Miriam Johannessen (fra venstre), Thea Brevik, Eva Watz og Stian Kvalvik, sier de aldri har hørt om Lykkepromille-prosjektet, men kjenner seg igjen i konseptet. — Det er vel som å være perfekt brisen, sier Kvalvik. Foto: Mina Ræge
Miriam Johannessen (fra venstre), Thea Brevik, Eva Watz og Stian Kvalvik, sier de aldri har hørt om Lykkepromille-prosjektet, men kjenner seg igjen i konseptet. — Det er vel som å være perfekt brisen, sier Kvalvik. Foto: Mina Ræge

Samskipnader anbefaler «lykkepromillen» framfor annen promille i fadderuken

Studiestart. Kvelden blir ikke alltid bedre med en øl til, sier studentsamskipnadene. Faktisk kan du få langt mer ut av festen om du holder deg til den såkalte «lykkepromillen», mener de.

Publisert   Sist oppdatert

Studenter liker å drikke.

Ifølge undersøkelsen Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) 2018 drikker faktisk 92 prosent av alle studentene, og de fleste minst én gang i uka.

Dopaminen i hjernen synker etter en promille på 0,6
Christine Holm Berntzen
Nasjonal pådriver for Lykkepromille

Allikevel mener halvparten at det drikkes for mye i studentmiljøene, og to av tre studenter etterspør flere alkoholfrie arrangementer.

Fakta

Lykkepromille

Lykkepromille er et alkoholforebyggende prosjekt med studenter som målgruppe. Målet er å redusere de negative konsekvensene av alkohol i studentmiljøet.

I 2014 overtok Studentsamskipnaden i Bergen ansvaret som nasjonal pådriver for rusmiddelforebyggende arbeid blant studenter, etter at studentprosjektet Akan ble avsluttet.

I juli 2016 tok Studentsamskipnaden i Trondheim og prosjektleder i Trondheim, Christine Holm Berntzen, over rollen som nasjonal pådriver.

Den nasjonale pådriverrollen er en 50 prosentstilling opprettet av Helsedirektoratet.

Arbeidet til den nasjonale pådriveren består av å bistå og hjelpe til å igangsette prosesser og prosjekter rettet mot studenter og rus.

Nasjonal pådriver arrangerer også to årlige nasjonale konferanser: Lykkepromillekonferansen og et nasjonalt fadderseminar.

Lykkepromille bistår med materiell som plakater og kort, fadderkurs, foredrag og seminar, erfaringsutveksling, utvikling av ruspolicy for studentforeninger, og kurs i den nødvendige samtalen for studentforeninger.

Kilde: www.lykkepromille.no

Nå ønsker studentsamskipnadene å veilede studentene til tryggere drikking.

Du kan nemlig få langt mer ut av festen om du holder deg til den såkalte «lykkepromillen», sier de.

Hold toppen av lykkestoffer

— Når vi drikker, utskiller hjernen vår blant annet lykkestoffet dopamin, på samme måte som når vi spiser god mat eller trener, sier Christine Holm Berntzen.

Hun er nasjonal pådriver for Lykkepromille, et alkoholforebyggende prosjekt rettet mot studenter. Blant annet ønsker de å redusere risikoforbruk av alkohol.

— Men når hjernen vår er påvirket av alkohol, utskiller den også stoffet GABA, og det gjør oss sløve og trøtte, fortsetter Berntzen.

— Dopaminen i hjernen synker etter en promille på 0,6, mens GABA skyter rett til værs, legger hun til.

Når vi når en viss promillegrense, overskygger altså de sløvende sentrene i hjernen de lystbetonte. Man kan bli uvel og miste kontroll over både bevegelse og balanse.

I verste tilfelle kan bevissthetsgraden senkes og åndedrettet slutte å fungere.

Men om du holder deg på en promille mellom 0,5 og 1, beholder du de positive følelsene alkoholen gir deg, ifølge Berntzen.

Dette er den såkalte «lykkepromillen» — hjernen din har rett og slett nådd toppen av lykkestoffer.

— Når man når et visst punkt i drikkingen blir det ikke alltid artigere å ta en til, sier Berntzen.

Det er flere ting du kan gjøre for å holde deg til lykkepromillen. Og det begynner med å forstå hvor mye du tåler.

Jenter tåler litt mindre alkohol

— Det er individuelle forskjeller, men de fleste jenter når en promille på 0,6 etter to enheter, mens gutter oppnår det samme etter tre til fire enheter, forklarer Berntzen.

Nasjonal pådriver for Lykkepromille, Christine Holm Berntzen
Nasjonal pådriver for Lykkepromille, Christine Holm Berntzen

En enhet er for eksempel et glass vin eller en øl på 0,33 liter.

Fakta

Teknikker for drikkekontroll

Planlegg festen

Ta med mindre alkohol på vorspiel enn du pleier. Det finnes god vin på halvflaske.

Planlegg hvor mye du vil bruke på alkohol, og ta med bare akkurat nok kontanter.

Bestem deg for å drikke alkoholfritt etter et visst klokkeslett.

Allier deg med en venn, avtal å støtte hverandre.

Spis alltid mat sammen med alkohol. Ikke bare før, men også mens du drikker.

På vorspiel

Utsett den første pilsen, det første glasset med vin eller den første drinken.

Drikk saktere enn du vanligvis gjør. Da rekker du å merke rusen underveis.

Ha alltid et glass vann tilgjengelig.

La hver andre eller hver tredje drink være alkoholfri.

Finn på leker eller aktiviteter hvor alkoholen ikke er i sentrum.

På byen

Unngå drikke-runder.

Velg drikke med lavere alkoholprosent eller mindre flasker.

Styr unna spriten, eller bestill drinker med 2 cl fremfor 4 cl.

Ikke styrt ølen når gjengen din drar til neste utested. La den stå igjen.

Surf på rusen av det du nettopp drakk før du bestiller en ny.

Slutt å drikke alkohol når du har det som morsomst.

Dans mer!

Kilde: www.lykkepromille.no

Drikker du halvlitere, skal du som jente ha funnet lykkepromillen et par gode slurker ned i den andre boksen. Gutter finner den når de begynner å nippe til den tredje.

— En av grunnene til at jenter tåler litt mindre, er fordi de har mindre muskelmasse enn gutter, og dermed mindre vann i kroppen, sier Berntzen.

Så bør du holde lykkepromillen gående gjennom kvelden, for vi forbrenner mellom 0,12 og 0,18 gram alkohol i timen. Du bør derfor drikke jevnt og sakte hele kvelden for å beholde en saktestigende rus som ikke overstiger 1 promille.

— Så bør man drikke mye vann underveis, legger Berntzen til. Da holder du deg hydrert, og blir ikke like dårlig dagen derpå.

Pass på festvanene

— Mye handler om vaner på fest, sier Jennifer Syddall.

Hun er prosjektleder for Lykkepromille i Oslo, og ruskonsulent ved Studentsamskipnaden i Oslo (SiO).

— Når er man på fest føles det naturlig å holde en øl eller et glass vin i hånda — det skal på en måte være noe der.

Du kan enkelt bytte ut en og annen øl med en drink med lavt alkoholinnhold, eller drikke lettøl eller alkoholfri øl for å unngå at promillen skyter mot himmelen.

Så vil du allikevel ikke føle at noe mangler.

— Et budskap vi har, er at det er helt OK å drikke, men også OK å ikke drikke, sier Berntzen, og fortsetter:

— Samtidig må ikke pushe andre til å drikke om de ikke vil, og ikke spørre folk hvorfor de ikke drikker, heller. Man vet aldri hva årsaken kan være.

Kjenner seg igjen

Stian Kvalvik (23), Eva Watz (20), Thea Brevik (21) Miriam Johannessen (21) studerer ergoterapi ved OsloMet, og de er alle fadderbarn i år.

— Jeg er litt redd for å gjøre meg opp forventninger til fadderukene, for jeg vil ikke bli stressa eller skuffa, sier Watz.

Johannessen sier hennes inntrykk er at OsloMet har mye festing i fadderuka, men også et bra program.

— Jeg tror også det er en del drikking på studentfestene, legger Brevik til.

Ingen av de fire har hørt om Lykkepromille-prosjektet tidligere, men de bekrefter at de kjenner seg igjen i konseptet.

— Det er vel det som er å være perfekt brisen. Det er da man kjenner at det er deilig, uten å være full, sier Kvalvik.

— Ikke at jeg noen gang har målt promillen min, skyter Watz inn.

Johannessen sier hun blir trøtt allerede etter en drink.

— Da kan jeg like gjerne feste edru, og være vel så lykkelig, sier hun.

De fire legger til at Lykkepromillen høres interessant ut.

— Så har jeg også at inntrykk av at folk er ganske kontrollerte når de drikker. Når jeg er på vors før vi skal ut, tar nesten alle er glass vann før vi drar, sier Kvalvik.

Jobber tett med fadderne

Både Syddall og Berntzen bekrefter at de jobber mye opp mot fadderukene. En del av jobben dreier seg om å holde fadderkurs, hvor de blant annet fokuserer på hvordan man snakker om alkohol med fadderbarna.

— Vi ser at fadderukene er viktige, og at det gir høy trivsel for studietiden senere. Samtidig ser vi at de som ikke drikker deltar i mindre grad, og de kan dermed falle utenfor det sosiale senere i studiet, sier Berntzen.

Hun legger til at Lykkepromille også ønsker flere alkoholfokusfrie studentarrangementer.

— Studietiden er ofte skrytt opp som en av de beste periodene i livet, og derfor kan det være ekstra sårt å falle utenfor. Studielivet må ha plass til alle, og dette er noe vi snakker mye om, spesielt til fadderne.

I år har SiO også egne faddervaktordninger, hvor frivillige skal dele ut vann, mat og prate med studenter under de mest intensive festkveldene i fadderuka, fredag 16. og lørdag 17. august.

— Tiltaket kom etter en bekymringsmelding om at mange unge ble lagt inn på legevakta med rusmiddelforgiftning den første helgen i fadderuka, sier Syddall.

— Med dette ønsker vi å gjøre byen mer sikker for de nye fadderbarna, legger hun til.

— Ikke la alkoholen være hovedfokus

På Lykkepromille sine hjemmesider har de flere råd og tips, blant annet til hvordan faddere bør opptre i fadderukene.

For eksempel er det lurt å vurdere om man bør møte fadderbarna på polet eller i ølhylla på matvarebutikken før et fadderarrangement.

En tommelfingerregel er også at man som fadder ikke bør være den første som åpner en øl, ifølge lykkepromillen.no.

— Alkohol skal absolutt få være en del av et arrangement, men det er lurt å la det bli til hyggen rundt lykkepromillen. Fokuser heller på fellesskapet, så kan man godt grille med en øl i parken, men kanskje ikke gjøre ølen til hovedfokuset, sier Syddall.

Hun forklarer videre at når det kommer til drikking, er det ofte forventningspress, ikke drikkepress, folk synes er vanskelig.

Både Syddall og Berntzen legger til at de har god tiltro til fadderne, og at de opplever at studentene er svært interessert i å lære om lykkepromillen.

Årlig holder de omtrent 30 fadderkurs over hele landet, men de sier de gjerne skulle holdt flere, om de hadde kapasitet.

— Mitt inntrykk er at både fadderne og fadderstyrene er rådyktige. De har kontrakter og policier og tar rollene sine veldig seriøse. Jeg tror fadderukene 2019 blir veldig gode fadderuker, avslutter Berntzen.