplegg for begynnerstudentene, sier Bjørnerud Mo.

Rektor ved OsloMet, Curt Rice sier til Khrono at han ikke har noe håp om å få samlet 5000 studenter i St. Hanshaug-parken slik de pleier, men at de likevel må prøve å få tilrettelagt for de nye studentene så godt som mulig, og satse enda mer på integreringsarbeid.

23. april la han ut en video på Facebook-siden sin der han sa at han håper det kan være flere studenter og ansatte på campus til høsten, enn hva det er nå.

— Men jeg vet ikke hva som kommer til å skje, sier han.

Ved UiT Norges arktiske universitet ønsker de at nye studenter skal møte opp på campus ved studiestart, og at det skal gjennomføres et utendørs-arrangement. Faddere vil ha ansvar for grupper, som skal videreføres resten av året. En studiestartgruppe jobber med detaljene.

Det forteller prorektor for utdanning og kvalitet, Wenche Jakobsen.

— De som har søkt seg til UiT skal være trygge på at de blir godt mottatt, at de får god undervisning og et godt læringsmiljø, uansett hvordan verden ser ut i august, sier hun til Khrono.

— Det vil også være gode muligheter for de nye studentene til å være sosiale, tenker du?

— Det må vi klare å få til. I verste fall, hvis alt må være stengt, må vi klare å få dette til via grupper på nett. Vi satser på at vi får til en blanding, sier hun.

Og til russepresident Rief, som planlegger NTNU til høsten, kunne rektor Anne Borg allerede i går, mandag, fortelle at undervisning ved landets største universitet i all hovedsak vil bli digital også til høsten.

Powered by Labrador CMS