Debatt ● Ivar Fossberg Aulie
Bemanningssituasjonen i barnehagene må forbedres
Skal vi forbedre bemanningssituasjonen i både barnehagene og skolene våre, er vi avhengige av å mobilisere alle gode krefter, men også gjøre noe med de grunnleggende utfordringene — også i utdanningen.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I Dagsavisen kunne man nylig lese om utfordringene knyttet til rekruttering til barnehagene våre, og spesielt til barnehagelærerutdanningen. Det er svært alvorlig, og setter samtidig lys på en enorm utfordring vi har i de kommende årene, nemlig nok kompetent arbeidskraft. Dette krever at vi tenker godt igjennom hvordan vi best utnytter den arbeidskraften vi har, og samtidig sørger for nok rekruttering.
I artikkelen peker Pedagogstudentene på fire ulike tiltak, nemlig en integrert master, altså at det tilbys et femårig utdanningsløp, lønn etter utdanningsnivå, nedskriving av studielån og å justere studiestøtten til et høyere nivå for å støtte deltidsstudenter. Dette burde vurderes seriøst i programprosessene partiene har mot neste stortingsvalg. Det gjøres per i dag ikke nok.
Det finnes i tillegg noen andre tiltak som kan bedre situasjonen. Blant løsningene Høyre har presentert for å raskt kunne forbedre økonomien til norske studenter, er muligheten til å ta opp et ekstra lån. Dette vil være tilgjengelig for alle. Det burde likevel være mulig å holde flere tanker i hodet samtidig, for studentene er også en ressurs som kan hjelpe på situasjonen.
Mange studenter jobber allerede deltid i dag, og svært mange av disse jobber som vikarer i barnehager og skoler. Dette er svært positivt, og er en effektiv måte å benytte seg av de mange som allerede har opparbeidet seg kompetanse. Samtidig gir deltidsarbeidet verdifull erfaring som kommer til nytte når studentene er ferdige i utdanningen. Dette bør kunne kombineres med praksis i utdanningene, og her burde høyskolene og universitetene være åpne for å finne løsninger som gjør at aktuell erfaring blir belønnet også i studiene.
Det viktigste er likevel å gjøre det attraktivt å søke seg til studiene. Her spiller flere faktorer inn. For det første må de ansatte få en lønn som samsvarer med utdanningsnivået, slik Pedagogstudentene også trekker frem. Samtidig må det finnes muligheter for å tilegne seg ny kompetanse, og da også bli belønnet for dette. Det å ta kurs og videreutdanninger er en investering i egen kompetanse, og det er urimelig å ikke bli rettmessig kompensert for dette.
For mange er også progresjon i karrieren avgjørende, og dette kan sikres gjennom at det finnes et bredt utvalg arbeidsgivere å jobbe for. En variert barnehagesektor med ulike eiere og driftsformer bidrar til at ansatte kan spesialisere seg i måter å jobbe på, og også skifte til nye utfordringer når tiden er inne for det. Det er ikke bare rekruttering vi er avhengig av, men også å sikre at de som allerede jobber i barnehagene blir i yrket sitt.
Fremover kommer arbeidskraft til å være vår største mangel. Det gjør at vi må tenke smart rundt arbeidskraften vår, og sørge for at yrker som er avgjørende for samfunnet får god nok rekruttering. Innspillene fra Pedagogstudentene er en god start. Det er allikevel ingen tvil om at vi må jobbe på flere områder, og sørge for å benytte oss av den arbeidskraften vi har, som også inkluderer en stor gruppe studenter med overskudd til å bidra. Skal vi løse bemanningsutfordringene, er vi avhengige av attraktive arbeidsplasser å gå til og riktig lønn. Aller først er vi avhengige av at folk velger riktige utdanninger, og da må vi gjøre det vi kan for å sikre høy faglig kvalitet og relevant erfaring under studiene.