plagieringssaken
Reagerer på at studenter utestenges før klagesak er ferdig behandlet
Klager på utestengelse burde avgjøres før studiestart. Klarer man ikke det bør studenten slippe til på studier fram til klagesak er avgjort, mener professor.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Sykepleierstudent Karina Roksvåg Skjold (21) tok opp en eksamen for å forbedre en tidligere karakter. Hun leverte en oppgave med 194 av 5000 ord kopiert fra hennes tidligere eksamensoppgave.
Nå er hun utestengt fra studiet ved Universitetet i Agder (UiA) fram til høsten 2022 — et helt studieår.
Agderposten omtalte saken først.
Flere forhold bak vedtaket
Klagenemnda ved Universitetet i Agder skal også ha lagt vekt på to andre referansefeil i eksamensoppgaven. Studenten skal ha skrevet at hun hadde brukt kildene i oppgaven, men ikke gjort det på en slik måte som oppfyller universitetets krav til kildehenvisninger.
Nå får også Skjold støtte fra flere hold. Advokaten til Skjold uttaler til Agderposten at de ikke ser særlig hensikt i å klage, da saksbehandlingstiden for klagesaker for tiden er meget lang, og man kanskje ikke får svar før bortimot ett semester har gått, og realiteten er at studenten uansett blir ett år forsinket i sine studier.
— Klagesaker må avgjøres før studiestart
En av de som har eragert på vedtaket fra Universitetet i Agder i denne saken, er professor emeritus Karl Øyvind Jordell ved universitetet i Oslo. Han er opptatt av studentenes rettssikkerhet i slike saker.
— Klagesaker i slike saker må avgjøres før studiestart, understreker Jordell i et innlegg publisert i Agderposten og Khrono.
Han poengterer også at når straffen blir utestengelse fra studier må ankesaken avgjøres før studiestart.
— Hvis man ikke makter dette, må man la studenten fortsette sine studier, med det forbehold at hen kan bli utestengt, skriver Jordell.
Det er Felles klagenemnd som behandler klager på enkeltvedtak fattet etter flere paragrafer universitets- og høgskoleloven. Sakene som behandles omfatter annullering av eksamener m.m., bortvisning, og utestenging på grunn av dokumentfalsk, fusk, uskikkethet eller merknader på politiattest, skriver unit på sine nettsider.
Her skriver de også at Felles klagenemnd også behandler klager på utdanningsinstitusjonenes avgjørelser om innsyn.
Felles klagenemnd fatter endelige vedtak, og avgjørelsene vil derfor kunne være retningsgivende for de vurderinger som klagenemnda ved hver enkel institusjon gjør i tilsvarende saker.
Trekker fram sak fra Universitetet i Oslo
I en annen kommentar på Khrono sin originale sak, trekker professor emeritus Karl Øyvind Jordell fram at flere medier, deriblant Utdanningsytt.no, viser til en avgjørelse i en liknende sak fra Universitetet i Oslo ved Oslo byfogdembete, hvor studenten ikke nådde fram med sin klage. I april konkluderte Oslo byfogdembete at gjenbruk av egen tekst fra tidligere eksamensoppgaver er fusk når det ikke oppgis som kilde på en ny eksamen. Saken gjaldt en student på Universitetet i Oslo som hadde brukt 18 prosent av en tidligere eksamensbesvarelse da han tok et nytt fag.
— Det er imidlertid vesentlige ulikheter mellom de to sakene, mener professor emeritus Karl Øyvind Jordell. Han trekker fram følgende forhold:
- Ved UiO dreiet det seg om en meget erfaren student, med mastergrad i rettsvitenskap. Ved UiA er det tale om en sykepleiestudent i sitt annet år.
- Ved UiO var det tale om en eksamen over fire dager; ved UiA en eksamen over fem timer.
- Graden av overlapping mellom de to besvarelsene var ved UiO omstridt, men det er oppgitt 18 prosent. Ved UiA er det tilsvarende tallet 3,9 prosent.
Jordell understreker at dersom UiA har lagt kjennelsen relatert til UiO til grunn for sin avgjørelse, fremtrer det som lite skjønnsomt.
Burde fått advarsel ikke bli utestengt
Det har kommet mange kommentarer til saken på facebook. Blant de som har kommet med innspill om saken er Brit Helle Aarskog. I en kommentar på facebook skriver hun:
— Absolutt urimelig og det er på tide at overordnet myndighet gransker slike prosesser som resulterer i en dom på 1 års utestenging for gjenbruk av 194 ord fra egen tekst av en total på 5 000 ord i en eksamenssituasjon.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Hun trekker fram at gjenbruk av tekst er ikke uvanlig i publikasjoner.
— Dersom man følger en serie publikasjoner fra samme forfattere, vil man kunne finne gjenbruk av hele avsnitt uten henvisning til tidligere publikasjoner, skriver Aarskog.
Hun trekker fram formuleringer fra Forskerportalen i Danmark, og utifra deres vurderinger ville en tilstrekkelig sanksjon overfor en student i en eksamenssituasjon hadde vært en skriftlig melding om at gjenbruk av 194 ord var avdekket og at: "Selvplagiat kan være i strid med ansvarlig forskningspraksis, men ikke være uredelighed"
Det heter videre i den danske portalen:
«UVVUs efterfølger Uredelighedsnævnet kan derimod ikke beskæftige sig med selvplagiatsager. Det skyldes, at § 3 definerer uredelighed som omfattende bl.a. ”plagiering”, hvilket igen defineres som ”Tilegnelse af andres ideer, processer, resultater, tekst eller særlige begreber uden retmæssig kreditering”. At selvplagiat højst kan stride mod ansvarlig forskningspraksis, men ikke være udtryk for uredelighed, er bevidst understreget flere steder i forarbejderne til uredelighedsloven. Se nærmere forarbejderne til loven ..." (referanse til loven).»
