Debatt ● Margareth Eilifsen
Hvor er fremtidens superhelter?
Samtidig som barnehagelærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet fyller 75 år, faller søkertallene til dette viktige yrket. Hvordan kan vi rekruttere og inspirere kommende generasjoner av barnehagelærere?
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I år feirer barnehagelærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet i Bergen sitt 75-års jubileum, samtidig som det nasjonale forskningssenteret BarnKunne feirer fem år. Temaet for feiringen er barnehagelærerutdanningen i fortid, nåtid og fremtid.
Historien til barnehagelærerutdanningen er en reise gjennom tid og prøvelser. Fra den spede begynnelse, da barnehagearbeidet ble sett på som en marginalisert yrkesvei, til en tid der vi forstår dybden av barnehagelærerens rolle i å forme barns grunnlag for livslang læring og personlig utvikling. Den norske barnehagelærerutdanningen har kommet langt og blir omtalt som en av verdens beste lederutdanninger. Undersøkelser viser nemlig at barnehageledere scorer høyt på lederstil og evnen til å bygge god kultur blant sine ansatte.
Hvordan kan vi sikre de neste 75-årene med god rekruttering til barnehagelærerutdanningen? Før utdanningen ble etablert i Norge måtte studentene reise ut av landet for å kvalifisere seg til å lede barnehagene. De kom tilbake for å lede en institusjon til det beste for det enkelte barn, men også til det beste for samfunnet vårt lokalt og nasjonalt. For 75 år siden var det å gi barn en god, trygg og utviklende barndom avgjørende for barnets videre skolegang og livslang læring, for foreldre sin yrkesutøvelse, og det var av grunnleggende betydning for næring- og samfunnsutvikling.
Barnehager av høy kvalitet er ikke av mindre betydning i dag. Kvalifisert personell (les barnehagelærer/superhelt) er den viktigste faktoren for kvaliteten i barnehagen. Et lokalsamfunn som ikke kan drifte barnehager på grunn av manglende kompetanse er ikke veien å gå. I en tid hvor endringer skjer raskere enn noen gang, og samfunnets krav til kompetanse øker må vi sikre at barnehagelærere forblir fremtidens superhelter.
Det er en bekymringsfull nedgang i søkertall til barnehagelærerutdanninger i hele landet. I 2022 var det en nasjonal nedgang på over 25 prosent av førsteprioritet søkere. Denne våren har vi en nasjonal nedgang på 16 prosent. Årsaken til nedgangen er sammensatt og vi står ovenfor en kompleks utfordring, uten enkle løsninger. Det er flere faktorer som spiller inn, fra befolkningsvekst til endrede samfunnsstrukturer Vi må gjøre en felles innsats for å finne tiltak som kan motvirke nedgangen av søkere til barnehagelærerutdanningen.
Vi må kanskje starte å ta innover oss at det muligens ikke har noe med hvordan utdanningen eller utdanningssystemet ser på seg selv, men hvordan den blir forstått av ulike grupper av unge mennesker. En vei å starte er å utforske hvordan diskurser i media påvirker rekruttering og omdømmet til barnehagelæreryrket. Ofte blir negative historier om bemanning og sykefravær dominert, mens de positive aspektene skyggelagt. Det er på tide å utfordre mediene til å ta ansvar og fremheve utdanningens betydning og potensial, og få frem fortellingene om den beste lederutdanning for fremtidens helter!
Når, og i hvilken sammenheng, brukes begrepet barnehage? Hvilket språk er brukt for å rekruttere til utdanningen? Som Dag Ove Støland skriver i et debattinnlegg fra 2020 Hva skal til for å få media til å fokusere på viktige saker i barnehagesektoren? Og hva skal til for at media ser sitt ansvar for å snakke frem utdanningen?
Det er på tide å utfordre mediene til å ta ansvar og fremheve utdanningens betydning og potensial, og få frem fortellingene om den beste lederutdanning for fremtidens helter!
Margareth Eilifsen
En annen inngang er å se på ulike perspektiv rundt yrkesutøvelsen. Hvordan omtaler barnehagelærere seg selv i sosiale media? Det er enkelt å finne nyhetsoppslag om lav bemanning, høyt sykefravær, og et forvrengt bilde av hva som skjer i barnehagen. Vi må lete etter de gode fortellingene om verdens beste yrke. Hva gjør en nyutdannet barnehagelærer fornøyd med sitt yrkesvalg? Å tilby gode arbeidsvilkår og muligheter for etter- og videreutdanning innenfor barnehagens rammer, kan gjøre en betydelig forskjell.
Kunnskapsdepartementet sin nye kvalitetsstrategi satser på at alle som jobber i barnehagen skal få mulighet til å videreutvikle sin kompetanse. Men kan satsingen på at alle skal med på alt, ha forrang for teori og faglige begrunnelser? Dette utfordrer Fimreite og Bakken i denne artikkelen. Hva skal til for at barnehagelærere blir værende i yrket?
Data fra SSB viser at bare to av tre barnehagelærere jobber i barnehage etter 10 år. Det betyr at rundt 5 700 personer jobber i andre yrker og vel 1 900 ikke er sysselsatt i det hele tatt (Foss, 2022). Vi har altså godt over 7 600 barnehagelærere som velger å ikke jobbe i barnehagen, et barnehagefelt som skriker etter flere barnehagelærere, og en nasjonal kvalitetsstrategi som ønsker å øke pedagogtettheten i barnehagene fra 50 til 60 prosent.
Når vi feirer 75-årsjubileum for barnehagelærerutdanningen, bør vi se tilbake med stolthet på det som er oppnådd. Samtidig ser vi fremover med optimisme og ambisjon. Gode barnehager er grunnlaget for en sunn og blomstrende samfunnsutvikling nasjonalt, regionalt og lokalt. Gjennom å investere i barnehagelærerutdanningen og stadig tilpasse den til fremtidens behov, kan vi sikre at våre barn får en best mulig start på livet, og samfunnet får den sterke grunnmuren det trenger for å vokse videre.
