Vil ha fellesskap, ikke russefyll ved studiestart

Kristine Vaadal forsker på drikkekulturen til unge voksne, tidligere som masterstudent i sosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO), og nå som doktorgradsstipendiat ved Høgskulen i Volda.

I masteroppgaven sin skriver hun om alkoholkulturen under fadderuka ved UiO. Hun fant ut at alkohol spiller en viktig rolle i å skape samhold og fellesskap i fadderuka, men at det var vel så viktig å ikke drikke for mye og miste kontrollen.

Et innvielsesritual

— Alkohol fungerer som et en del av et innvielsesritual i studenttilværelsen og kan skape et felleskap i en situasjon der mange føler mye usikkerhet og uklarhet om hva som er forventet av dem. De nye studentene følte det som viktig for det videre forløpet av studiene å være med og drikke, det var en svært viktig anledning til å skaffe seg et sosialt nettverk som kunne minske faren for å falle fra, sier hun.

En dansk undersøkelse som Khrono omtalte nylig viser at studenter som ikke drikker alkohol, eller de som drikker mye alkohol, har større sannsynlighet for å droppe ut enn studenter som drikker moderate mengder. Undersøkelsen hevder at alkoholforbruk kan være avgjørende for studenters trivsel.

Les også: De som dropper alkohol, dropper også lettere ut

Ikke russefyll

Kristine Vaadals arbeid viser at alkoholinntak i den uformelle settingen på kveldstid, der studentene kunne være mer private, ga dem et emosjonelt fellesskap og en gruppetilhørighet.

— Men det som kanskje var overraskende var at deres holdning om at man ikke måtte drikke på feil måte -ikke på noen russetidsaktig måte. Det ble oppfattet som barnslig og umodent, og at det ikke passet inn i rollen som student, sier hun.

(Vaadal til høyre, sammen med stipendiatkollega Nanna Jørgensen)

— Det var interessant å se hvordan de beskrev måten å drikke på. Ikke som en tradisjonell maskulin, hard drikking, men som en mer kjønnsnøytral drikkekultur som var ganske lik mellom de ulike deltakerne, sier hun.

Undersøker kvinners drikking

Masteroppgaven som hun leverte ved Universitetet i Oslo inspirerte henne til å gå videre med doktorgradsarbeid, der hun nå undersøker unge kvinners drikkekultur. Det dreier seg om kvinner i alderen 18-34 år som deltar i utelivet i de store byene.

— Jeg er interessert i grensene for kjønnet drikking, altså hva slags drikkekultur unge kvinner har. Kvinner deltar i utelivet og alkoholkulturen på en helt ny måte sammenliknet med tidligere, og jeg ønsker å undersøke dette, sier hun, og fortsetter:

— Hvordan deltar disse kvinnene i utelivet, hva betyr alkohol for dem i denne livsfasen, og hvordan former opplevelse av risiko hvordan de bruker alkohol.

Kjønn er avgjørende

Vaadal er snart halvveis i doktorgradsløpet og har gjort en rekke intervjuer med kvinner og har gjort feltarbeid «på byen» og hjemme hos kvinner i flere norske byer. Hun har delt inn kvinnene i en yngre og en eldre gruppe, der kvinnene i den eldste gruppen er ferdig med studiene og er i jobb, men fortsatt ikke har familie.

— I den eldre gruppen med kvinner er det litt andre problemstillinger som kommer inn, sier hun.

— Er det mulig å trekke noen konklusjoner ennå?

— Nei, det er nok litt tidlig, men jeg kan si at kjønn fortsatt framstår som et svært aktuelt tema for å forstå hvordan unge voksne kvinner drikker og forstår egen alkoholbruk, tross likere drikkemønstre mellom kvinner og menn, sier Kristine Vaadal, som er stipendiat ved ph.d.-programmet «Helse og sosialfag, profesjonsutøving - vilkår og utvikling» ved Høgskulen i Volda.