Strengt regulert opnar universitet og høgskular for dei første få, sidan starten på koronakrisa. Likevel er det varsla at heimekontor er det siste som blir avvikla før ein er tilbake til normalen.
Universitets- og høgskulerådet har skissert ei gradvis opning av universitet og høgskular. Det er likevel høgst uvisst når rektor ved Høgskulen på Vestlandet, Berit Rokne, kan ta imot fleire enn dei få naturfag, ingeniør- og jordmorstudentane som får sleppe til neste veke.Tor Farstad
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Saka er oppdatert)
Den 7. april bestemte regjeringa at dei fysiske lokala på høgskulane og universiteta skulle opnast for ei lita gruppe studentar og tilsette frå måndag den 27. april. Til saman er det, ifølge statsråd Henrik Asheim på pressekonferansen rett før påske, snakk om 16.000 studentar.
— Saman med heile den norske befolkninga har vi fått koronapandemien under kontroll. Difor kan vi opne opp utdanningsinstitusjonane for nokon utvalde grupper, slo forskings- og høgare utdanningsminister Henrik Asheim (H) fast i ei pressemelding.
Berre dei innanfor fagområda utøvande musikk- og kunstfag, media- og designfag, matematisk-naturvitskapelege og teknologiske fag, samt helsefag som treng tilgang til øvingslokale, laboratorium og andre ferdigheitsrom for å fullføre utdanninga denne våren får tilgang.
Spørsmålet om korleis den større hopen gradvis kan vende tilbake, finst det ingen svar på i dag. Det uroar rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen, som også er leiar i Universitets- og høgskulerådet (UHR).
Komplisert for nye studentar
Universiteta er i full gang med plan B for hausten – med studiestart for mange nye studentar. Realiteten kan bli at både sosiale tiltak dei vanlegvis møter, som fadderveker og faglege arrangement, kan bli svært kompliserte å få til.
— Vi er blant anna opptekne av kor mange studentar vi faktisk kan rekne med å samle i august. Vi vil gjerne kunne ta imot dei nye studentane fysisk. Inntil vidare styrer vi etter det helsedirektøren har sagt om at maksimalt 30 personar kan samlast, ut året. Dersom det blir ståande, kan vi ikkje gjennomføre på vanleg måte, seier Olsen.
Han håper regjeringa kjem med signal neste veke om korleis ei gradvis gjenopning kan skje vidare, slik at det blir mogleg å få ei klarare retning på planlegginga av hausten. 29. april held regjeringa pressekonferanse.
Dag Rune Olsen, UiB-rektor og UHR-leiar, førebur seg på ei komplisert semesteropning i haust.Siri Øverland Eriksen
Også Universitetet i Oslo (UiO)-rektor, Svein Stølen, seier han ser fram til ein dialog med Kunnskapsdepartementet om den vidare gjenopninga av universiteta og høgskulane.
— Mange av våre samarbeidspartnarar og konkurrentar i instituttsektoren og sjukehusa, har heile vegen i større grad vore opne. Vi kan ikkje forbli nedstengde i lengda, vi må få til ei gradvis opning med ordentlege smitteverntiltak. Vi håper og trur det blir mogleg i mai og juni. Eg trur det er ein viktig beskjed at vi er optimistiske med tanke på resten av semesteret, hausten og det å finne ein god balanse, seier Stølen.
— Eg håper vi snart kan sjå lyset i enden av tunellen og at vi snart kan arbeide for at universitetet igjen blir ein møteplass for menneske. Å tenke at det skal vere eit nedstengt universitet resten av semesteret og eventuelt året er tungt for oss alle, seier Stølen.
Med seg i ønsket om klareringar frå regjeringa har Olsen og Stølen prorektor for utdanning ved NTNU, Berit Kjeldstad.
— Alle tenker plan A, B og C for hausten no. Vi ser at UiO planlegg for digital undervisning til hausten også, men ved NTNU har vi ikkje tatt ei avgjerd kring dette enno. Men vi jobbar med fleire ulike scenario, som er heilt avhengige av kva slags smittevernhensyn vi blir oppmoda om å følgje. Her treng vi nasjonale signal, seier Kjeldstad til Khrono.
Ho peiker på alle dei vanskelege prioriteringsrundene universiteta og høgskulane må gjennom framover. Den delvise opninga som skjer måndag, er streng og har tydelege retningslinjer, meiner Kjeldstad, det er vegen vidare ho tenker mest på.
— Gitt at vi får ein gradvis oppstart, då må ein inn med andre typer kriterium for kven som skal få prioritet og ikkje. Det er meir komplekst, seier Kjeldstad.
Prorektor for utdanning ved NTNU, Berit Kjeldstad, meiner det må kome tydelege signal frå regjeringa om korleis universiteta og høgskulane skal tenke studiestart til hausten.Skjalg Bøhmer Vold
UHR: Heimekontor heilt fram
Universitets- og høgskulerådet har i samråd med rektorane frå dei største universiteta i landet spelt inn ei skisse til regjeringa som legg opp til ei gradvis opning i fire fasar. Den første fasen er no – og retningslinjene frå regjeringa i første fase bygger på UHR-skissa.
Det er grunn til å tru at departementet vil ta utgangspunkt i scenarioet frå UHR når dei skal stake ut vegen vidare.
I den neste fasen legg skissa opp til «normal tilgang til alle eksperimentelle fasiliteter, verksteder, studios, atelierer og delvis bruk av kontorfasiliteter hvis hjemmesituasjonen eller arbeidsoppgaver krever det», for tilsette og stipendiatar. Det blir her også opna for ein viss tilgang til undervisning for masterstudentar i siste fase av arbeidet.
I fase 3 kan det bli opning for seminargrupper og laboratorieundervisning slik UHR har skissert det, sjølv om det meste framleis skal skje digitalt. For dei tilsette vil arbeidssituasjonen i all hovudsak vere som i fase to – heimekontor blir tilrådd heilt til fjerde fase, den siste før normalsituasjonen. Då ser UHR for seg full tilgang for alle tilsette, med unntak for risikogrupper. Undervisinga blir som vanleg, men med tilrettelegging for risikogrupper for koronavirus.
Tolkar retningslinjer strengt
Khrono har vore i kontakt med ei rad av dei offentlege forskings- og utdanningsinstitusjonane i forkant av den første gjenopninga:
Universitetet i Oslo
Ved Universitetet i Oslo (UiO) er det fakulteta, som basert på retningslinjene frå regjeringa, tek avgjerdene om kva slags studentar og tilsette som vil få moglegheit til å kome tilbake på campus komande måndag.
Difor har dei ikkje sentralt ei fullstendig oversikt over kor mange det er snakk om.
— Vi baserer oss på tillit. Vi er eit stort universitet og vi kan ikkje sitte på toppen å styre dette i detalj. Men vi har ein god dialog ut i organisasjonen og har klare retningslinjer. Det er viktig at vi har denne tillitsbaserte tilnærminga, seier rektor Svein Stølen til Khrono.
Universitetet i Bergen:
Også Universitetet i Bergen vil følgje retningslinjene frå regjeringa strengt.
— Det betyr at dei som får tilgang er masterstudentar, stipendiatar og postdoktorar som er i avslutningsfasen innan helse, realfag, kunst, teknologi og design – det er det som er heilt klart definert i brevet. Blant dei tilsette er det dei som har ein rettleiarfunksjon som er avgjerande for at dei nemnde stipendiatane skal kunne gjere sin jobb som får tilgang, seier rektor Dag Rune Olsen.
Fakulteta får også løyve til å gi tilgang dersom dei meiner det er naudsynt for å kunne halde søknadsfristar for nye prosjekt og anna kritisk viktig forskingsarbeid.
Ved Det medisinske fakultet og Det psykologiske fakultet, vil tilgangen til laboratoria bli tilsvarande som for dei tilsette i Helse Bergen, får Khrono opplyst.
Universitetet i Bergen jobbar med nettbaserte opplæringsmodular som mellom anna handlar om hygienetiltak og kva tiltak som gjeld på dei ulike områda.
— Dei som møter på måndag den 27. skal ha tilgang og både lese, lært og kvittert, seier Olsen.
Og det er snakk om 184 studentar, 186 stipendiatar, 50 postdoktorar, 182 teknisk-administrativt tilsette og 146 vitskapeleg tilsette, får Khrono opplyst måndag.
Noregs teknisk-naturvitskapelege universitet (NTNU)
NTNU har heile vegen hatt noko verksemd på campus, som eksperimentell verksemd i laboratorium, noko ekstern FoU-aktivitet, stell av dyrestallar og anna verksemdkritisk aktivitet. Det opplyser kommunikasjonssjef Siv Anniken Røv til Khrono.
Ingen av NTNUs campusar har vore nedstengde for dei med adgangskort med kode, men studentar har ikkje hatt adgang utan avtale, opplyser Røv. Men etter at Kunnskapsdepartementet bad NTNU om å rapportere kor mange studentar som var på campus, stengte universitet kollektivt adgangen for studentar ved å deaktivere adgangskorta.
— Det er studentar og tilsette i rekrutteringsstillingar som er heilt i sluttfasen av sine studium og prosjekt, og som er heilt avhengige av utstyr på campus for å slutteføre, som no får moglegheit til å møte på campus i neste veke, skriv Røv i ein e-post.
Fakulteta hadde frist torsdag til å melde frå om kva slags studentar som skal ha tilgang på campus frå måndag av. Det er snakk om totalt 344 studentar fordelt på NTNU sine campusar i Trondheim.
Ein del av desse dispensasjonane er tidsavgrensa og gjeld berre nokre dagar, opplyser Røv.
— NTNU har ikkje gjort ulike smittevurderingar for dei tre byane Trondheim, Ålesund og Gjøvik. Vi har hatt same vurdering for avgrensing av smitte for alle tre byane, opplyser Røv.
Studiestad Ålesund og Gjøvik har ikkje bede om tilgang for sine studentar, ifølgje oversikta Khrono har fått oversendt.
Ved Norges Handelhøgskule (NHH) er det framleis stengt på campus for alle studentar og tilsette, inntil regjeringa har kome med nye vurderingar. NHH har laga følgjande reglar for dei som har behov for å opphalde seg på campus i kortare periodar. Det betyr mellom anna at studentar som er avhengige av særskilte tenester på biblioteket kan få tilgang, og henting av naudsynte gjenstandar på kontoret er mogleg.
I tillegg gir NHH dispensasjon for jobbing frå NHH sine kontor i særlege tilfelle, etter avtale med nærast leiar og i tråd med retningslinjer for beredskap og retningslinjer.
Universitetet i Agder
Ved Universitetet i Agder vil om lag 100 tilsette og studentar til saman komme tilbake frå måndag av. Det gjeld i hovudsak ingeniørstudentar, kunstfagstudentar og nokre mediefagsstudentar, får Khrono opplyst.
Høgskulen i Molde
Høgskulen i Molde gir ingen av studentane tilgang til campus komande måndag.
— Den einaste relevante kategorien for oss ville ha vore studentar på helsefag. Dei som skal avslutte sitt studium denne våren er inne i ein periode der dei skriv bacheloroppgåve, og har ikkje spesielt behov for tilgang til fysiske fasilitetar som øvingsrom, skriv høgskuledirektør Gerd Marit Langøy i ein e-post.
Når det gjeld tilsette har ikkje campus vore heilt nedstengt for dei den siste tida, får Khrono opplyst.
Langøy ser ikkje vekk ifrå at Høgskulen i Molde kan lette på restriksjonane noko tidlegare enn andre.
Det er lite smitte i vårt område, så vi ser ikkje vekk ifrå at vi på våre kantar gradvis kan lette på restriksjonene tidlegare enn andre delar av landet med meir smitte
Gerd Marit Langøy, høgskuledirektør i Molde
— Det er lite smitte i vårt område, så vi ser ikkje vekk ifrå at vi på våre kantar gradvis kan lette på restriksjonene tidlegare enn andre delar av landet med meir smitte. Det vil likevel ikkje skje utan at sentrale styresmakter opnar for slik differensiering, og at våre lokale kommuneoverlegar også kan tilrå det, skriv Langøy.
Høgskulen på Vestlandet
Det nøyaktige talet på studentar som får kome tilbake på campus komande måndag har ikkje Høgskulen på Vestlandet (HVL) oversikt over. Men frå 27. april opnar campus for nokre få studentar på utvalde emne på ingeniør- og naturfag, som er heilt avhengige av laboratorium på campus for å ferdigstille sine bachelor- og masteroppgåver, og nokre få jordmorstudentar – slik at dei får fullført studieløpet denne våren.
Det blir også laga ordningar for avsluttande studentar på nautikk og dykkarutdanninga, men at dette ikkje vil gå føre seg på campus.
Høgskulen i Innlandet
Heller ikkje ved Høgskulen i Innlandet (HINN) har dei ei samla oversikt over kor mange studentar og tilsette som vil kunne kome tilbake.
Men dei forheld seg strengt til retningslinjene frå Kunnskapsdepartementet, opplyser kommunikasjonssjef Frode Skår.
— Det betyr eigentleg færrast mogleg — berre dei avgangsstudentane innan dei nemnde fagområda som må ha tilgang til spesialrom og utstyr på campus for å ikkje bli forseinka i sine løp, og med føresetnad om at smittevernreglane kan overhaldast. Det same gjeld stipendiatar og andre medarbeidarar, der hovudregelen er at så mange som mogleg framleis skal jobbe heimanfrå, skriv Skår i ein e-post.
Skår opplyser at det i hovudsak er opp til fakulteta å bestemme kven som skal få tilgang og ikkje.
Han minner også om at HINN har bestemt at det ikkje vil setjast i gang ordinær auditorium- og klasseromsundervisning resten av året.
Idrettshøgskulen
Norges idrettshøgskule (NIH) har heile vegen hatt strenge restriksjonar på kven som skal få opphalde seg på campus. Studentar har ikkje hatt tilgang og dei få tilsette som har opphalde seg der, må ha fått godkjenning frå næraste leiar for å arbeide på sitt eige cellekontor.
Det opplyser administrerande direktør Lise Sofie Woie, som seier dei har laga oversikt over kven som har vere på campus samstundes og at reinhald skjer i forlenging av dette.
— Frå mandag 27. april opnar vi opp for nokre få stipendiatar og masterstudentar. Det er snakk om totalt fem stipendiatar, fire internship-studentar og fire- fem masterstudentar, skriv Woie i ein e-post.
OsloMet
Ved OsloMet - storbyuniversitetet er det mellom 50 og 100 studentar og tilsette som vil få kome inn dørene fordelt på dei ulike studiestadane måndag.
— Denne avgrensa opninga er grundig vurdert opp mot smittestatusen i Oslo-området, som er den regionen i landet som er mest utsett. Difor må vi fortsette å vere restriktive, skriv rektor Curt Rice i ein e-post.
Høgskulen i Østfold
Høgskulen i Østfold har tolka den delvise opninga strengt, opplyser informasjonssjef Tore Petter Engen. Rundt 50 studentar og 10 faglærarar vil kunne vende tilbake til campus måndag.
Informasjonssjef på Høgskolen i Østfold Tore Petter Engen.Skjalg Bøhmer Vold
— Vi har nokre svært få inne på campus av tilsette. Dette gjeld ut ifrå ei heilheitsvurdering av den tilsette sin situasjon. Hjå oss er det snakk om enkeltmedarbeidarar i samband med opptak og driftspersonell på campus, skriv Engen i ein e-post.
Engen opplyser også at dei har laga eigne smittevernsprosedyrar for dei gruppene som skal tilbake på høgskulen den 27. april.
UiT - Noregs arktiske universitet
Campusane ved UiT - Noregs arktiske universitet har ikkje vore fullstendig stengt for dei tilsette. Mellom 10 og 15 prosent har hatt tilgang til å arbeide på campus under koronakrisa, opplyser kommunikasjonssjef Hanne Karde.
— Dette talet vil ikkje endre seg vesentleg etter 27. april. Når det gjeld studenttala vert dei regulerte av fakulteta som har studentar som er innanfor dei definerte gruppene som skal få tilgang. Vi har ikkje eit samla tal for institusjonen som heilskap per no, skriv Karde i ein e-post.
Samisk høgskule
Styret ved Samisk høgskule vedtok i dag å opne campus for tre duodjistudentar som skal ta ein avsluttande eksamen i vår og som treng tilgang til tilpassa duodjiverkstad på campus.
Det opplyser rektor Laila Susanne Vars.
— Det vil også bli open for at nokre få fagtilsette med ansvar for gjennomføring av denne utdanninga vil få tilgang til campus for fagleg rettleiing og oppfølging av desse studentane, skriv Vars i ein e-post.
Musikkhøgskulen
Ved Norges musikkhøgskule er det fleire som hamnar innanfor faggruppene som regjeringa gir løyve til å kome tilbake til campus komande måndag.
Det er snakk om ca. 120 studentar og 40-50 tilsette, opplyser Camilla Sønstabø Thorkildsen, som er studie- og FoU-sjef.
— Dette er avgangsstudentar på utøvande studium på bachelor og master som treng tilgang på instrument og øverom for å kunne førebu avsluttande eksamen. Dei tilsette som får tilgang er i hovudsak hovudinstrumentlærarar og akkompagnatørar som er involverte i eksamensførebuingane, nokre stipendiatar i avslutningsfasa, dessutan nokre administrative og driftstekniske tilsette, supplerer Thorkildsen.
Det vil foregå på den måten at studentane sjølve melder inn behov for tilgang på rom og instrument.
— Dei får så tildelt dedikerte øverom, slik at det i lita grad vil vere snakk om deling av instrument og rom, opplyser Thorkildsen.
Noregs miljø- og biovitskapelege universitet (NMBU)
Administrasjonsdirektør og beredskapsleiar ved NMBU, Lars Atle Holm, opplyser til Khrono at universitetet følgjer råda frå regjeringa og helsestyresmaktene.
— Dei som har behov, må grunngi dette overfor leiinga ved fakulteta og avdelingane, og løyve vert gitt deretter, i tråd med KD sine retningslinjer, samt med gjeldande smittevernreglar, skriv Holm i ein e-post.
Administrasjonsdirektør og beredskapsleiar ved Noregs miljø- og biovitskapelege universitet, Lars Atle Holm.Siri Øverland Eriksen
Universitetet i Stavanger
Ved Universitetet i Stavanger mellom 200 og 250 studentar og 15-20 tilsette få tilgang på campus måndag.
Dei fleste studentane er frå teknisk-naturvitskapeleg fakultet, men det er også nokre mediestudentar, musikkstudentar frå utøvande kunstfag og nokre stipendiatar på Det helsevitskapeleg fakultetet.
Politihøgskulen
Politihøgskulen vil forbli stengt for all vanleg aktivitet også etter måndag 27. april, får Khrono opplyst.
Likevel vurderer dei fortløpande situasjonen, spesielt for avgangskullet.
— Vi vurderer fortløpande, for alle studiestadar, om vi kan gjennomføre praktisk operativ aktivitet for den delen av avgangskullet som ikkje har gjennomført dette emnet, skriv rektor Nina Skarpenes i ein e-post. Og legg til:
— Enkelte tilsette, som har særleg behov for å vere på arbeidsplassen, kan få moglegheit til det etter avtale med næraste leiar.
Ved Høgskulen i Volda er det om lag tjue studentar som får kome tilbake på måndag, opplyser rektor Johann Roppen til Khrono.
Dette er studentar innan mediefag og kulturfag.
— Tilsette kjem i lita grad attende. Desse studentane skal ikkje få noko rettleiing på høgskulen, den skjer digitalt for alle. Det er snakk om at dei skal få tilgang til utstyr dei kjenner frå før, seier Roppen.
Han opplyser at høgskuleleiinga har vore i kontakt med kommunelegen i Volda i samband med den første opninga.
— No er talet på smitta i Volda null, seier Roppen.
Rektor ved Høgskulen i Volda, Johann Roppen, opplyser at smitta i Volda no er null.Øystein Torheim
Universitetet i Søraust-Noreg
Om lag 150 studentar fordelt på Universitetet i Søraust-Noreg (USN) sine åtte campusar får kome tilbake på måndag, får Khrono opplyst.
Studentane det er snakk om er dei som er avhengige av tilgang til fasilitetar på ein av campusane for å avslutte utdanninga si våren 2020.
— Av våre 1900 tilsette er det til dagleg gjennomsnittleg ca. 150 tilsette til saman på våre åtte campus som er tilstades på campus pga. arbeidsoppgåvene sin art. Vi trur ikkje talet vil endre seg som følgje av den delvise opninga. Talet blir monitorert to gonger per veke, skriv rektor Petter Aasen i ein e-post.
Nord universitet
Etter å ha bede fakulteta ved Nord universitet om å kome med konkrete tilbakemeldingar på kva slags type aktivitetar det kan vere aktuelt å prioritere, så har universitetet konkludert med at det er snakk om kring 125 studentar og kring 60 fagleg tilsette som vil kunne vende tilbake måndag.
Det er studentar i all hovudsak knytt til Fakultetet for biovitskap og akvakultur, samt kunst- og kulturfaga, opplyser kommunikasjonssjef Andreas Førde.
— Det er søkt om løyve frå Helsedirektoratet for ei studentgruppe kor det er utfordrande å overhalde smittevernråda. Dei tilsette som må vere på jobb vil få ei rolle med oppfølging av desse studentane dersom dei får innvilga løyve til å vere på campus, skriv Førde i ein e-post.
(Saka er oppdatert 27.04 kl. 10.26 med tal frå Universitetet i Bergen og NTNU på kor mange studentar som har løyve til å vere på campus frå måndag av.)
Britiske universiteter må bruke rundt 5,6 milliarder pund, rundt 73 milliarder kroner etter dagens kurs, for å få forskningslaboratoriene sine tilbake i full drift.
I en ny rapport fra National Audit Office (NAO)pekes det blant annet på en ubalanse i investeringene, ved at det stadig bygges nye laboratorier, samtidig som vedlikeholdet av eksisterende forskningsfasiliteter henger etter. Samtidig anslås det nå at det vil koste rundt 73 milliarder kroner å bringe alle universitetseide forskningsfasiliteter tilbake til full drift.
Totalt anslås det at den britiske universitetssektoren bruker mellom 20 og 25 milliarder kroner årlig på forskningsinfrastruktur. Av dette går rundt 10 milliarder kroner til vedlikehold.
NAO-rapporten viser at universiteter fortsatt bygger nye laboratorier, selv om tilstanden til eksisterende bygg forverres. I noen tilfeller har bygg også måttet stenges på grunn av helse- og sikkerhetsrisiko, blant annet knyttet til asbest.
Britiske universiteter, her representert ved Oxford University, sliter med et gigantisk vedlikeholdsetterslep.Hilde Kristin Strand
Med støtte fra Regnskap Norge skal forskere fra Oxford undersøke hvordan regnskapsforetak tilpasser seg kunstig intelligens og arbeider med kompetanseutvikling blant ansatte.
— Regnskapsbransjen er både teknologi- og kompetansetung, og stiller krav til løpende kompetanseutvikling for å opprettholde statsautorisasjon. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av å sikre et godt grunnlag for kompetansepåfyll. I en tid med økt bruk av kunstig intelligens er det særlig viktig å forstå hvordan teknologien kan anvendes på en klok og effektiv måte, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
Prosjektet vil tilhøre University of Oxford sitt senter for Skills, Knowledge, and Organisational Performance (SKOPE) og ledes av Olav Schewe, som er økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford.
— Jeg ser frem til å undersøke hva som faktisk driver vellykket læring og tilpasning i bransjen, sier Schewe.
Fra venstre: Robert Klassen, professor ved universitetet i Oxford, Olav Schewe, økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford, og Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge.University of Oxford, Department of Education
De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.
Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.
Berit Kolberg Rossine har hatt ansvaret for kommunikasjon ved Universitetet i Oslo de siste sju årene.Mats Arnesen
– Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.
Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.
Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.
– PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.
Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.
Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.
Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene.Hilde Kristin Strand
Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.
«Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.
«Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet.Tor Farstad
– Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.
Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.
Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.
Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.
Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.
Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.
Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.
Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.
Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.
Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives.Jørgen Svarstad
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.
Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.
I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:
— Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.
Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».
Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».
Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.
Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.
«Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.
– Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.
– Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.
Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.
Nylige artikler
— Ein skal ikkje gå i gang om ein ikkje er motivert
Stø kurs inn i fremtiden
Kunnskapsløshet om doktorgrader
Sykestipendet handler om å slette gjeld — ikke gi mer støtte
Her er fråfallet dobbelt så høgt hos mannlege sjukepleiestudentar
Mest leste artikler
Klart best kvalifisert, ifølgje fagekspertane. Vraka til fordel for intern kandidat
10 av 13 som mister jobben her er kvinner: — Mange er overrasket
Professoren som hjelper akademikere ut av konfliktområder på fritiden
Fire universiteter sier nei til forlag: — Tiden er kommet for å sette ned foten
Sensor reagerte på «uvanlig utsmykket og sterkt polert» språk