Gjenåpning av universitetene

Universitetsansatte vil tilbake til kontoret sitt

Professor Nils Chr. Stenseth skjønner ikke hvorfor barnehage- og skolelærere får komme tilbake på jobb, mens universitetsansatte må holde seg hjemme.

Slik det nå er, med fullstendig lukking av universitetet og strenge og byråkratiske rutiner for å få adgang til bygninger, hemmer dette forskernes arbeid, mener professor Nils Christian Stenseth.
Slik det nå er, med fullstendig lukking av universitetet og strenge og byråkratiske rutiner for å få adgang til bygninger, hemmer dette forskernes arbeid, mener professor Nils Christian Stenseth.
Publisert Oppdatert

Strengt regulert åpnet universiteter og høgskoler mandag dørene på gløtt for flere av sine studenter og enkelte ansatte.

Men det er bare en liten gruppe studenter og ansatte som får lov til å komme tilbake til arbeids- og studieplassen sin. Professor Nils Chr. Stenseth ved Universitetet i Oslo (UiO) stiller seg uforstående til at de ansatte, forskere og universitetslærere, ikke får adgang til arbeidsplassen sin, mens barnehager og skoler er åpne.

Les også:

Myndighetene sendte mandag signaler om at de største elevene i grunnskolen, samt videregående også nå må forberede seg på å komme tilbake til skolene, og en endelig plan for dette kommer neste uke. Ansatte og lærere blir bedt om å forberede seg allerede nå. Men dette gjelder ikke universitetene og høgskolene.

—Ved universitetene er det kanskje ikke like aktuelt å jobbe for åpning siden semesteret nærmer seg slutten, sa kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby under regjeringens daglige pressekonferanse mandag.

Under et besøk ved Universitetet i Oslo mandag, åpnet forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim for differensierte tiltak for ytterligere gjenåpning av de høyere utdanningsinstitusjonene, alt etter geografisk beliggenhet i forhold til smittespredning.

Ved universitetene er det kanskje ikke like aktuelt å jobbe for åpning siden semesteret nærmer seg slutten.

Guri Melby (V), kunnskaps- og integreringsminister

Hemmer forskningen

UiO-professor Stenseth mener at utestenging av ansatte fra universitetene hemmer forskningen.

— Universitetsansatte er klart like viktige for den veiledning de skal fortsette å gi de studentene som nå får begrenset adgang til universitetet, som de ansatte i barnehager og skoler gjør for barn og elever, sier Stenseth.

I en kronikk i Aftenposten skriver han:

«En meget viktig del av forskernes hverdag er å finne frem til de gode forskningsspørsmålene, og de kommer man erfaringsmessig lettest til gjennom møter ansikt til ansikt. Derfor bør ansatte ha rimelig fri adgang til universitetets kontorer og laboratorier når dette er nødvendig for å oppnå god forskningskvalitet».

Mye kan gå tapt

Han skriver videre:

«Slik det nå er, med fullstendig lukking av universitetet og strenge og byråkratiske rutiner for å få adgang til bygninger, hemmer dette forskernes arbeid».

Til Khrono sier Stenseth at det er mye som går tapt ved å ikke møtes ansikt-til-ansikt.

— Digitale virkemidler er fantastiske når vi skal bestemme om vi skal gå i retning a, b eller c, men mye av forskningen handler om å komme fram til de gode spørsmålene, ikke minst når vi ikke vet helt hvordan vi skal gå videre. Det er en meget vanskelig prosess, som alle forskere opplever så godt som hele tiden, sier Stenseth.

Asheim på banen

Stenseths professorkollega Kristian Gundersen twitret om kronikken mandag, og ba statsråd Henrik Asheim om å komme på banen og svare på hvorfor universitetsansatte er mer utestengt fra arbeidsplassen sin enn andre. Asheim var klar i sitt svar da han svarte at det skulle de ikke være.

I e-post til Khrono utdyper statsråd Asheim meldingen og sier at det ikke er planlagt ytterligere føringer for sektoren.

— Det er de samme kravene til smittevern som gjelder ved universiteter og høgskoler som for resten av arbeidslivet, og det har jeg understreket flere ganger direkte til rektorene. Så lenge universiteter, høgskoler og fagskoler ivaretar smitteverntiltakene til helsemyndighetene og reisen til jobb kan gjennomføres i trygge former så kan det åpnes for at ansatte med behov for det kan bruke campus, skriver Asheim.

Store forskjeller

Etter at utdanningsinstitusjonene ble stengt 12. mars, har det vært store ulikheter i hvor stengte landets høgskoler og universiteter faktisk har vært. Mens Universitetet i Stavanger (UiS) og OsloMet har hatt svært streng adgangskontroll, med under 50 personer inne daglig, har 800 personer vært innom UiO og over 1300 om dagen ved NTNU.

— Jeg vet at noen ansatte og studenter mener at ledelsen ved universitetene, høgskolene og fagskolene har praktisert stengingen av campus for strengt. Da må vi ikke glemme at resultatene av våre felles tiltak er at vi har fått koronapandemien under kontroll. Som alle andre arbeidsgivere regner jeg med at universitets- og høyskolesektoren også ser på, innenfor de smitteverntiltakene som gjelder for resten av arbeidslivet, om ansatte med behov kan få noe mer tilgang til campus. Men det er fortsatt viktig å begrense omfanget, og at ansatte forholder seg til de vurderingene som gjøres lokalt, skriver Asheim til Khrono.

— Burde Kunnskapsdepartementet gitt mer spesifikke instrukser som var landsomfattende for alle universiteter og høgskoler?

— I koronakrisen så har mange sektorer og ulike deler av samfunnet ønsket både mer og mindre statlig styring. Jeg mener vi har lagt oss på et fin linje hvor vi jobber sammen med Universitets- og høyskolerådet og Fagskolerådet i tillegg til jevnlige møter med rektorer og organisasjoner slik at vi både kan få og gi innspill direkte. Jeg mener det vi har kommunisert til sektoren har vært tydelig samtidig som det gir rom for lokalt skjønn, skriver Asheim.

Ønsker å se en tydeligere Asheim

Professor Stenseth ønsker å se en tydeligere Asheim i dette spørsmålet.

— Som sjefen vår ønsker jeg å se ham komme på banen i mye større grad. Jeg er overrasket over at det er kun kunnskapsminister Guri Melby som har vært fremme og gitt klare beskjeder til barnehager og skoler.

Stenseth vil ha klar beskjed

Til Henrik Asheims uttalelser om at det er opp til institusjonene selv å bestemme tilgangen til de ansatte, sier professor Nils Chr. Stenseth:

Jeg har registrert at begge parter peker på hverandre i dette spørsmålet. I disse tider mener jeg det er lurt å gi klare beskjeder fra toppen. At universiteter har stor grad av frihet er riktig og viktig, men jeg mener vi trenger enhetlige retningslinjer for hele sektoren i krisetider som vi nå er oppe i. Å bli pålagt retningslinjer under dagens korona-situasjon er ikke frihetsberøvende, sier Stenseth.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim mener Kunnskapsdepartementet har lagt seg på en fin linje med tanke på å detaljstyre åpningen av universiteter og høgskoler.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim mener Kunnskapsdepartementet har lagt seg på en fin linje med tanke på å detaljstyre åpningen av universiteter og høgskoler.

Stølen: Streng praksis ved UiO

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, viser til flere av Khronos saker og har registrert de ulike signalene som har kommet. Men han er tilfreds med at statsråden sier at det er opp til institusjonene selv å avgjøre hvordan tilgangen til universitetet skal være.

— Vi har tatt samfunnsansvar. UiO er på størrelse med en middels stor norsk by og vi er plassert midt i episenteret av koronasmitten, derfor har vi hatt en streng praksis på hvem som skal ha tilgang, sier Stølen til Khrono.

— Men OsloMet har 45 inne på campus daglig og UiO 800, og du mener likevel UiO er strenge?

— Jeg mener vi har tolket det strengt og i henhold til signaler som har kommet. Men nå er det tid for gradvis gjenåpning. Og vi har delegert risikovurdering ned til de enkelte enhetene, sier Stølen, som på møte med statsråden mandag også sa at han så for seg et langt mer åpent universitet fram mot sommeren.

Henrik Asheim og Svein Stølen møttes da Universitetet i Oslo mandag åpnet opp delvis etter at koronapandemien stengte universitetet i seks uker.
Henrik Asheim og Svein Stølen møttes da Universitetet i Oslo mandag åpnet opp delvis etter at koronapandemien stengte universitetet i seks uker.

— Men er du enig med professor Stenseth som gjerne vil ha alle ansatte tilbake til universitetene?

— Jeg ønsker en gradvis gjenåpning, så får vi se hva som er forsvarlig. Vi må jo vurdere konsekvensene for transport til og fra jobb for eksempel, og for mer renhold blant annet, sier Stølen, og legger til:

— Jeg setter pris på at vi selv kan bestemme, og det er jo forskjell på beliggenheten til de ulike institusjonene. Smittesituasjonen er ulik i for eksempel Alta og Oslo, sier Stølen.

Differensierte tiltak

Dette gjorde også forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim et poeng av da han besøkte Universitetet i Oslo på første gjenåpningsdag i går, mandag.

— Det som har vært vårt mål hele tiden har vært å være så tydelige som mulig. Samtidig tror jeg rektor på Universitetet i Oslo, Svein Stølen, har et viktig poeng når han trekker fram at Oslo og tiltak her er noe annet enn andre steder hvor man har hatt langt færre sykdomstilfeller og smittespredning. Så vi kan nok se for oss at tiltakene blir differensierte. Vi har en tett dialog med Universitets- og høgskolerådet, og skal ha møte også denne uka for å se hvordan vi delvis kan åpne mer, så det er viktig for oss å ha en god dialog med sektoren, sa statsråden.

Rektor Stølen sa også at han håper, og ser for seg et, langt mer åpent universitet fram mot sommeren.

Mener lokalkunnskap må prioriteres

Guri Rørtveit er instituttleder ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen. Hun mener at det som defineres som viktige og nødvendige funksjoner må nyanseres og gjøres tydeligere i den videre gjenåpningen av institusjonene.

— Lokalkunnskap er viktig i tiden framover. Veldig mange ulike tilpasninger må gjøres, og det er de lokale arbeidsmiljøene som vet hva som er viktig og hva som er mulig samtidig som smittevern skal ivaretas, sier Rørtveit.

Hun problematiserer også bruken av ordet «nødvendig» i diskusjonen om hva som skal åpnes og ikke åpnes.

Instituttleder for Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen, Guri Rørtveit, mener man må nyansere hva man mener med nødvendige funksjoner ved et universitet.
Instituttleder for Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen, Guri Rørtveit, mener man må nyansere hva man mener med nødvendige funksjoner ved et universitet.

— En må gjerne bruke begrepet «nødvendig», men da må man samtidig stole på at lokale ledere kan vurdere hva som faktisk er det. Nødvendig og samfunnskritisk er ikke det samme. Det kan være nødvendig å møtes, uten at det er samfunnskritisk.

— Vi vet at kreativiteten i forskning daler når vi aldri møtes. Dersom fem mennesker på vårt institutt trenger å møtes for å planlegge et forskningsprosjekt, og kan gjøre det med god avstand og smittevern ivaretatt, ville det kunne være nødvendig. Fremover må vi balansere det nødvendige med forsvarlig smittevern.

Rørtveit understreker samtidig at universitetene, hennes eget inkludert, skal følge anbefalingene fra myndighetene.

— Vi skal lytte til de som kan dette, det vil si Folkehelseinstituttet og sentrale helsemyndigheter, og universitetet må gi oss rammene. Men så må den lokal- og spesialkompetanse bidra tilpasningene innenfor disse rammene.

UiS lemper på restriksjonen

Universitetet i Stavanger (UiS) har også praktisert streng lukking av universitetet siden 12.mars. Universitetsdirektør ved UiS, Ole Ringdal, tar til orde for å lempe ytterligere på restriksjonene universitetene og høgskolene har for ansatte på jobb.

— Vi deler lokaler flere steder, der andre organisasjoner lar sine ansatte etter hvert komme tilbake til arbeidsplassen. Jeg mener det er på tide at vi gjør en ny vurdering, som er basert på en risikovurdering som ikke kun er regelstyrt. I noen tilfeller kunne vi latt ansatte komme tilbake til kontoret med svært liten risiko for smittespredning, men dette er ikke mulig ennå, sier Ringdal.

(Khrono gjør for ordens skyld oppmerksom på at de som har skrevet denne artikkelen alle jobber hjemmefra og har sine kontorplasser i lokaler tilhørende OsloMet og Universitetet i Bergen.)

Powered by Labrador CMS