Rice mener statsråden vingler: — Føler jeg må beklage til mine ansatte

— ...jeg skal jobbe for å liberalisere praksisen så snart som mulig, sier rektor ved OsloMet, Curt Rice. Han og landets tredje største universitet, har vært blant de aller strengeste utdanningsinstiusjonene når det gjelder å holde ansatte og studenter utestengt fra campus og kontorene sine under koronapandemien.

Rektor Rice er frustrert over det han mener er uklare og vinglete signaler fra statsråd Henrik Asheim når det kommer til tilgang og gradvis åpning av campuser.

Etter å lest Khronos sak om universitetsansatte som vil tilbake på kontoret sitt, stoppet han opp ved følgende uttalelse fra statsråden:

— Det er de samme kravene til smittevern som gjelder ved universiteter og høgskoler som for resten av arbeidslivet, og det har jeg understreket flere ganger direkte til rektorene. Så lenge universiteter, høgskoler og fagskoler ivaretar smitteverntiltakene til helsemyndighetene og reisen til jobb kan gjennomføres i trygge former så kan det åpnes for at ansatte med behov for det kan bruke campus, skriver Asheim.

Gjenåpning av universitetene

Universitets­ansatte vil tilbake til kontoret sitt

Rice sin umiddelbare reaksjon:

— Nei, det er ikke det du har sagt, kjære statsråd. Du sendte ut et brev den 7. april med veldig spesifikke retningslinjer om at vi kan åpne for noen veldig, veldig få og spesifikke brukere, sier Rice til Khrono. Han legger til:

— Dette opplever jeg som frustrerende, fordi statsråden i sitatet inviterer mine ansatte til å kontakte meg og si: «Hei, statsråden sier vi kan være her så lenge vi er forsiktige». Er det det han mener, så må vi få vite det, understreker Rice som setter det på spissen ved å si at «det blir litt rotat det her».

Oppfattet at man burde jobbe hjemme

Rice kjenner seg heller ikke igjen i at Asheim flere ganger har understreket direkte til rektorene at «de samme kravene til smittevern som gjelder ved universiteter og høgskoler som for resten av arbeidslivet».

I brevet rektorene fikk tilsendt 7. april fra Kunnskapsdepartementet, står det at studenter, stipendiater og postdoktorer som skal fullføre løpet denne våren og som er avhengig av utstyr og infrastruktur på studiestedet, skal prioriteres.

Og at gjenåpningen fra 27.april kun gjelder de som trenger tilgang til øvingslokaler, laboratorier og ferdighetsrom innenfor følgende fagområdene utøvende musikk- og kunstfag, media- og designfag, matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske fag og helsefag.

Adgang til universitetene

Stor ulikhet i hvor korona-stengte universitetene er

Universitetene og høgskolene har tolket signalene fra Kunnskapsdepartementet ulikt både før og etter de nye signalene som kom 7. april, viser en gjennomgang Khrono gjorde i forbindelse med den gradvise gjenåpningen denne uken.

— Jeg har ikke vært på jobb en eneste dag siden den 12. mars og det er fordi jeg har oppfattet at Kunnskapsdepartementet har sagt at dersom man kan jobbe hjemme, så skal man det. Dersom de (Kunnskapsdepartementet, journ. anm.) tror de har gitt tydelige signaler, så bør de reflektere rundt den ulike praksisen som foregår på de ulike institusjonene, sier Rice og viser til flere av Khronos saker om hvor mange som har vært på de ulike campusene i landet under koronakrisen.

• Les også: NTNU med stor aktivitet ved koronastengt campus

Frustrert

Rice sier at det selvfølgelig vil være forskjell fra institusjon til institusjon om hvor mange som vil oppholde seg på campus, alt ettersom hvilken forskning som drives på de ulike institusjonene.

— Likevel er det ganske tydelig at vi oppfatter budskapene ulikt fra vårt eierdepartement, sier Rice.

Han mener de uklare signalene både skaper merarbeid og frustrasjon.

— Jeg føler jeg må beklage overfor mine ansatte som blir frustrerte over tilsynelatende forskjellige budskap i denne sammenhengen. Jeg er også frustrert, sier Rice til Khrono.

• Les også: No får dei første 16.000 studentane kome tilbake

UiA ønsker presisering

Rektor ved Universitetet i Agder (UiA), Sunniva Whittaker, sier at de har tolket kravene fra Kunnskapsdepartementet veldig strengt.

— Det er nok en del ansatte som er litt skuffet over at man ikke kan komme tilbake til normale forhold. Vi har for eksempel ikke åpnet opp for at ansatte med vanskelige arbeidsforhold hjemme kan få komme tilbake til campus. Vi har tolket det slik at dette ikke er gyldig grunn, sier hun.

— Ved andre universiteter og høgskoler har man praktisert dette annerledes. Synes du Kunnskapsdepartementet har kommet med uklare signaler?

— Det ligger jo en fortolkning i bunn hos de enkelte utdanningsinstitusjonene. Vi fikk beskjed om at det kun var enkelte studenter i avslutningsfasen som nå fikk tilgang til campus, og vi har som sagt tolket reglene strengt. Det kunne kanskje vært på sin plass med en presisering nå, når reglene tolkes så ulikt, men jeg er ikke ute etter å fordele skyld, sier hun.

UiT: — Har ikke opplevd dette som et problem

Prorektor for utdanning og kvalitet ved UiT Norges arktiske universitet, Wenche Jakobsen, kjenner seg ikke så godt igjen i problemstillingen.

— UiT har ikke hatt fullstendig stengt. Det har hele tiden vært åpent for dem som må være der. Vi har lagt ansvaret for dette på nærmeste leder, og har ikke opplevd dette som et problem, sier hun.

— Du synes Kunnskapsdepartementet har kommet med greie signaler?

— De har aldri bedt oss om å stenge helt, men sagt at vi kan holde åpent for dem det er nødvendig for. Det har vi forholdt oss til. Jeg vil si universitetet har vært stengt for ca. 80 prosent og åpent for ca. 20 prosent, sier hun.

NTNU ønsker klare signaler

Organisasjonsdirektør ved NTNU, Ida Munkeby, vil ikke kommentere utsagnene fra Asheim direkte, men sier at NTNU har tolket signalene om den delvise gjenåpningen denne uken som relativt begrenset.

— Det har vært og er fremdeles en vanskelig situasjon og jeg tror at alle institusjonene ut i fra spinkle forutsetninger har forsøkt å innrette seg etter retningslinjene på best mulig måte, sier Munkeby til Khrono.

— Institusjonene må vurdere selv

Forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim sier han har stor forståelse for at dette er en vanskelig situasjon.

— Generelt har rektorene vært opptatt av så mye handlingsrom som mulig. Kunnskapsdepartementet har hele veien kommunisert at samme regler som i arbeidslivet ellers, gjelder for ansatte ved høyskoler og universiteter. Dette har blitt kommunisert i brev og i møter med sektoren, også i referats form, skriver Asheim i en e-post til Khrono.

Han understreker at dette innebærer at hovedregelen er at så mange som mulig skal jobbe hjemme, men at det kan gis tilgang for ansatte som har spesielle behov for det, såfremt smittevernsbestemmelsene kan ivaretas.

— Institusjonene må vurdere dette selv – på samme måte som at alle andre arbeidsgivere må vurdere dette selv. Vi er klar over at dette er vanskelige avveininger for arbeidsgivere. Hvem som er viktigst å prioritere, er det den enkelte virksomhet som best kan gjøre. Det betyr også at det kan være lokale variasjoner, fordi vurderingene må gjøres opp mot hva som er smittevernfaglig forsvarlig, skriver Asheim.

Rice vil liberalisere

Tirsdag kveld kastet statsråden seg inn i diskusjonen rundt situasjonen under en av OsloMet-rektorens twitter-meldinger. Der presiserer Asheim det samme som han opplyser til Khrono.

På bakgrunn av svarene Curt Rice fikk, skriver han derfor på Twitter:

«Fint. Da gjelder ikke brevet fra KD fra 7. april, som er mye mer restriktivt enn hva statsråden har sitert her. Det er jeg glad for. Vi har et møte i ledelsen i morgen og jeg skal jobbe for å liberalisere praksisen så snart som mulig.»

I samme Twitter-tråd er det flere OsloMet-ansatte som uttrykker lettelse over Rices svar.

Førsteamanuensis Espen D. H. Olsen skriver blant annet:

«Så bra, ser fram til å lese og høre om hva dere kommer fram til!»

Det gjør også universitetslektor Anders Grydeland som skriver:

«Bra. Tilgang til å jobbe fra kontorene vil være veldig velkomment!»

Ser frem til nye retningslinjer

Organisasjonsdirektør Ida Munkeby ved NTNU sier at de der er innmari spente på om det kommer nye retningslinjer denne uka, om de vil være mer klargjørende og ikke minst åpner opp for mer aktivitet på campus.

— Gjenåpningsscenariet som vi er inne i er krevende og det er viktig å skape forutsigbarhet for studenter og ansatte. Høsten banker også på døren om ikke altfor lenge. Hvordan skaper vi best mulig grunnlag for å ta imot studentene da? Hva er vi i stand til å kunne få til? Kan vi samle 5, 30 eller 100 personer til studiestart? Vi ønsker oss så klare signaler som mulig, poengterer Munkeby.

(Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at de som har skrevet denne artikkelen har gjort det hjemmefra, men at de har har sine kontorplasser i lokaler tilhørende OsloMet og Universitetet i Bergen.)