Debatt ● karl øyvind jordell
Rektor Whittaker er ikke så hjelpeløs som hun gir inntrykk av
— Med basis i sine posisjoner har Sunniva Whittaker større muligheter enn noen andre til å øve innflytelse som sikrer studentenes rettssikkerhet i fuskesaker.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Rektor Whittakers tilsvar 9.12. til mitt innlegg 8.12. har fått den besynderlige tittelen «Vi har ingen innflytelse over Felles klagenemnd». Jeg må derfor få klargjøre at jeg ikke har trodd eller skrevet at UiA har slik innflytelse, hva angår nemndas avgjørelser.
Av teksten fremgår det at det dreier seg om innflytelse på saksbehandlingstiden. Her overdriver Whittaker sin hjelpeløshet, selv om hun ikke kunne gjøre noe med tidsbruken i høst.
Hun har, både som rektor ved UiA og som styreleder for Universitets- og høyskolerådet, hatt betydelige muligheter, gjennom et halvt år, for å initiere endringer på minst to av de områder jeg har stilt spørsmål om, hvorav det ene dreier seg om tempo:
«Hvilke steg er tatt, ved UiA og/eller i Universitets- og høgskolerådet, for at ankesaker om fusk heretter kan bli behandlet før neste semester starter?»
Og hun har hatt alle muligheter til å ta steg på et annet sentralt område, jfr følgende spørsmål, som heller ikke er besvart:
«Har rektor, eventuelt som leder av Universitets- og høgskolerådet, tatt steg for å innføre advarsel som en mulig reaksjonsform?»
Hun har også hatt muligheter til å harmonisere regler for selvplagiering. Her er hennes argumentasjon svært uklar. Hun sier at det er feil når jeg anfører at «reglene ved UiA sier nemlig at såkalt selvplagiat er fusk; andre universiteter har regler som sier at det kan være fusk». Min feil skal skyldes at «flere andre universiteter har regler om selvplagiat som er tilsvarende UiA sine regler».
Men jeg har ikke redegjort for reglene ved alle universiteter; mitt poeng var at UiA har strengere regler enn noen eller mange andre; UiAs regler binder klagenemndene.
I tillegg til at Whittaker altså gjengir meg feil, er det også slik at det ikke gir mening når hun skriver at «Klagenemnda vurderer selvsagt i hvert enkelt tilfelle om studentens handling er fusk». Nei, Klagenemnda ved UiA må, slik reglene er utformet, legge til grunn at selvplagiat er fusk. Jeg gjentar mitt spørsmål på dette punkt:
«Har rektor tatt steg for å endre reglene ved UiA?» Det er ikke noe skikkelig svar at hun avslutningsvis skriver: «… reglene bør være mest mulig like på tvers av institusjonene. Jeg håper diskusjonen i kjølvannet av denne fuskesaken kan bidra til en harmonisering». Rektor er i en maktposisjon som gir grunnlag for mer enn å håpe – nemlig handle.
Jeg har også stilt to andre spørsmål. For å svare på de første av disse må Whittaker se bort fra UiAs forståelsesmåte, og vurdere det i et bredere perspektiv: «Anser rektor et overlapp på under 4 prosent som å være fusk, gitt at formålet for bestemmelsen er å forhindre dobbel uttelling?»
Mitt poeng var at UiA har strengere regler enn noen eller mange andre; UiAs regler binder klagenemndene.
Karl Øyvind Jordell, professor emeritus (Universitetet i Oslo)
Det andre spørsmålet har sitt utgangspunkt i en deloppgave der besvarelsen er på under 500 ord, og der kandidaten har gjengitt 187 ord fra en kilde uten å markere det i teksten. Men hun har oppgitt kilden i litteraturlista: «Tror rektor at studenter som har til hensikt å fuske, oppgir hvilken kilde de har brukt, slik at denne glippen utvilsomt er fusk?»
I dette siste spørsmålet står vi antagelig overfor at en lite skjønnsom bruk av regler for kildehenvisning har medført beskyldninger om fusk. I en større skriftlig fremstilling, for eksempel den besvarelsen som skal utgjøre 50 prosent av karakteren, er det viktig at det klart fremgår hva som er kandidatens bidrag, og hva som er hentet fra andre kilder.
Men i en liten deloppgave vil det som oftest være tale om et snevert spørsmål som har et avgrenset svar. Da må det være tilstrekkelig at man oppgir kilden, uten å markere nøyaktig hvilken del av besvarelsen som språklig sett ligger nærmest læreboka (eller annen kilde).
På ett av mine spørsmål foreligger det et svar. Whittaker skriver:
«Det stemmer at studenten opprinnelig fikk beskjed om at hun ville bli to år forsinket på grunn av omlegging av studieplanen. Fakultetet har gjort en ny vurdering av dette, og studenten har senere fått informasjon om at hun trolig vil kunne fullføre gjenstående deler av studiet på ett år.»
Dette avstedkommer et oppfølgingsspørsmål: Hvor trolig? Og vil det kunne skje med vanlig arbeidsinnsats?
Mot slutten kommer Whittaker med et utsagn som fremtrer som en underlig kombinasjon av besvergelse og syndserkjennelse:
«Som rektor ved UiA er jeg opptatt av at studenter skal bli behandlet på ordentlig og rettferdig måte og UiA har iverksatt en rekke tiltak og samarbeidet med studentene våre om enda bedre informasjon om fusk.»
Når man skreller vekk besvergelsen, står man igjen med en innrømmelse av at informasjonen om fusk ikke har vært god nok, da man i vår avholdt en eksamen som raskt var blitt endret fra vanlig eksamen til hjemmeeksamen. Burde ikke dette få konsekvenser for saken?
Avslutningsvis: Rektor Whittaker skriver: «… både [studentene] og samfunnet ellers har en interesse av at det reageres mot studenter som fusker». Selvfølgelig. Men begge parter har også interesse av at reaksjoner skjer med utgangspunkt i et regelverk som er gjennomarbeidet, slik at de organer som behandler fuskesaker, ikke i utgangspunktet bindes til visse konklusjoner, og til sanksjoner som fremstår som uforholdsmessige.
Dette er særlig viktig i en situasjon der både undervisning og eksamen er sterkt påvirket av uvanlige forhold, nemlig en pandemi.
Med basis i sine posisjoner har Whittaker større muligheter enn noen andre til å øve innflytelse som sikrer studentenes rettssikkerhet i fuskesaker.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Nøttesteik — på godt og vondt
Distriktsløft krever mer enn flere studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut