Debatt ● Henna Naustheller, Linda Geelmuyden Ringen og Camilla Midtbøen Røkke

Rekruttering til lærerutdanningene — hva fungerer?

Lærerutdanningene er i krise, heter det. Men med 234 søkere til 60 studieplasser, kjenner vi oss ikke igjen når det gjelder arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU). Hva gjør at studentene søker hos oss?

For å unngå tomme barnehager i fremtiden, må det rekrutteres bredere, mener kronikkforfatterne. — Studenter som velger å ta deltidsutdanningene må få støtte og tilrettelegging for å gjennomføre studiet.
Henna Naustheller
Universitetslektor i barnehagelærerutdanningen Henna Naustheller
Linda Geelmuyden Ringen
Universitetslektor i barnehagelærerutdanningen Linda Geelmuyden Ringen
Camilla Midtbøen Røkke
Universitetslektor i barnehagelærerutdanningen Camilla Midtbøen Røkke
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Lærerutdanningene er i krise. Årets søkertall for lærerutdanningene viser en nedgang på 21.9 %, ifølge Khrono 24.4.23. Det er behov for kvalifiserte lærere på skolene, men ungdom søker seg i mindre grad enn før til lærerutdanningene. Det har blitt skrevet mye om denne problematikken i år, og årsakene er nok komplekse. 

I Khrono 11.9.23 står det at 1 av 3 studieplasser til barnehagelærerutdanningene står tomme etter høstens studiestart. Kunnskapsminister Tonje Brenna skal utarbeide en strategi sammen med forsknings — og høyere utdanningsminister Sandra Borch for å undersøke hvorfor studentene svikter lærerutdanningene, og hvordan samfunnet kan motivere ungdom til å velge læreryrket i fremtiden. Dette gjelder også barnehagelærerutdanningen. Nylig ble det opprettet et utvalg som skal se nærmere på lærerutdanningene og styringen av disse.

Vi er tre universitetslektorer i pedagogikk som underviser på barnehagelærerutdanningen ved OsloMet. I høst har vi møtt nye studenter på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU), og vi kjenner oss ikke igjen i de lave søkertallene for barnehagelærerutdanningene. Dette studieåret var det 234 søkere til 60 studieplasser. 

I forbindelse med studiestart har vi gjennomført en anonym undersøkelse på nett, hvor 59 av 64 studenter svarte på spørsmål om hvorfor de har valgt dette studiet og studieprogrammet. I dette innlegget presenterer vi noen tanker basert på studentenes svar. 

Våre studenter har jobbet flere år i barnehage, og det kommer tydelig frem i svarene. Studentene er allerede glad i, og engasjert i yrket sitt, men savner mer faglig kompetanse. Flere av studentene jobber i dag som pedagogiske ledere med dispensasjon fra utdanningskravet, og ønsker derfor å ta utdanningen for å få formell utdannelse og fast jobb. 

Flere som jobber i barnehagen uten høyere formell utdanning har et ønske om å ta en slik utdanning. Vi mener at det potensiale for å rekruttere flere av disse ansatte til lærerutdanningen.

Naustheller, Ringen og Røkke

I tillegg er viktige motivasjonsfaktorer et ønske om å utgjøre en positiv forskjell i livet til barna, og bidra til en god barndom. Ytre faktorer som høyere lønn er også viktig. Dette kan indikere at flere som jobber i barnehagen uten høyere formell utdanning har et ønske om å ta en slik utdanning. Vi mener at det potensial for å rekruttere flere av disse ansatte til lærerutdanningen. 

Det er spesielt tre punkter som er avgjørende for valg av studieprogrammet. 

For det første melder mange om at noen de kjenner har anbefalt studiet. Dette kan være venner, familiemedlemmer eller en kollega i barnehagen. Kunnskap om ulike studieprogram og studietilbud er viktig, og her spiller utdanningsinstitusjonene en sentral rolle. 

Det andre studentene løfter frem er muligheten for å kombinere arbeid og studier. Det er uklart for oss om studentene velger en kombinasjon av studier og jobb av økonomiske hensyn, eller om valget av dette programmet handler om den tette relasjonen mellom undervisning og parallell arbeidserfaring. Dette betyr at studentene opparbeider seg teoretisk kunnskap på universitetet og øver på praktiske ferdigheter på eget arbeidssted, og helt fra starten av studiene er undervisningen rettet mot profesjonskunnskap. Balansen mellom studier og arbeid kan være en av årsakene til at de fleste studentene fullfører studiet på normert tid. 

Den tredje begrunnelsen er at studenter har hørt mye positivt om ABLU. Vi vet ikke hvem de har hørt dette fra, men det er grunn til å anta at kollegaer i barnehagen spiller en stor rolle her. Vi opplever at studiet har godt omdømme, og at studenter og fagfeltet oppfatter utdanningen som aktuell og interessant. 

Vi spurte studentene om hvilken støtte de får fra egen arbeidsgiver for å ta utdanningen. Med unntak av noen få, svarer samtlige at de opplever støtte for å ta utdanningen. Støtten kan være i form av psykologisk støtte ved å «heie frem» studentenes motivasjon om å gjennomføre utdanningen, praktisk tilrettelegging, og/ eller økonomisk støtte. 

Vi tenker at hvis vi skal øke rekrutteringen til lærerutdanningene, må dette skje i samarbeid med fagfeltet. Både utdanningsinstitusjonene og fagfeltet har et felles ansvar for at det blir utdannet kvalifiserte lærere. 

ABLU er en modell som finnes i barnehagelærerutdanningen. Det er ikke sikkert at den er overførbar til andre profesjonsutdanninger, men noen elementer kan være relevante. 

Det er ikke alle studenter som nødvendigvis kan ta en heltidsutdanning. Deltidsmodellene åpner opp for flere studentgrupper i ulike livssituasjoner. Disse studentene kan man rekruttere til slike studiemodeller. Tidligere praksiserfaring gjør at studentene kjenner til profesjonen, de er motiverte, og har realistiske forventninger til profesjonen. Dette medfører at de i større grad gjennomfører studiet på normert tid. 

Rekrutteringen til utdanningen er ikke bare utdanningsinstitusjonens ansvar. Utdanningsinstitusjonene og fagfeltet har slik vi ser det et felles ansvar for at det rekrutteres flere studenter til alle studiemodellene. Det må rekrutteres bredere. Studenter som velger å ta deltidsutdanningene må få støtte og tilrettelegging for å gjennomføre studiet. 

barnehage meninger lærerutdanning linda geelmuyden ringen henna naustheller fleksible utdanninger deltid debatt camilla midtbøen røkke barnehagelærerutdanningen oslomet rekruttering
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS