NTNU med stor aktivitet på koronastengte campuser

Statistikk fra NTNUs adgangskontrollsystem viser at det har vært mye aktivitet på flere av NTNUs studiesteder i Trondheim den siste måneden til tross for smittevernbestemmelser og koronapandemi.

Der flere andre universiteter og høgskoler har stengt dører for ansatte og studenter, slik at adgangskortene deres ikke fungerer, har NTNU i praksis vært «søndagsåpent» for de med adgangskort og kode.

Ifølge en melding på universitetets intranettsider har aktiviteten etter nedstenging 12.mars vært høyere enn ønsket: «I tiden som fulgte så vi derimot at det var mer trafikk i byggene enn det vi ønsket for å kunne ivareta smittevern», heter det.

Nytt system

NTNUs seksjon for teknisk drift har derfor utviklet adgangssystemet til å få presise tall på hvor mange som går inn i de enkelte byggene. Og på onsdag, 22.april, var det for eksempel samlet over 1300 personer inne på NTNUs ulike studiesteder i Trondheim og Ålesund. Og dette til tross for at all undervisning ut vårsemesteret 2020 skal skje digitalt, ansatte oppfordres til hjemmekontor og universitetets føringer tilsier at flest mulig bør holde seg hjemme.

— Vi mener å ha oversikt og kontroll over situasjonen, sier organisasjonsdirektør Ida Munkeby via e-post.

Khrono har tidligere avslørt at det har vært ulik praksis ved de enkelte universitetene og høgskolene om hvor streng adgangskontroll man har praktisert under koronapandemien. NTNU var den gang ikke en del av oversikten.

• Les også: Ulik praksis for stenging

Toppet seg 22.april

Tallene Khrono har fått tilgang til viser at det har vært aktivitet både ved campus Kalvsinnet, Valgrinda, Olavskvartalet, Vitenskapsmuseet, Adolf Øyen-bygget, Øya helsehus, Tungasletta og Dragvoll, i tillegg til et mindre adgangskontrollanlegg i MTFS på Øya. Den siste uken har det for eksempel vært 108 personer på campus Kalvskinnet i Trondheim.

Stengt eller ikke stengt?

Ulik praksis ved tilgang til campus

Men campus Gløshaugen, der også NTNUs øverste ledelse og administrasjon holder til, skiller seg ut, med mye høyere tall enn resten.

Mellom 25. mars og 22. april har det, hvis man ser bort fra helger og påskeuken, daglig vært mellom 616 og 765 personer tilstede på Gløshaugen, hvor også NTNUs hovedbygg ligger. Både studenter, ansatte og eksterne er med i dette tallet, men ansatte er registrert flest ganger.

Rett før campus stengte var det 4500 personer som brukte kort for å komme seg inn her mellom klokken 07.00 og 20.00.

Kurven har steget

Kurven har også steget litt utover i denne perioden, med en foreløpig rekord onsdag 22. april da 765 personer var registrert inne på Gløshaugen.

Tilsvarende tall har vært mellom 88 og 135 personer tilstede på campus Dragvoll.

På alle NTNUs studiesteder i Trondheim, samt campus Ålesund var det 22. april tilsammen 1319 personer registrert i systemet, viser tallene.

De fakultetene som i dag er lokalisert ved NTNU Gløshaugen, er:

• Arkitektur og billedkunst (fire av fem institutter)
• Informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk
• Ingeniørvitenskap og teknologi (seks av ti institutter)
• Naturvitenskap og teknologi
• Institutt for økonomi- og teknologiledelse

I tillegg har NTNUs øverste ledelse og sentrale administrasjon kontorer her, samt blant annet studieadministrasjonen og deler av universitetsbiblioteket. Ifølge Munkeby har rektoratet og ledelsen hatt hjemmekontor siden 12.mars.

Flere på campus

Direktør for NTNUs campusservice, Kjetil Mjøsund, opplyser at før koronaviruset, under normal drift, hadde Gløshaugen mellom 10.000-15.000 personer innom i løpet av et døgn.

— Syns du 765 personer er mye nå med alle koronatiltakene?

— Ja, jeg ser at antallet har økt de siste dagene. Da regjeringen sendte signaler om at de delvis myknet opp restriksjonene, bidro det nok til at noen har oppfattet at samfunnet er på vei tilbake til en normalsituasjon, sier han.

Men en slik oppsamling på campus som man nå ser, tror Mjøsund ikke var beredskapslovens intensjon.

— Vi er opptatt av analysegrunnlaget vi nå får med dette verktøyet, som gir oss mulighet til å kontinuerlig vurdere om det er nødvendig med innstramminger. Det er ikke ønskelig med økt aktivitet, sier han.

Munkeby: Vi har kontroll

Organisasjonsdirektør Ida Munkeby mener NTNU-ledelsen har kontroll over situasjonen, og at situasjonen blir diskutert flere ganger i uken.

— Vi registrerer at tallene har gått noe opp etter påske. Noe av dette skyldes ansatte og studenter som har vært innom og hentet utstyr til hjemmekontoret da det ble klart at denne situasjonen blir langvarig. Noe skyldes sannsynligvis også faglærere som forbereder at masterstudenter og andre skal tilbake til campus for å avslutte oppgaver fra og med 27. april, i tråd med de nye retningslinjene vi fikk fra regjeringen 7. april, sier Munkeby i en e-post sendt via kommunikasjonsdirektør Siv Anniken Røv.

Ifølge e-posten satte NTNU sentral beredskap i forbindelse med koronasituasjonen 27 januar.

— Vi har jobbet systematisk, og etter beste evne, med å håndtere en krevende situasjon, svarer organisasjonsdirektør Munkeby.

Sentral beredskapsledelse besluttet 12. mars å sende hjem alle studenter og ansatte, med unntak av ansatte som ivaretar virksomhetskritiske funksjoner.

— Vi har opprettholdt pågående vedlikeholdsarbeid på campus for å bidra til aktivitet i håndverksbransjen i en usikker tid, og i tillegg sikret arealer til undervisning og faglig samling. Det foregår også noe ekstern FoU-aktivitet. Smittevernregimet ligger til grunn og er en forutsetning for all aktivitet, ifølge Munkeby.

Analysesystemet som har fanget opp aktiviteten inn på de ulike studiestedene har blitt utviklet i løpet av de siste ukene.

Seksjon for teknisk drift satte dørene i «søndagsmodus», og ansatte og studenter måbruke kort og kode for å komme inn i byggene. Da dette ikke ga ønsket effekt satte man i gang et utviklingsarbeid. I løpet av en uke med intens jobbing, både dag og natt, var et nytt system på plass. Alt utarbeidet av egne medarbeidere, kommer det fram.

Systemet som ble utviklet henter nå ut passeringsdata fra NTNUs tre store adgangskontrollanlegg. Disse anleggene dekker Gløshaugen, Valgrinda, Olavskvartalet, Vitenskapsmuseet, øvrige bygg på Kalvskinnet, Adolf Øyen-bygget, Øya helsehus, Tungasletta og Dragvoll, i tillegg til et mindre adgangskontrollanlegg i MTFS på Øya. Det nye systemet prosesserer passeringsdataene for å generere statistikk over hvor mange unike personer som beveger seg på de ulike geografiske områdene per dag.

Mener det ikke går utover personvernet

NTNU opplyser om at denne innhentingen av data ikke har gått utover personvernet.«Dataene prosesseres kun på dataservere som er klassifisert for å håndtere fortrolig informasjon og med streng tilgangskontroll,» heter det.

Datasystemet som er utviklet vil ifølge intranett-meldingen fremover være et viktig grunnlag for beslutninger som skal tas når universitetet fra mandag 27.april skal åpne opp for mer aktivitet på NTNUs campus.

— Med dette systemet får vi oversikt over hvilke bygg det er mest aktivitet i. Flere studenter skal snart inn på campus. Da vil vi forsøke å styre «trafikken» for å unngå unødvendig ferdsel. De må kun være i de arealene de har behov for, sier Kjetil Mjøsund.

Dette kan de styre via sluser og lukkede dører, og de kan passe på at de har nødvendige hygienetiltak på plass, som antibac-stasjoner eller vaskestasjoner.

De aller fleste NTNUere har ikke vært på campus etter nedstengningen. Universitetet er landets største og har rundt 42.000 studenter og nær 8000 ansatte.