Debatt ● Holmøy, Wyller, Gulbrandsen, mfl.

Rektorkandidat må avklare om norsk fagspråk og ph.d.-kandidaters rettigheter

Som dekan mener Hanne Harbo at et norsk tidsskrift ikke er internasjonalt nok. Som rektorkandidat bør Hanne Harbo redegjøre for hva hennes syn på norsk fagspråk og norske vitenskapelige tidsskrifter vil bety for andre fakulteter, og for UiO sin rolle i norsk samfunnsdebatt.

Hanne Flinstad Harbo avbildet med Christine Meklenborg Nilsen, Bjørn Stensaker og Morten Dæhlen.
Hanne Harbo (nede t.v.) stiller som rektorkandidat ved UiO sammen med et team bestående av Christine Meklenborg Nilsen, Morten Dæhlen og Bjørn Stensaker.
Skrevet av: Trygve Holmøy, Torgeir Bruun Wyller, Pål Gulbrandsen, Espen Dietrichs, Tom Øresland, Reidun Førde, Sigurd Høye, Johanna Henny Wagnerberger og Marianne Natvik
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Hanne Harbo vil bli rektor ved Universitetet i Oslo. Som dekan ved Det medisinske fakultet er hun i dag ansvarlig for at ph.d.-kandidater ikke får vurdert sin doktorgradsavhandling, dersom en eller flere av artiklene har vært publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening (TDNLF). Dette rammer norsk fagspråk og enkeltmennesker, og er relevant for hennes kandidatur som rektor.

Mens akademisk publisering trues av kommersielle røvertidsskrifter, kjemper Det medisinske fakultet ved UiO en ensom kamp mot et tidsskrift med røtter fra 1881, med fagfellevurdering av internasjonalt anerkjente fageksperter, som leses av de fleste norske leger, og som oversettes til engelsk og indekseres i databaser som gjør artiklene tilgjengelige internasjonalt.

En av de som er rammet av denne praksisen er Matilde Risopatron Berg. Hennes forskning har avdekket betydningsfulle forskjeller i hvordan norske sykehus følger opp kvinner som får skader i analsfinkteren. Alle mener at slik forskning bør gjøres kjent for norsk fagmiljø og norske beslutningstakere. De fleste er antagelig også enige i at Tidsskriftet er bedre egnet til dette enn aktuelle utenlandske tidsskrifter.

Her stopper imidlertid enigheten. Mens de fleste mener at forskningens kvalitet må vurderes ut fra kriterier som originalitet, metode og relevans, mener dekanatet Det medisinske fakultet ved UiO at TDNLF som publiseringskanal gjør forskningen så provinsiell at den ikke engang kan vurderes for en doktorgrad.

Dersom Hanne Harbo blir rektor vil hennes syn på norsk fagspråk og norske publiseringskanaler bli viktig for hele UiO. Harbo har i Khrono forklart at hun erkjenner at TDNLF er en anerkjent vitenskapelig publiseringskanal, men syns ikke det er «internasjonalt» nok fordi fagfellene og de fleste leserne er norske.

Det er vanskelig å forstå hvordan Harbos synspunkter går sammen med UiOs uttalte ambisjon om å fremme parallellspråklighet og norsk som hovedspråk. TDNLF er en fanebærer for norsk medisinsk fagspråk. Som rektorkandidat bør hun redegjøre for hva hennes syn på norsk fagspråk og norske vitenskapelige tidsskrifter vil bety for andre fakulteter, og for UiO sin rolle i norsk samfunnsdebatt.

Det er vanskelig å forstå hvordan Harbos synspunkter går sammen med UiOs uttalte ambisjon om å fremme parallellspråklighet og norsk som hovedspråk.

Matilde Risopatron Bergs sak, som dessverre ikke er enestående, reiser også viktige spørsmål om ph.d.-stipendiaters rettigheter. Verken ph.d.-kandidatene eller deres veiledere kunne forventes å kjenne til praksisen. «Sedvanen» med å ekskludere Tidsskriftet er ikke nedfelt skriftlig, den følger ikke logisk av regelverket og den strider mot UiO sine språkpolitiske retningslinjer. En av våre ph.d.-kandidater i 2018 fikk godkjent en avhandling med en artikkel i TDNLF. 

Alt tyder på at Risopatron Berg og veilederne handlet i god tro. Risopatron Berg kan endog fortelle at hun på fakultetets kurs for ph.d.-kandidater i 2017 fikk vite at det var OK med en artikkel i Tidsskriftet, dersom den ble oversatt til engelsk. Verken dekanatet eller klagenemnda for studentsaker har bestridt dette, eller vist interesse for å finne ut om hun og andre ph.d.-kandidater ble villedet.

Noen prinsipper er viktigere enn enkeltmennesker. Å ekskludere TDNLF er definitivt ikke blant disse. Det er faktisk ikke noe prinsipp i det hele tatt, men en tvilsom sedvane som skader norsk akademisk medisin og etterlater overkjørte enkeltmennesker. Det bør en rektorkandidat styre unna.

 Skrevet av:

Trygve Holmøy, Torgeir Bruun Wyller, Pål Gulbrandsen, Espen Dietrichs, Tom Øresland, Reidun Førde, Sigurd Høye, Johanna Henny Wagnerberger, Marianne Natvik

Professorer, professor emerita, førsteamanuensis og PhD-stipendiater ved Det medisinske fakultet, UiO

Tom Øresland er også forskerombud for Institutt for klinisk medisin og biveileder for Matilde Risopatron Berg

sigurd høye trygve holmøy rektorvalg uio rektorvalg reidun førde pål gulbrandsen norsk fagspråk meninger marianne natvik johanna henny wagnerberger hanne flinstad harbo espen dietrichs det medisinske fakultet debatt torgeir bruun wyller tidsskrift for den norske legeforening universitetet i oslo tom øresland
Siste fra forsiden:
Powered by Labrador CMS