Adgang til universitetene

Stor ulikhet i hvor korona-stengte universitetene er

Mens Universitetet i Stavanger og OsloMet har hatt svært streng adgangskontroll, med under 50 personer inne daglig har 800 personer vært innom Universitetet i Oslo.

OsloMet har valgt å stenge universitetet for alle. Kun et fåtall personer har tilgang til byggene. Alle andre må ta kontakt med vekter for å komme inn. Arkivbilde fra OsloMets campus Kjeller.
OsloMet har valgt å stenge universitetet for alle. Kun et fåtall personer har tilgang til byggene. Alle andre må ta kontakt med vekter for å komme inn. Arkivbilde fra OsloMets campus Kjeller.
Publisert

De høyere utdanningsinstitusjonene har tilpasset seg på ulike måter etter det ble klart at de måtte stenges ned. Som Khrono kunne fortelle torsdag har NTNU hatt mye aktivitet på flere av sine studiesteder til tross for smittevernbestemmelser og koronapandemi. I løpet av én dag denne uken var over 1300 personer inne på koronastengte campus ved NTNU.

I Oslo har de to universitetene valgt ulike løsninger for å etterkomme rådene fra helsemyndighetene.

Mens OsloMet nærmest bokstavelig talt har stengt bygningene for sine 20.000 studenter og 2000 ansatte, viser tall at omtrent 800 personer daglig har vært innom Universitetet i Oslo (UiO) sine bygg.

Direktør for digitalisering og infrastruktur ved OsloMet, Asbjørn, Seim, opplyser at 45 personer har hatt tilgang til ulike OsloMet-bygg. Og tallet inkludere både eksterne, ansatte og studenter. Også Universitetet i Stavanger har vært så godt som fullstendig stengt, med 10-15 ansatte i byggene i løpet av en dag.

— Vi opplever at vi har lagt oss på samme linje som andre universiteter og høgskoler, men vi har kanskje praktisert det strengere, sier Seim ved OsloMet.

Stengte direktørens adgangskort

Mens NTNU har hatt såkalt «søndagsåpent», det vil si at ansatte og studenter må bruke adgangskortet med kode for å komme inn i bygningene, har OsloMet stengt alle adgangskortene.

— Det gjelder for alle, også mitt adgangskort. En del personer har vært innom bygningene for å hente ting ledsaget av vekter, sier direktør Seim.

— Hvorfor har rådene fra myndighetene om stengte campus blitt praktisert så ulikt, tror du?

Det er vanskelig å spekulere i, og jeg skal ikke mene noe om hvordan andre har løst det, men vi mener måten vi har gjort det på er riktig ut fra de signalene vi har fått fra myndighetene, sier Seim.

Direktør ved OsloMet, Asbjørn Seim, tror universitetet har praktisert reglene strengere enn andre.
Direktør ved OsloMet, Asbjørn Seim, tror universitetet har praktisert reglene strengere enn andre.

800 personer ved UiO

Ved Universitetet i Oslo (UiO) har i gjennomsnitt 800 personer brukt sine adgangskort per dag. Det opplyser universitetsdirektør Arne Benjaminsen.

— Det vil si at omtrent 85 prosent av våre 7000 ansatte ikke har brukt sine kort. Alle jobber hjemmefra, med mindre man har fått eksplisitt beskjed om å jobbe på universitetet, sier Benjaminsen.

Han viser til at en rekke ansatte tilknyttet Det medisinske fakultet er lånt ut til Oslo Universitetssykehus og Akershus universitetssykehus, som kan være med på å trekke opp bruken av adgangskortene. I tillegg har Det odontologiske fakultet stilt sine bygg tilgjengelig for Helse Sør-Øst.

— I sum betyr det en del aktivitet i disse byggene.

— Vi ser at dette blir praktisert med stor grad av ansvarlighet. Det er viktig at vi organiserer oss sånn at vi bidrar til at koronasituasjonen er under kontroll, samtidig som vi balanserer de ulike hensynene slik at vi ikke bidrar til økt smitterisiko.

Les også: Ulik praksis for stenging

10-15 prosent har hatt tilgang i Tromsø

Kommunikasjonssjef Hanne Karde opplyser at campusene ved UiT Norges arktiske universitet har ikke vært fullstendig stengt for de ansatte. Mellom 10 og 15 prosent har hatt tilgang til å arbeide på campus under koronakrisa.

Ifølge Database for statistikk om høyere utdanning er 3650 årsverk tilknyttet UiT.

— Vårt største bygg i Tromsø henger sammen med universitetssykehuset. Derfor er det vanskelig for oss å si nøyaktig hvor mange av passeringene som er knyttet til ansatte som har vært på arbeid i disse byggene, sier universitetsdirektør Jørgen Fossland.

Byggene har såkalt skallsikring, altså at man trenger adgangskort for å komme inn. Hovedregelen har vært at ansatte skal ha hjemmekontor, og hver ansatt må avklare med sin nærmeste leder om de kan jobbe på universitetet.

Universitetsdirektør Jørgen Fossland forteller at universitetets største bygg henger sammen med universitetssykehuset. Under koronakrisen har universitetet tillatt sykehusansatte å bruke deres parkeringsplass.
Universitetsdirektør Jørgen Fossland forteller at universitetets største bygg henger sammen med universitetssykehuset. Under koronakrisen har universitetet tillatt sykehusansatte å bruke deres parkeringsplass.

I en intern melding skriver NTNU at de så mer trafikk i byggene enn de skulle ønske. Har dere opplevd noe lignende?

— Vi har fulgt nøye med på antall passeringer, og i beredskapsmøtene har vi fått tilbakemeldinger fortløpende på om lederne har opplevd utfordringer med tanke på ivaretakelse av smittevernet. Det har ikke vært meldt om problemer med dette. Det er såpass stor usikkerhet knyttet til adgangstallene, at vi isolert sett ikke har lagt så stor vekt på dem. Men de har vært viktige for å følge med på utviklingen i tilfelle vi skulle få en eksplosiv vekst, sier Fossland.

Stengt for studenter i Stavanger

Ved Universitetet i Stavanger (UiS) har bygningene vært stengt for studentene. Dersom de ønsket å komme inn måtte studentene kontakte en ansatt, som har hatt tilgang under koronakrisen.

— Vi har ikke opplevd det samme som NTNU. Vi anslår at rundt 10-15 ansatte har vært på campus daglig i denne perioden. Samtidig har Statsbygg hatt folk som har vært i byggene og andre som har fått dispensasjon, sier direktør for organisasjon og infrastruktur, Ole Ringdal.

Han forklarer at vakter har hatt adgang til å spørre ansatte hvorfor de er i bygningen.

Ole Ringdal, direktør for organisasjon og infrastruktur ved Universitetet i Stavanger. Foto: Universitetet i Stavanger
Ole Ringdal, direktør for organisasjon og infrastruktur ved Universitetet i Stavanger. Foto: Universitetet i Stavanger

— Men vi har ikke oppført oss som politi. Folk har hatt forståelse for at de blir spurt.

Neste mandag åpner universitetene og høgskolene delvis opp for å komme tilbake til arbeidsplassen. Ringdal er bekymret for at sektoren følger et strengere regelverk for tilstedeværelse for ansatte enn andre arbeidsplasser.

— Vi deler lokaler flere steder, der andre organisasjoner lar sine ansatte etter hvert komme tilbake til arbeidsplassen. Jeg mener det er på tide at vi gjør en ny vurdering, som er basert på en risikovurdering som ikke kun er regelstyrt. I noen tilfeller kunne vi latt ansatte komme tilbake til kontoret med svært liten risiko for smittespredning, men dette er ikke mulig ennå.

Gitt tilgang til 400 personer

Ved Universitetet i Bergen (UiB) har det i gjennomsnitt vært 200 personer innom byggene daglig, opplyser assisterende direktør Tore Tungodden.

— Vi stengte alle adgangskort da det ble besluttet av universitetene skulle stenges. Etter det ga vi 400 personer tilgang til byggene, der omtrent halvparten har vært innom i gjennomsnitt.

Han peker på råd fra regjeringen, helsemyndighetene og lokale smittevernforhold som bakgrunnen for fremgangsmetoden UiB har valgt.

— Det har vært viktig for oss å gi forutsigbarhet for de ansatte. Og at det i liten grad skulle være overvåkning, sier Tungodden.

Begrenset tilgang i Østfold

Ved Høgskolen i Østfold har kun ansatte hatt tilgang til høgskolens bygninger. En gjennomgang viser at rundt 100 personer har brukt kortet for å komme seg inn på studiestedene i Fredrikstad og Halden.

— Det har kun vært noen ytterst få inne på campus av ansatte. Dette gjelder ut fra en helhetsvurdering av den ansattes situasjon. Hos oss er det snakk om enkeltmedarbeidere i forbindelse med opptak og driftspersonell på campus. Noen få eksterne med driftsoppgaver/vedlikeholdsoppgaver for å sikre bygningsmassen er inkludert i tallene også, skriver informasjonssjef Tore Petter Engen i en e-post.