Debatt ● karl øyvind jordell

Rektor Whittaker er ikke så hjelpeløs som hun gir inntrykk av

— Med basis i sine posisjoner har Sunniva Whittaker større muligheter enn noen andre til å øve innflytelse som sikrer studentenes rettssikkerhet i fuskesaker.

UiA-rektor og styreleder i Universitets- og høgskolerådet Sunniva Whittaker på HVL-konferansen i Bergen tidligere i år
Karl Øyvind Jordell
Professor emeritus Karl Øyvind Jordell
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Rektor Whittakers tilsvar 9.12. til mitt innlegg 8.12. har fått den besynderlige tittelen «Vi har ingen innflytelse over Felles klagenemnd». Jeg må derfor få klargjøre at jeg ikke har trodd eller skrevet at UiA har slik innflytelse, hva angår nemndas avgjørelser.

Av teksten fremgår det at det dreier seg om innflytelse på saksbehandlingstiden. Her overdriver Whittaker sin hjelpeløshet, selv om hun ikke kunne gjøre noe med tidsbruken i høst.

Hun har, både som rektor ved UiA og som styreleder for Universitets- og høyskolerådet, hatt betydelige muligheter, gjennom et halvt år, for å initiere endringer på minst to av de områder jeg har stilt spørsmål om, hvorav det ene dreier seg om tempo:

«Hvilke steg er tatt, ved UiA og/eller i Universitets- og høgskolerådet, for at ankesaker om fusk heretter kan bli behandlet før neste semester starter?»

Og hun har hatt alle muligheter til å ta steg på et annet sentralt område, jfr følgende spørsmål, som heller ikke er besvart:

«Har rektor, eventuelt som leder av Universitets- og høgskolerådet, tatt steg for å innføre advarsel som en mulig reaksjonsform?»

Hun har også hatt muligheter til å harmonisere regler for selvplagiering. Her er hennes argumentasjon svært uklar. Hun sier at det er feil når jeg anfører at «reglene ved UiA sier nemlig at såkalt selvplagiat er fusk; andre universiteter har regler som sier at det kan være fusk». Min feil skal skyldes at «flere andre universiteter har regler om selvplagiat som er tilsvarende UiA sine regler».

Men jeg har ikke redegjort for reglene ved alle universiteter; mitt poeng var at UiA har strengere regler enn noen eller mange andre; UiAs regler binder klagenemndene.

I tillegg til at Whittaker altså gjengir meg feil, er det også slik at det ikke gir mening når hun skriver at «Klagenemnda vurderer selvsagt i hvert enkelt tilfelle om studentens handling er fusk». Nei, Klagenemnda ved UiA må, slik reglene er utformet, legge til grunn at selvplagiat er fusk. Jeg gjentar mitt spørsmål på dette punkt:

«Har rektor tatt steg for å endre reglene ved UiA?» Det er ikke noe skikkelig svar at hun avslutningsvis skriver: «… reglene bør være mest mulig like på tvers av institusjonene. Jeg håper diskusjonen i kjølvannet av denne fuskesaken kan bidra til en harmonisering». Rektor er i en maktposisjon som gir grunnlag for mer enn å håpe – nemlig handle.

Jeg har også stilt to andre spørsmål. For å svare på de første av disse må Whittaker se bort fra UiAs forståelsesmåte, og vurdere det i et bredere perspektiv: «Anser rektor et overlapp på under 4 prosent som å være fusk, gitt at formålet for bestemmelsen er å forhindre dobbel uttelling?»

Mitt poeng var at UiA har strengere regler enn noen eller mange andre; UiAs regler binder klagenemndene.

Karl Øyvind Jordell, professor emeritus (Universitetet i Oslo)

Det andre spørsmålet har sitt utgangspunkt i en deloppgave der besvarelsen er på under 500 ord, og der kandidaten har gjengitt 187 ord fra en kilde uten å markere det i teksten. Men hun har oppgitt kilden i litteraturlista: «Tror rektor at studenter som har til hensikt å fuske, oppgir hvilken kilde de har brukt, slik at denne glippen utvilsomt er fusk?»

Nyeste artikler

Mest lest

I dette siste spørsmålet står vi antagelig overfor at en lite skjønnsom bruk av regler for kildehenvisning har medført beskyldninger om fusk. I en større skriftlig fremstilling, for eksempel den besvarelsen som skal utgjøre 50 prosent av karakteren, er det viktig at det klart fremgår hva som er kandidatens bidrag, og hva som er hentet fra andre kilder.

Men i en liten deloppgave vil det som oftest være tale om et snevert spørsmål som har et avgrenset svar. Da må det være tilstrekkelig at man oppgir kilden, uten å markere nøyaktig hvilken del av besvarelsen som språklig sett ligger nærmest læreboka (eller annen kilde).

På ett av mine spørsmål foreligger det et svar. Whittaker skriver:

«Det stemmer at studenten opprinnelig fikk beskjed om at hun ville bli to år forsinket på grunn av omlegging av studieplanen. Fakultetet har gjort en ny vurdering av dette, og studenten har senere fått informasjon om at hun trolig vil kunne fullføre gjenstående deler av studiet på ett år.»

Dette avstedkommer et oppfølgingsspørsmål: Hvor trolig? Og vil det kunne skje med vanlig arbeidsinnsats?

Mot slutten kommer Whittaker med et utsagn som fremtrer som en underlig kombinasjon av besvergelse og syndserkjennelse:

«Som rektor ved UiA er jeg opptatt av at studenter skal bli behandlet på ordentlig og rettferdig måte og UiA har iverksatt en rekke tiltak og samarbeidet med studentene våre om enda bedre informasjon om fusk.»

Når man skreller vekk besvergelsen, står man igjen med en innrømmelse av at informasjonen om fusk ikke har vært god nok, da man i vår avholdt en eksamen som raskt var blitt endret fra vanlig eksamen til hjemmeeksamen. Burde ikke dette få konsekvenser for saken?

Avslutningsvis: Rektor Whittaker skriver: «… både [studentene] og samfunnet ellers har en interesse av at det reageres mot studenter som fusker». Selvfølgelig. Men begge parter har også interesse av at reaksjoner skjer med utgangspunkt i et regelverk som er gjennomarbeidet, slik at de organer som behandler fuskesaker, ikke i utgangspunktet bindes til visse konklusjoner, og til sanksjoner som fremstår som uforholdsmessige.

Dette er særlig viktig i en situasjon der både undervisning og eksamen er sterkt påvirket av uvanlige forhold, nemlig en pandemi.

Med basis i sine posisjoner har Whittaker større muligheter enn noen andre til å øve innflytelse som sikrer studentenes rettssikkerhet i fuskesaker.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

karl øyvind jordell karina roksvåg skjold felles klagenemnd eksamensfusk debatt selvplagiering universitetet i agder sunniva whittaker meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS